Søren Kierkegaard
dansk teolog, filosof og psykolog / From Wikipedia, the free encyclopedia
Søren Aabye Kierkegaard (født 5. mai 1813 i København[6][7][8], død 11. november 1855 i København[6][7][8]) var en dansk teolog, filosof og psykolog. Kierkegaard regnes ofte som den største danske filosofen og som far til eksistensialismen. Etter Jean-Paul Sartre og den ateistiske eksistensialismen benevnes Kierkegaard ofte som hovedskikkelsen i den kristne eksistensialismen.
Søren Kierkegaard | |||
---|---|---|---|
Født | Søren Aabye Kierkegaard 5. mai 1813[1][2][3][4] København | ||
Død | 11. nov. 1855[2][5][3][4] (42 år) København | ||
Beskjeftigelse | Filosof, teolog, lyriker, skribent, romanforfatter, litteraturkritiker | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet (studieretning: teologi, akademisk grad: ph.d.) Østre Borgerdyd Gymnasium | ||
Far | Michael Pedersen Kierkegaard | ||
Søsken | Peter Christian Kierkegaard | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Ideer | Eksistensiell angst, menneskets stadier på livets vei | ||
Påvirket av | Aristoteles, Augustin av Hippo, Johann Georg Hamann, Gotthold Ephraim Lessing, Martin Luther, Friedrich von Schelling, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Jacob Peter Mynster, Christian Wolff, Immanuel Kant | ||
Påvirket hvem | Jaspers, Wittgenstein, Heidegger, Sartre, Buber, Tillich, Barth, Auden, Camus, Kafka, de Beauvoir, May, Updike, Hedenius, Adorno, Ibsen og mange flere. | ||
Signatur | |||
Det er karakteristisk at verkene fra forfatterskapets første fase er utgitt under pseudonymer, men i Efterskriften vedkjenner Kierkegaard seg sine samtlige verker. Ved hjelp av pseudonymene har han latt de teologiske, filosofiske og psykologiske temaene spille mot hverandre på en måte som har gjort ham til en av eksistensialismens fedre. Videre menes det også at pseudonymene nettopp gjorde at forståelsen av hans verker ble opp til den enkelte å ta stilling til, ettersom argumentasjonen ikke var fremført av Kierkegaard selv.
Samtidig med dette arbeidet utgav han en rekke religiøse «taler», som ble samlet i 1845 under tittelen Atten opbyggelige Taler. De ble utgitt under hans eget navn, blant annet for å vise at han først og fremst oppfattet seg selv som en religiøs og kristelig forfatter.