Republikk
statsform hvor makten er gitt til valgte individer / From Wikipedia, the free encyclopedia
Republikk[lower-alpha 1] er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne[2] og styrer i henhold til lovverket. I moderne tid er definisjonen av en republikk vanligvis begrenset til en regjering som utelukker en monark.[3][2] Statslederen er direkte eller indirekte valgt, eller utpekt på en annen måte, og kalles vanligvis president. Motsetningen til republikk er monarki hvor statslederen, kalt konge, går i arv i en bestemt familie. Den korteste definisjonen av republikk er at det ikke er et monarki. Per 2015 benytter 147 av verdens 206 selvstendige stater ordet «republikk» som en del av sitt offisielle navn.[trenger referanse]
Både moderne og eldre tiders republikker var mangeartet i ideologi og sammensetning. I antikken og i middelalderens Europa var mange stater fascinert av den romerske republikk, som viser til styreformen i byen Roma. I tiden før den romerske republikken var det konger og tiden etter keisere. Renessansens politiske tradisjon i dag er omtalt som «sivil humanisme» og tidvis tenkt som avledet direkte fra romerske republikanere som Sallustius og Tacitus, Imidlertid kunne greskinfluerte romerske forfattere som Polybios[4] og Cicero tidvis også benytte betegnelsen som en oversettelse av greske politeia, noe som kunne bety «styre» generelt, men også for særskilte styresett som ikke nøyaktig tilsvarte den romerske republikk. Republikker ble ikke likestilt med antikke demokratier som Athen, men hadde et demokratisk aspekt.
Republikker ble mer vanlig i Vesten på begynnelsen av 1800-tallet, til sist erstattet helt det eneveldige monarkiet som vanligste regjeringsform. I moderne republikker er utøvende makt legitimert både av et lovverk og ved valg. I kontrast inkluderte den franske politiske filosofen Montesquieu både demokratier (hvor folket har en andel i styringen) og aristokratiet eller oligarkiet (hvor kun en del av folket styrer) som republikanske former for styresett.[5]
Oftest er en republikk en selvstendig stat, men det finnes også delstater innenfor en stat som kalles republikker, eller har en myndighet som er beskrevet som «republikansk» i sitt vesen. Artikkel IV i den amerikanske konstitusjon «garanterer hver eneste stat i unionen en republikansk form for styresett.»[6] Tilsvarende var Sovjetunionen i lovverket beskrevet som en «føderal multinasjonal stat» bestående av 15 republikker og hvorav to av disse, Ukraina og Hviterussland, hadde egne seter i De forente nasjoner.