Republikken Kina (1912–1949)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Republikken Kina var statsdannelsen som oppstod i Kina etter Xinhairevolusjonen i 1912, da Qing-dynastiet ble styret fra makten. De styret opprinnelig over Fastlands-Kina, før det nasjonalistiske Kuomintang-partiets nederlag i den kinesiske borgerkrigen gjorde at Republikken Kinas myndigheter måtte flykte til øya Taiwan i 1949. Siden den tid har Fastlands-Kina vært styrt av Folkerepublikken Kina, mens Kuomintang beholdt makten på Taiwan der der videreførte styret sitt (se Republikken Kina (Taiwan)).
中華民國 Republikken Kina | ||||
| ||||
---|---|---|---|---|
Områder i mørkt grønt viser områder som var anerkjent som en del av Republikken Kina, mens lysegrønne områder vise områder som Republikken Kina gjorde krav på | ||||
Hovedstad | Beijing (1912–1928) Nanjing (1927–1949) Chongqing (1937–1946) | |||
Styreform | Republikk | |||
Historie | ||||
- Qing-dynastiets fall | 1912 | |||
- Folkerepublikken Kina opprettes | 1949 | |||
Republikken ble grunnlagt av Sun Yat-sen, som var dens første president i 1912. Makten gikk så over til Yuan Shikai, leder for den mektige Beiyanghæren. Song Jiaoren vant presidentvalget i desember 1912, men ble drept like etterpå. Yuan var deretter leder for den såkalte Beiyangregjeringen, før han ble tvunget til å gå av etter å ha forsøkt å gjeninnføre keiserdømmet, med seg selv som keiser. Etter Yuans død i 1916 brøt statsforvaltningen sammen og landet gikk inn i Krigsherretiden, der kontrollen ble delt mellom forskjellige militære krigsherreklikker. I 1917 forsøkte også mandsju-lojalister å gjeninnsette den siste Qing-keiseren, Puyi, noe som ytterligere svekket Beiyangregjeringen.
I 1921 dannet Sun Yat-sens nasjonalistiske Kuomintang-parti og det nystartede kommunistpartiet en rivaliserende regjering med base i Guangzhou sør i landet. I Nord-Kina kollapset økonomien i 1927–1928 etter flere år med vanstyre fra krigsherrene, og Sun Yat-sens etterfølger Chiang Kai-shek klarte med Nordekspedisjonen sin i 1928 å ta tilbake Nord-Kina fra krigsherrene. I april 1927 flyttet Chiang hovedstaden til Nanjing, og like etterpå begynte han en aggressiv utrenskningskampanje mot kommunistpartiet. Dette ble starten på den kinesiske borgerkrigen, der kommunistene og nasjonalistene kjempet om makten over Kina.
I perioden med Republikken Kina i kontroll over Fastlands-Kina gikk landet igjennom både industrialisering og modernisering, men disse årene var også preget av stadige uroligheter, og etterhvert også full krig med det japanske keiserriket. Nasjonsbyggingen måtte settes på vent etter at den andre kinesisk-japanske krig brøt ut i 1937, og etter Japans nederlag i Stillehavskrigen under andre verdenskrig fortsatte den kinesiske borgerkrigen fra 1945. I denne fasen var borgerkrigen blitt en del av Den kalde krigen, der kommunistene fikk hjelp av Sovjetunionen og nasjonalistene av USA. Nasjonalistene tapte krigen, og kommunistene proklamerte Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949. I desember samme år flyktet restene av nasjonalist-styrkene til øya Taiwan, der de fortsatte å styre under det formelle navnet Republikken Kina.