Sogndalsfjorden

Sogndalssfjorden (21 kilometer) er en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden. Den ligger i Sogndal kommune i Vestland fylke. Innerst deles Sogndalsfjorden opp i de mindre fjordarmene Eidsfjorden og Barsnesfjorden.^[1] Sogndalselvi munner ut i fjorden. Årøyelva tilfører mye ferskvann til fjorden.^[2]

Slindebirken av Thomas Fearnley, motivet er Sogndalsfjordens/Norafjordens munning mot Sognefjorden.

Sogndalsfjøra sett tvers over Sogndalsfjorden fra Kjørnes.

Loftesnesbrua på terskelen mellom Barsnesfjorden (bak) og Sogndalsfjorden (foran). Sogndal sentrum til venstre.

Fjorden er opp til 200 meter dyp og Sogndalsdalen danner en hengende dal der den munner ut i fjorden ved Sogndalsfjøra/Stedje. Fjorden har et langstrakt dyp på 100-200 meter til terskelen ved Nornes-Fimreite. Terskelen når nesten opp til overflaten og fjorden er under 1 km bred ved terskelen. Utenfor Fimreite-Slinde går det bratt ned til omkring 1000 meters dyp i hovedfjorden og Sogndalsfjorden danner en hengende dal i forhold til Sognefjorden.^[3] Utenfor Nornes kalles den også Norafjorden. Mellom Barsnesfjorden og Sogndalsfjorden er det terskel som til dels er over vannflaten i form av et nest på hver side.^[4]

Sogndalsfjorden-Barsnesfjorden danner sammen med Lustrafjorden en halvøy med fjelltopper over 1000 meter og store skogkledde lier.^[5] Kaupanger ligger på denne halvøya.

Slaget ved Fimreite sto ytterst i fjorden i 1184.

Både Sogndalselva og Årøyelva er lakseførende og laksen som vandret inn fjorden for å gå opp Årøyelva ble regnet som særlig stor.^[2][6] I Sogndalsfjorden har det vært fisket laks med kilenot og krokgarn.^[2] Det har også vært godt brislingfiske trolig på grunn av den store tilførselen av ferskvann fra de elvene innerst i fjorden. På 1800-tallet ble det drevet en del torskefiske med garn^[7] og det ble tatt en god del liten sild.^[8]

Det smale punktet ved Nornes er vanskelig å passere med båt i mørket og Fylkesbaatane satte opp en fyrlykt.^[9] Sognefjorden trafikkeres blant annet av hurtigbåt til Bergen.^[10]

Referanser

1. Sogndalsfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
2. Eggum, Terje (1997). Laks i sikte: om laksen i Sognefjorden og tilliggande elvar og om Sogn laksestyre gjennom 100 år. Leikanger: Skald. ISBN 8299291550.
3. Farestveit, Jon (1987). Sogndal: natur og landformer. [Sogndal].
4. Farestveit, Jon (1998). På tur i Indre Sogn: omtale av turruter i Sogndal, Luster, Fjærland og Årdal = Walking and hiking in the Inner Sogn area : description of walking and hiking routes in the villages of Sogndal, Luster, Fjærland and Årdal. Leikanger: Skald. ISBN 8299291577.
5. Hoprekstad, Olav (1938). Sogn: landet og folket. Bergen: Lunde.
6. https://snl.no/%c3%85r%c3%b8yelva
7. Fiskarsoga for Sogn og Fjordane. Bergen: Lunde. 1939.
8. Engesæter, Aage (1976). Sogndalsfjøra 1801–1875: trekk av den sosiale og økonomiske historia i ein strandstad. Bergen: [Forfattaren].
9. Bendiksen, M (1962). Minner fra sjømannslivet. [Hermansverk]: Sogn og Fjordane.
10. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. august 2018. Besøkt 24. januar 2018.