Kippúr er en full fastedag, og alle jøder over 12/13 års alder som har helse til det, er pålagt å faste fra solnedgang på kippúr-aftenen til det er mørkt etter selve kippúr-dagen — det vil si rundt 24 timer. I denne perioden spiser man ingen ting og man drikker ikke noe annet, enn hva som er strengt nødvendig av helsemessige årsaker.
Den mest omfangsrike skildring av oldtidens markering av Jom kippur er i Tredje Mosebok.
Bønneritualet for kippúr inneholder flere karakteristiske elementer:
En bruker tallét (bønnesjal) under kveldsgudstjenesten. Dette er den eneste kveldsgudstjenesten i hele det jødiske året at alle hovedretninger av jødedommen er enige om at dette er pålagt. Grunnen til påbudet er at alle gudstjenestene i løpet av hele kippúr er å regne som én sammenhengende gudstjeneste.
Kol nidré (arameisk for «Alle løfter» etter bønnens åpningsord; på askenasisk: Kol nidré; italiensk kol-nedarím) er en bønn om at løfter man gjorde sitt beste for å holde, men ikke greide å leve opp til, ikke må bli holdt mot en, og likeledes at løfter man ble tvunget til å avlegge (slik som, f.eks. under Den spanske inkvisisjonen) ikke må bli holdt mot en. (I askenasisk jødedom er denne bønnen endret til å gjelde det kommende året isteden.)[trenger referanse] På 1800-tallet var det krefter i vesteuropeisk jødedom som arbeidet for å fjerne denne bønnen som del av ritualet.[1][2]
En blåser i sjofár (bukkehorn) én gang på slutten av dagen for å markere at jom kippúr er over.
Under amidáen legger man blant annet til bønnen selihót.
I tillegg til de vanlige gudstjenestene har man gudstjenestene Musáf og Neilá.
En legger til Abodá-avsnittet, som forteller om gudstjenesten i Tempelet i Jerusalem på denne dagen.
En legger til en minnebønn — kalt Hasjkabá (eller Rogativa) av sefardím og Yiskor blant askenasím.
Petuchowski, Jakob J. (1968). Prayerbook Reform in Europe. New York City: World Union for Progressive Judaism. s.336, 337 (kapittel 15 beskriver nye versjoner av Kol Nidre)..
