![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Chiang_Kai-shek%25EF%25BC%2588%25E8%2594%25A3%25E4%25B8%25AD%25E6%25AD%25A3%25EF%25BC%2589.jpg/640px-Chiang_Kai-shek%25EF%25BC%2588%25E8%2594%25A3%25E4%25B8%25AD%25E6%25AD%25A3%25EF%25BC%2589.jpg&w=640&q=50)
Chiang Kai-shek
kinesisk militær og politisk leder (1887–1975) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Chiang Kai-shek (1887–1975) var en kinesisk militær og politisk leder. Han ledet nasjonalistpartiet Kuomintang fra Sun Yat-sens død i 1925 til sin egen død i 1975. Chiang Kai-shek var generalissimo og leder for Republikken Kina i Fastlands-Kina i 22 år, deretter på Taiwan i 30 år.
Chiang Kai-shek | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 蔣瑞元 31. okt. 1887[1][2][3][4] ![]() Xikou (Det keiserlige Kina) | ||
Død | 5. apr. 1975[1][2][3][4]![]() Taipei (Taiwan)[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell ![]() | ||
Utdannet ved | Militærakademiet i Baoding | ||
Ektefelle | Mao Fumei (1901–1927) (avslutningsårsak: skilsmisse) Yao Yecheng (1911–1927) (avslutningsårsak: skilsmisse) Chen Jieru (1921–1927) (avslutningsårsak: skilsmisse) Song Meiling (1927–1975) (avslutningsårsak: personens død) | ||
Far | Chiang Chao-tsung | ||
Mor | Wang Caiyu | ||
Søsken | Chiang Kai-ching Chiang Jui-lien Jiang Ruiqing | ||
Barn | Chiang Ching-kuo[6] Wego Chiang (familierelasjon: adoptivsønn) | ||
Parti | Kuomintang Chinese Revolutionary Party | ||
Nasjonalitet | Republikken Kina (1912–1949) Taiwan (1949–1975) (avslutningsårsak: død) Qing-dynastiet (1887–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) | ||
Gravlagt | Cihu Mausoleum | ||
Utmerkelser | 46 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1942)[7] Den hvite løves orden Legionær av Legion of Merit Årets person i Time (1937)[8] Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1965)[9][10] Serafimerordenen Rajamitrabhornordenen Leopoldsordenen Filippinenes æreslegion De gunstige skyers orden Sølvkors av Virtuti Militari Den nasjonale æres orden Order of Blue Sky and White Sun Den kostbare tripods orden Det strålende banners orden Den strålende stjernes orden Den strålende jades orden Order of the Bath Legion of Merit Defense Distinguished Service Medal Den aztekiske ørns orden Ordenen for nasjonal grunnleggelse Den sivile fortjenstorden Boyacá-ordenen Solordenen Chiles fortjenstorden Andeskondorordenen Kristoffer Columbus' orden Frigjøreren San Martins orden Vasco Nuñez de Balboas orden Sikatuna-ordenen Sydkorsordenen Gjenfødelsesordenen Fortjenstordenen Duarte, Sanchez og Mella Quetzalordenen Rubén Darío-ordenen Isabella den katolskes orden Frigjørerens orden Order of the Republic of The Gambia Frelserens orden Den nasjonale fortjenstordenen Løveordenen (Malawi) Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Nishan-e-Pakistan | ||
Republikken Kinas president | |||
1. mars 1950–5. april 1975 | |||
Forgjenger | Li Tsung-jen (fungerende) | ||
Etterfølger | Yen Chia-kan | ||
20. mai 1948–21. januar 1949 | |||
Etterfølger | Li Tsung-jen (fungerende) | ||
Kuomintangs generaldirektør | |||
29. mars 1938–5. april 1975 | |||
Forgjenger | Hu Hanmin | ||
Etterfølger | Chiang Ching-kuo | ||
Kinas nasjonalistregjerings formann | |||
1. august 1943–20. mai 1948 | |||
Forgjenger | Lin Sen | ||
10. oktober 1928–15. desember 1931 | |||
Forgjenger | Tan Yankai | ||
Etterfølger | Lin Sen | ||
Republikken Kinas statsminister | |||
1. mars 1947–18. april 1947 | |||
Forgjenger | Soong Tse-ven | ||
Etterfølger | Zhang Qun | ||
20. november 1939–31. mai 1945 | |||
Forgjenger | Hsiang-hsi Kung | ||
Etterfølger | Soong Tse-ven | ||
9. desember 1935–1. januar 1938 | |||
Forgjenger | Wang Jingwei | ||
Etterfølger | Hsiang-hsi Kung | ||
4. desember 1930–15. desember 1931 | |||
Forgjenger | Soong Tse-ven | ||
Etterfølger | Chen Mingshu | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Chiang ledet Den nasjonale revolusjonshær og Nordekspedisjonen, i den hensikt å styrte Beiyangregjeringen og samle Kina. Chiang var en kinesisk tradisjonalist, antikommunist og mindre påvirket av opplysningsideer enn Sun Yat-sen hadde vært. I 1927 krakelerte samarbeidet mellom nasjonalistene og kommunistene og utløste den kinesiske borgerkrigen.
Chiangs regjering hadde sete i Nanjing. Da Kina ble invadert av Japan i 1937, inngikk Chiang en midlertidig våpenhvile med kommunistene og ledet en felles militær innsats mot japanerne. Den andre kinesisk-japanske krig sluttet med Japans kapitulasjon i 1945. Forsøkene på å etablere en kinesisk samlingsregjering mislyktes, og borgerkrigen brøt ut igjen. I 1949 falt Nanjing, og nasjonalistene ble tvunget til å trekke seg tilbake til Taiwan.
Chiang Kai-shek styrte Republikken Kina på Taiwan som en ettpartistat. Republikken gjorde hevd på hele Kina, men ble gradvis diplomatisk svekket. Alle planer om å invadere fastlandet ble lagt vekk i 1972. Etter at Chiang døde i 1975, ble Taiwan demokratisert og raskt økonomisk utviklet.