![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Sogdiana-300BCE.png/640px-Sogdiana-300BCE.png&w=640&q=50)
Sogdia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sogdia eller Sogdiana (gammelpersisk: Suguda-) var en sivilisasjon av iransk folk og et land/provins av akamenide-dynastiets Perserriket. Landet var listet i Behistuninnskriftene til Dareios den store som «de gode land og riker» som den vise guden Ahura Mazda hadde skapt. Denne regionen er listet rett etter Airyanem Vaejah, «hjemlandet til arierne», det vil si iranerne, i zoroastrismens bok Videvdad, noe som indikerer betydningen til denne regionen i oldtiden.[1] Landet Sogdia omfattet til tider områdene rundt Samarkand, Bukhara, Kodzjent, Pendzjikent og Shahrisabz i dagens Tadsjikistan og Usbekistan.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b9/Sogdiana-300BCE.png/640px-Sogdiana-300BCE.png)
Fellesbetegnelsen Sogdia omfatter en rekke landområder som aldri var politisk forent. De var sentrert rundt den fremste byen Samarkand og lå nord for Baktria, øst for Khoresm, og sørøst for Kangju mellom elvene Oxus (Amu-Darja) og Jaxartes (Syr-Darja), omfavnet den fruktbare elvedalen Polytimetos (Zeravsjan). Deres områder tilsvarte de moderne provinsene Samarkand og Bokhara i dagens Usbekistan foruten provinsen Sughd i dagens Tadsjikistan. I høymiddelalderen var deres byer steder som strakte seg mot innsjøen Issyk-Kul, inkludert det arkeologiske stedet Suyab, som lå langs Silkeveien.
Sogderne snakket hovedsakelig et østiransk språk som kalles sogdisk, nært beslektet med baktrisk, et annet betydelig språk i den sørlige delen av Sentral-Asia i antikken. Sogdisk ble skrevet med flere skriftspråk, men alle var avledet fra det arameiske alfabetet.