Schengen-avtalen er et internasjonalt regelverk opprettet i 1985 for å sikre indre reisefrihet mellom de deltakende landene. Samtidig styrkes landenes samarbeid om en felles yttergrense. I det samme regelverket inngår Schengenkonvensjonen fra 1995. De deltakende landene danner til sammen Schengen-området.

Det europeiske flagg Europarett
Schengen-regelverket
Utformet av
Undertegnet i
Depositarie		 Rådet
Schengen, Luxembourg
Luxembourgs regjering
Offentliggjort i
Celexnummer		 EFT L 239 2000
42000A0922
Juridisk bindende
Undertegnet
Ikrafttredelse		 ja, med direkte effekt
14. juni 1985 (Schengenavtalen)
19. juni 1990 (Schengenkonvensjonen)
26. mars 1995
1. mai 1999
Merknader
Annen lovgivning
Utgjør en del av
kompletterende lovgivning
Status: Gjeldende europarett
Thumb
Europas land og deres forhold til Schengen-reglene:
  EU-medlemmer som deltar
  EU-medlemmer som ikke deltar ennå
  EU-medlemmer med opt-out
  Deltakende stater utenfor EU
  Stater utenfor EU som faktisk deltar
  Stater utenfor EU med åpne grenser
Thumb
Monument over avtalen i Schengen, Luxembourg

Avtaleverket

Den opprinnelige Schengen-avtalen ble inngått av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i juni 1985 på skipet «Princess Marie-Astrid» på Mosel nær landsbyen Schengen i Luxembourg, ved den franske og tyske grensen.[1]

Avtalen ble 19. juni 1990 supplert med Schengen-konvensjonen, som avskaffet indre grensekontroller og innførte felles visumregler.[2] Schengen-området ble etablert 26. mars 1995. [3]

Ettersom flere EU-medlemsstater undertegnet avtalen ble det besluttet å inkorporere avtalen i EU. Avtalen ble del av europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997 og trådte i kraft i 1999. Samarbeidet omfatter 29 land. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.[4]

Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet foregår i det såkalte fellesorganet, som består av medlemslandene i EU, Europakommisjonen samt de fire assosierte Schengen-medlemmene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. [5]

Tilsluttede land

Utdypende artikkel: Schengen-området

Schengen-avtalen omfatter fra 1. april 2024 29 europeiske land. Det dreier seg om EUs medlemsland, med unntak for Irland (som har opt-out) og Kypros. Videre omfatter ordningen EØS-landene og Sveits.

Unntak

Følgende områder tilhørende medlemslandene omfattes ikke av Schengen-avtalen:

Generelt sett omfattes områder utenfor Europa ikke av Schengen-avtalen (men Kanariøyene omfattes)

Ikrafttredelse

1Tysklands flagg Tyskland26. mars 199521Slovakias flagg Slovakia21. desember 2007 1
2Nederlands flagg Nederland26. mars 199522Ungarns flagg Ungarn21. desember 2007 1
3Belgias flagg Belgia26. mars 199523Slovenias flagg Slovenia21. desember 2007 1
4Luxembourgs flagg Luxembourg26. mars 199524Maltas flagg Malta21. desember 2007 1
5Frankrikes flagg Frankrike26. mars 199525Sveits’ flagg Sveits12. desember 2008 2
6Spanias flagg Spania26. mars 199526Liechtensteins flagg Liechtenstein19. desember 2011
7Portugals flagg Portugal26. mars 199527Kroatias flagg Kroatia1. januar 2023[6]
8Italias flagg Italia26. oktober 199728Bulgarias flagg Bulgaria31. mars 2024 3
9Østerrikes flagg Østerrike1. desember 199729Romanias flagg Romania31. mars 2024 3
10Hellas’ flagg Hellas26. mars 2000Kypros’ flagg KyprosSøkerland
11Finlands flagg Finland25. mars 2001
12Islands flagg Island25. mars 2001
13Norges flagg Norge25. mars 2001
14Sveriges flagg Sverige25. mars 2001
15Danmarks flagg Danmark25. mars 2001
16Tsjekkias flagg Tsjekkia21. desember 2007 1
17Estlands flagg Estland21. desember 2007 1
18Latvias flagg Latvia21. desember 2007 1
19Litauens flagg Litauen21. desember 2007 1
20Polens flagg Polen21. desember 2007 1

1 Traktaten trådte i kraft til lands og til havs i disse ni landene på denne datoen. Ved flyplassene opphørte passkontrollen 30. mars 2008.

2 Traktaten trådte i kraft til lands i Sveits på denne datoen. Ved flyplassene opphørte passkontrollen 29. mars 2009.

3 Traktaten trådte i kraft til vanns og ved flyplassene på denne datoen. Til lands gjelder passkontrollen fortsatt.

Tilgrunnliggende prinsipper

Thumb
En Schengen-grense i nærheten av Kufstein mellom Tyskland og Østerrike: Trafikkøyen markerer stedet hvor en kontrollpost ble revet i 2000.

Før første verdenskrig kunne man reise fra Paris til Moskva uten pass.[7] Denne friheten opphørte med krigen, selv om flere lokale frisoner ble etablert. Etter Irlands uavhengighet fra Storbritannia i 1922 kunne man reise fritt mellom landene, uten pass (identitetskort eller pass trengs for flyreiser siden 1997). Mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland har det likeledes vært passfrihet siden 1952, lovfestet ved den nordiske passunionen i 1954.

Slike frisoner var likevel unntaket fra regelen. For å krysse grensene mellom land i Europa behøvde man et pass. I mange land var det også påkrevet med egne visum. Et enormt nettverk av grenseposter i Europa forårsaket forsinkelser og økte utgifter for handel og turisme.

Etter traktatens iverksettelse, ble grenseposter mellom deltagerland stengt, og ofte revet. Biltrafikken blir ikke lenger forsinket; passasjerer som reiser med bil, båt, jernbane og fly trenger ikke å identifisere seg med pass eller visum når de krysser grensene. Borgere i land utenfor EU og EØS som reiser i Schengen-området som turister og forretningsmenn, behøver et Schengen-visum som utstedes av ambassaden eller konsulatet i det Schengen-landet de ønsker å besøke først. Etterpå kan de uhindret besøke et hvilket som helst Schengen-land.

Borgere i "tredje-land", utenfor EU[8], som har oppholdstillatelse i en Schengen-stat, kan fritt oppholde seg i og reise til en annen Schengen-stat i en periode på opptil 3 måneder.[9] For lengre opphold, kreves spesiell tillatelse fra det respektive landet. Personer utenfor Schengen-området, som har en langvarig oppholdstillatelse i et medlemsland, kan, under visse omstendigheter, tildeles retten til å bosette seg i andre medlemsland.[10]

Schengen-landene samarbeider om å kontrollere og overvåke områdets ytre grenser, gjennom en avtale som kalles Schengen-grensens kodeks.[11] Artikkel 7 krever en minimum-sjekk av personer som krysser de ytre grensene, deriblant identifikasjonspapirer og reisedokumenter. Borgere fra "tredje-land", utenfor EU[8], som krysser grensene, må gjennomgå en omfattende undersøkelse, som også omfatter alle adgangskrav (dokumentasjon, visum, yrkesmessig status, hvordan de tjener til livets opphold, og mulig utestengelse av sikkerhetshensyn).

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.

Chrome
Wikiwand for Chrome
Edge
Wikiwand for Edge
Firefox
Wikiwand for Firefox