Slaget ved Fimreite
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Fimreite den 15. juni 1184 var det endelige slaget mellom kong Sverre og Magnus Erlingsson om kongsmakten i Norge. Begge gjorde krav på å bli konge i Norge og hevdet å være av kongsætt. Magnus Erlingson falt i slaget, og ifølge overleveringene også over 2 000 av hans menn. Slaget fant sted i Sogndalsfjorden ved stedet Fimreite som ligger i Sogndal kommune.
| Slaget ved Fimreite | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Borgerkrigstiden | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Sverre Sigurdsson som tronpretendent for birkebeinerne | Magnus Erlingssons kongedømme | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Sverre Sigurdsson | Magnus Erlingsson | ||||||
| Styrker | |||||||
| 14 skip med til sammen cirka 1 000 mann eller mer | 26 skip med til sammen cirka 2 000 mann eller mer | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | Få unnslapp. 2 160 er sagt å ha blitt drept. | ||||||
Slaget er beskrevet i Sverres saga.[1]
Da slaget stod, var det borgerkrigstid i Norge. Dette var en periode med konflikter som startet i 1130 og varte, riktignok inkludert flere rimelig fredelige perioder, helt til 1240. Hovedkonflikten gikk ut på at man var uenige om hvem som skulle være konge i Norge. Magnus ble konge i 1161, og etter å ha kjempet ned flere motstandere, trodde han etter seieren i slaget på Re i 1177 at kongedømmet hans var sikret. Senere samme år dukket imidlertid Sverre opp og krevde kongsnavn og tronen. Sverre hevdet å være sønn av Sigurd Munn (norsk konge 1136-1155), Magnus' fetter. Sverre tok over som leder av Birkebeinerne og tok opp kampen med Magnus. Sverre greide etterhvert å ta kontroll over Trøndelag, mens Magnus hadde mest støtte på Vestlandet. Magnus hadde også allierte i Danmark, med moren Kristins fetter kong Valdemar den store, mens Sverre hadde støttespillere i Sverige med Birger Brosa.[2][3]
Kong Sverre hadde dratt til Sogndal for å slå ned et opprør som hadde kostet to av hans sysselmenn livet. Magnus Erlingsson hadde fått nyss om at Sverre befant seg på de trakter. Etter å ha mobilisert i Bergen, og med sterk dansk støtte, dro han innover Sognefjorden med sine 26 skip for å ta et endelig oppgjør med Sverre. Kong Sverre, som kun hadde 14 skip, innså at situasjonen var ille. Men ved å oppildne sine menn og med krigslist greide han likevel å bekjempe fienden.
Sverre hadde færre menn enn Magnus, men hadde likevel fordel av at han var en svært dyktig hærfører, som tok i bruk nye og utradisjonelle metoder i krigføringen. Ifølge Sverres saga lot Magnus på tradisjonell måte skipene sine tenge (binde) sammen, mens Sverre lot sine skip fare løse.[3] Sverre selv sprang i en småbåt og dirigerte de andre skipene sine mot fiendens svake punkter. På Magnus' flanke ble skipene ryddet ett for ett, og mennene hans tok seg over til skipene innenfor. Det oppstod trengsel og panikk, folk hoppet på sjøen, og de siste skipene sank under folkemengden. Sagaen overdriver nok når den lar 2000 mann miste livet sammen med Magnus i slaget ved Fimreite, men mannefallet var stort.[2]
I slaget falt flere av Magnus' fremste menn, blant andre Orm Kongsbror.[4]
Konsekvensene av slaget var at store deler av det gamle aristokratiet ble utslettet og Sverre satte inn sine egne menn i disse maktposisjonene. Dette var med på å sikre hans stilling som konge i Norge.[2]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
