From Wikipedia, the free encyclopedia
Sadako Ogata (緒方 貞子 Ogata Sadako, opprinnelig slektsnavn Nakamura, født 16. september 1927 i Tokyo, død 22. oktober 2019 samme sted) var en japansk statsviter og diplomat. Hun var FNs høykommissær for flyktninger fra 1991 til 2000.
| Sadako Ogata | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. sep. 1927[1][2] Tokyo | ||
| Død | 22. okt. 2019[3][4][1] (92 år) Tokyo | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter, diplomat, professor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 7 oppføringer
Georgetown University Law Center
University of California, Berkeley Catlin Gabel School Universitetet i Tokyo Georgetown University Edmund A. Walsh School of Foreign Service Sacred Heart School | ||
| Ektefelle | Shijūrō Ogata | ||
| Barn | Atsushi Ogata | ||
| Nasjonalitet | Japan Keiserriket Japan (–1947) | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandørdame av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Den japanske Kulturordenen (2003) Ramon Magsaysay-prisen (1997) Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1995) Indira Gandhi-prisen (2001) Four Freedoms Award - Freedom from Want Philadelphia Liberty Medal International Rescue Committees Freedom Award (1995) Delta-prisen for global forståelse Hessischer Friedenspreis (2011) Person med spesielle fortjenester innen kultur (2001) Vennskapsordenen Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1999)[5] Danakerordenen Global Citizen Awards (2012)[6] Q126416230 (1999)[7] | ||
| Arbeidssted | International Christian University Sophia-universitetet | ||
| Fagfelt | Internasjonal politikk, hjelpearbeid | ||
Hun kom fra en diplomatfamilie og hadde en søster (som ble operasanger) og en bror.[8] Faren var karrierediplomaten Toyoichi Nakamura, som, blant annet, var japansk ambassadør til Finland.[9] Moren var datter av utenriksminister Kenkichi Yoshizawa og barnebarn av statsminister Inukai Tsuyoshi, som ble myrdet da Sadako var fire år gammel.
Ogata bodde en stund sammen med familien i San Francisco i California og Portland i Oregon, der hun begynte på skolen.[8] Familien bodde også i Guangdong, Kina, og i Hongkong.[10]
Hun startet sin høyere utdannelse ved det katolske kvinneuniversitetet Det Hellige Hjerte-universitetet (Seishin Joshi Daigaku) i Tokyo, der hun tok en bachelorgrad i engelsk litteratur.[10] Deretter fortsatte hun sine studier ved det katolske Georgetown University i USA med et Rotary-stipend.[10] I 1963 tok hun doktorgrad i statsvitenskap ved University of California, Berkeley,[11] med en avhandling om politikken bak grunnleggelsen av Manchukuo, som analyserte årsakene til den japanske invasjon av Kina og den andre kinesisk-japanske krig.
I 1960 giftet hun seg med Shijuro Ogata (1927–2014) (sønn av Taketora Ogata) som skulle bli en av direktørene i Japans bank og senere visepresident av Japans utviklingsbank. Etter bryllupet endret hun navn til Sadako Ogata. Etter at de giftet seg bodde de en stund i Osaka og London.[8] De hadde to barn: en sønn, Atsushi, og en datter, Akiko.[8]
Ogata startet deretter i 1965 som dosent ved International Christian University og fortsatte sin karriere som professor i internasjonal politikk ved det katolske Sophiauniversitetet i Tokyo.
Mellom 1978 og 1979 var Ogata spesialutsending og befullmektiget minister ved Japans delegasjon ved FN, etter at hun hadde vært minister der fra 1976 til 1978.[12]
Fra 1976 tjenestegjorde Ogata ved Japans permanente FN-misjon. I årene 1982 til 1985 var hun Japans representant i FNs menneskerettighetskommisjon.[12]
Mellom 1982 og 1985 var hun Japans representant ved FNs menneskerettighetskommisjon.[13]
Hun var FNs høykommissær for flyktninger fra 1991 til 2000.[12]
Mellom 2003 og 2012 var Ogata leder for Japans offisielle bistandsorgan JICA.[14]
Ogata ble i 2001 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[15] I 2000 ble Ogata tildelt Seouls' fredspris, og i 2010 ble hun utnevnt til storfølgesvenn av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
