bestikk From Wikipedia, the free encyclopedia
Skje (eller skei) er en type bestikk som brukes når en lager, serverer og spiser mat. Skjeer består av et flatt, stangformet skaft å holde i, og et oftest ovalt, skålformet endestykke eller blad, slik at en lett kan håndtere og få i seg mat som er flytende, finfordelt eller har en løs konsistens, for eksempel supper og grøt. Skjeer brukes også til å røre, øse og strø med.
Betegnelsen skje kan også brukes om andre redskaper som likner på en spiseskje, for eksempel støpeskje, skje brukt i veving og fiskesluk som er formet som et skjeblad. Ordet stammer fra det norrøne skeið.
Skjeer som spiseredskap er svært gamle. De ble utviklet allerede i steinalderen ved at en lagde flate spiseredskap eller forlenget skaftet på en bolle eller øse. I lang tid var skjebladet rundt som på en øse, og ofte ganske flatt. Først i barokken på 1600-tallet fikk skjeene sin velkjente form med et ovalt blad.
Vanlige folk brukte skjeer som var laget av tre, for eksempel beinved (Euonymus), buksbom eller einer, eller av horn. Til gjengjeld var en skje, og en kniv, et personlig redskap, i motsetning til fellestingene på matbordet. Da det ble funnet opp billige legeringer på slutten av 1800-tallet, kunne en framstille skjeer industrielt. Det betød at alminnelige mennesker også kunne dekke bord uten at gjestene måtte ha med skjeer selv.
Hos de bedrestilte hadde en allerede lenge spist med skjeer av sølv, forgylt sølv eller gull. I en overgangsperiode da porselen var noe nytt og moderne, skulle skjeene ha skaft av dette materialet, men ellers har skjeer normalt vært laget av metall i ett stykke.
I dag finnes det skjeer i en lang rekke utforminger til vidt forskjellige formål. Ved borddekking til finere bruk er det vanlig at det som et minimum finnes egne skjeer til både suppe, dessert og kaffe eller te.
Av andre skjetyper kan nevnes små salt- og sukkerskjeer, barneskjeer, spiseskjeer, nøyaktige måleskjeer, dype iskremskjeer til å grave med, flate absintskjeer med hull, sauseskjeer og store anretningsskjeer.
Kakegafler og annet spesialbestikk kan være utformet som en mellomting mellom skje og gaffel ved at gaffelbladet er bredt og buet eller skjebladet har tagger.
Enkelte steder har det vært tradisjon at brudepar spiser bryllupsgrøt med brudeskje eller dobbeltskje.
I vestlige land blir skjeer gjerne laget av metall, som stål eller sølv. Det har også vært vanlig å skjære ut skjeer i tre eller horn, eller å støpe dem av tinn. Lette skjeer av aluminium er billige, men for myke og leder varmen for mye til at de passer til glovarm mat. I Øst-Asia har man helst benyttet skjeer av porselen. I nyere tid er engangsskjeer av plast eller andre kunststoffer kommet til.
Fra gammelt av har det blitt brukt ulike skje-betegnelser for å måle volum når en lager mat eller behandler flytende medikamenter i farmasien. Disse volumenhetene kalles:
Ett kryddermål, forkortet krm, er det samme som 1/5 teskje, det vil si 1 ml.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
