Ḥasidisk jødedom
religiøs retning i jødedommen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ḥasidisk jødedom, eller chasidisk jødedom,[lower-alpha 1] er en fromhetsretning innen jødedommen som oppstod på 1700-tallet i Øst-Europa i de områdene som nå er Ukraina, og som baserer seg på den jødiske mystikken, kabbala.[1]
Jødedommen |
Skrifter |
Tanákh |
( Torá · Nebiím · Ketubím ) |
medrásj · Mekhiltá |
Haggadá · siddúr |
Talmúd |
Misjná · Jerusjalmí |
Bablí · Toseftá |
Emunót vede‘ót |
Misjné Torá |
Moré nebukhím |
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá |
Me‘ám lo‘éz |
S. jesirá · Bahír · Zohar |
Gudsteneste og bønn |
Tempelet i Jerusalem |
synagoge · minján |
sjaḥarít · musáf |
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít |
Modé aní · Sjemá‘ |
torálesing |
kaddísj · ‘amidá |
aronittisk velsignelse |
‘alénu |
kiddúsj · hammosí |
b. hammazón |
habdalá |
Merkedager |
det jødiske året |
pesach · ‘omer · sjabuót |
tisj‘á beáb · seliḥót |
rosj hasjaná · kippúr |
sukkót · sjeminí ‘aséret |
simhat Torá · hanukka |
tu bisjbát · purim |
Livssyklus |
berít milá |
pidjón habbén |
zebed habbát |
bar miṣvá · bat miṣvá |
bryllup |
Rituelle yrker |
rabbiner · ḥazzán |
daján · gabbáj |
sofér · sjoḥét |
Dagligliv |
halakhá · bet din |
mat · kasjrút sjeḥitá |
mikvé · tebilá · sjabbát |
tallét · tefillín |
Kulturell inndeling |
sefardisk · askenasisk mizrahisk · jemenittisk |
italkisk · romaniotisk Beta Esrael · Bene Israel cochini · b. Menasjé |
Teologisk inndeling |
samaritansk |
karaittisk |
rabbanittisk |
ortodoks · ḥasidisk |
konservativ · reform |
rekonstruksjonistisk |
renewal · humanistisk |
Abrahamittiske rel. |
Jødedom kristendom |
islam bahá’í sikhisme |
Grunnleggeren het rabbi Israel ben Elieser (1698–1760), også kalt Baal Shem Tov, «Mesteren av det gode navn». Denne tradisjonen vektlegger Guds allestedsnærvær, samt det hjertelige, meningsbærende forhold mellom mennesker. Chassid (ḥasid) er et hebraisk ord som opprinnelig betyr «from». Baal Shem Tov la særlig vekt på å formidle en lys, optimistisk og gledesfylt gudsforståelse til sine trosfeller, som var traumatisert av en serie pogromer.[2]
Noen av de ortodokse retningene er ekstra strenge. Jødene som tilhører disse retningene, lever for seg selv i egne boligområder, de går i spesielle klesdrakter og har sine egne skoler for barn og ungdom. Mennene har gjerne langt skjegg og sidelokker langs kinnet (peyos), og de går i svarte frakker og hatter. Hodeplaggene streimel, spodik og kolpik brukes av hasidiske menn, alt etter hvilken geografisk opprinnelse de har. I mange hasidiske retninger er det en norm at gifte kvinner bærer parykk – sheitel – og/eller et hodeplagg som på annen måte dekker håret fullstendig.[3]
- Chaim Michoel Biberfeld med en streimel.
- Rabbiner ZT"L Boro Park med en spodik
- Rabbineren Moshe Leib Rabinovich med en kolpik.
- Dommer Rachel Freier bærer en sheitel, en parykk for gifte kvinner. Foto Jordan Rathkopf
Retningen legger vekt på den enkeltes religiøse erfaringer. Personlig bønn og glede over kontakten med Gud var det viktigste i jødedommen, mente de. Dette har de ḥasidiske gruppene holdt fast ved, samtidig som de er svært nøye med å følge de religiøse lovene.
En kjent folkelivsskildiring fra ḥasidisk miljø er musikalen Spelemann på taket, som tar utgangspunkt i boken Melkemannen Tevye[lower-alpha 2] av Sholem Aleichem.
Kjente personer med ḥasidisk bakgrunn er blant annet filosofen Martin Buber, forfatterne Isaac Bashevis Singer (Nobelprisen i litteratur 1978), Israel Joshua Singer og Esther Kreitman (de tre var også søsken), og fredsaktivisten Elie Wiesel (som mottok Nobels fredspris i 1986).