språkene som stammer fra latin From Wikipedia, the free encyclopedia
Romanske språk er språkene som stammer fra latin. De utgjør en språkgruppe innenfor de indoeuropeiske språkene.
| Romanske språk | |||
|---|---|---|---|
| Region | Store deler av Europa, Amerika og Afrika | ||
| Antall brukere | 750 millioner | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Romansk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Galloromansk Iberoromansk Italiensk Retoromansk Sardisk | ||
| Urspråk | Latin | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | roa | ||
| ISO 639-5 Hierarki | roa ine : itc : roa | ||
| Glottolog | roma1334 | ||
Portal: Språk | |||
Da Romerriket vokste, ble folkelig latin innført i de landområdene som inngikk i riket. Språket utviklet seg imidlertid i mange forskjellige retninger, og det er disse dialektene som har blitt til dagens romanske språk.
De levende romanske språkene er:
Språkene som er nevnt i parentes blir delvis sett på som dialekter.
De romanske språk sammenfattes ofte etter lingvistiske og historiske kriterier i grupper. Grensene mellom gruppene er imidlertid flytende, siden det nesten alltid fins dialekter som formidler mellom to romanske språk, selv på tvers av gruppene.
Romanske språk snakkes over hele Vest-Europa og Sør-Amerika, samt deler av Nord-Amerika og Afrika. Det største romanske språket per. 2022 er spansk som tales 534 millioner mennesker verden over, noe som også gjør språket til verdens 4. største språk uavhengig språkgruppe.[1]
Setningene i tabellen under viser et eksempel på at en del av vokabularet er likt mellom mange av de romanske språkene og dialektene. Setningen har akkurat samme mening på alle språkene.
| Språkfamilie | Språk | Setning |
| (Norsk) | (Hun lukker alltid vinduet før middag) | |
| Latin | (Illa) Claudit semper fenestram antequam cenat. | |
| Iberoromanske språk | ||
| Portugisisk | (Ela) Fecha sempre a janela antes de jantar. | |
| Galisisk | (Ela) Pecha sempre a fiestra/xanela antes de cear. | |
| Spansk | (Ella) siempre cierra la ventana antes de cenar. | |
| Leonesisk | Eilla pecha siempres la ventana primeiru de cenare. | |
| Aragonesisk | Ella tranca/zarra siempre la finestra antis de zenar. | |
| Asturiansk | Ella pieslla siempre la ventana/feniestra primero de cenar. | |
| Katalansk | (Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar. | |
| Kantabriansk | Ella pieslla siempri la ventana enantis de cenar. | |
| Mirandesisk | Eilha cerra siempre la bentana/jinela atrás de jantar. | |
| Galloromanske språk | ||
| Fransk | Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper. | |
| Oksitansk | (Ela) Barra sempre/totjorn la fenèstra abans de sopar. | |
| Venetiansk | (Eła) Ła sara sènpre ła finestra prima de diznàr/senàr. | |
| Piemontesisk | Chila a sara sèmper la fnestra dnans ëd fé sin-a/dnans ëd siné. | |
| Normansk | lli barre tréjous la crouésie devaunt de daîner. | |
| Francoprovençalsk | (Le) Sarre toltin/tojor la fenétra avan de goutâ/dinar/sopar. | |
| Emiliano-romagnolo | (Lî) la sèra sänper la fnèstra prémma ed dsnèr. | |
| Katalansk | (Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar. | |
| Vallonsk | Ele sere todi li finiesse divant di soper. | |
| Retororomanske språk | ||
| Retoromansk | Ella clauda/serra adina la fanestra avant ch'ella tschainia. | |
| Friulisk | Jê e siere simpri il barcon prin di cenâ. | |
| Italienske språk | ||
| Italiensk | (Ella/Lei) chiude sempre la finestra prima di cenare. | |
| Korsikansk | Ella chjudi sempre u purtellu primma di cenà. | |
| Siciliansk | Idda chiudi sempri la finestra àntica di pistiari/cinari. | |
| Napolitansk-kalabresisk | Essa nzerra sempe 'a fenesta primma 'e magnà | |
| Østromanske språk | ||
| Rumensk | Ea închide întotdeauna fereastra înainte de cină. | |
| Sardisk | Issa serrat semper sa bentana antes de chenare. |
De romanske språkene kan deles inn i 3 hovedgrener: vestromansk (fransk, italiensk, katalansk, oksitansk, portugisisk og spansk), østromansk (rumensk) og sardisk. Noen vil også inkludere italiensk i den østromanske grena selv om italiensk tradisjonelt tilhører vestromansk. Et eksempel på en viktig forskjell mellom vestromansk og østromansk er et skifte mellom bokstavene L og C. Tegnene l, ll, lh og llh i vestromansk blir i noen tilfeller til c, cc, ch og cch i østromansk. Da det f.eks. heter œil på fransk og olho på portugisisk så heter det occhio på italiensk og ochi på rumensk, og velho på portugisisk heter vecchio på italiensk og vechi på rumensk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
