Martin Buber
israelsk filosof / From Wikipedia, the free encyclopedia
Martin Mordecai Halevi Buber (1878–1965) var en israelsk filosof, sionist og redaktør av østerriksk opphav.[12][13]
Martin Buber | |||
---|---|---|---|
Født | 8. feb. 1878[1][2][3][4] Wien | ||
Død | 13. juni 1965[1][2][3][4] (87 år) Jerusalem | ||
Beskjeftigelse | Filosof, eksistensialist, oversetter, pedagog, skribent, forlagsredaktør, universitetslærer, bibeloversetter, lærer, sionist, teolog, librettist | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Universitetet i Wien Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Zürich Universitetet i Leipzig | ||
Ektefelle | Paula Buber (1907–1958) | ||
Barn | Rafael Buber[5] | ||
Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Weimarrepublikken Israel Østerrike[5] Tyskland[5] | ||
Gravlagt | Har HaMenuchot[6] | ||
Medlem av | Israel Academy of Sciences and Humanities American Academy of Arts and Sciences (1961–) Bayerische Akademie der Schönen Künste Der Kraal Brit Shalom | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Israel-prisen (1958)[7]
Bialik-prisen (1961) Erasmusprisen (1963)[8] De tyske bokhandlernes fredspris (1953) (taler: Albrecht Goes)[9] Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1958) Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1953)[10] Æresdoktor ved Universitetet i Münster (1962) Æresdoktor ved universitetet i Heidelberg (1964) Honorary citizen of Jerusalem Doctor honoris causa from the University of Paris (1958)[11] | ||
Æra | Antikkens filosofi | ||
Region | Vestlig filosofi | ||
Hovedinteresser | chassidismen, kabbalah | ||
Påvirket av | Kant og Friedrich Nietzsche | ||
Signatur | |||
Buber var jødisk[12] og beskjeftiget seg særlig med chassidismen.[12] Dette er en fromhetsretning fra Øst-Europa som baserer seg på den jødiske mystikken, kabbalah, slik den utlegges hos mystikeren Israel ben Elieser, også kalt Baal Shem Tov, «Mesteren av det gode Navn». Denne tradisjonen vektlegger Guds allestedsnærvær, og i Bubers hovedverk Ich und Du (Jeg og Du) fra 1923 kommer denne innflytelsen klart frem, bl.a. i tanken om at ethvert ekte møte – møtet mellom menneske og natur, møtet mellom menneske og kunst, møtet mellom menneske og medmenneske – dypest sett er et møte med Gud. Slike eksistensielle, meningsskapende møter – "Entgegnung" – omtales av Buber som Jeg-Du forhold, mens mer trivielle relasjoner mellom mennesket og verden – "Erfahrung" – omtales som Jeg-Det forhold. Bubers verk har hatt en stor og varig betydning innen pedagogikk, psykologi, filosofi og teologi.