Polybios
From Wikipedia, the free encyclopedia
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.[1] Verket dekket perioden mellom 264 f.Kr. og 146 f.Kr. og beskrev framveksten av den romerske republikk og dens dominerende status middelhavslandene, inkludert hvordan han selv opplevde ødeleggelsen av Kartago i 146 f.Kr. Polybios' analyse av maktdelingen i det romerske senatet inspirerte Montesquieus L'Esprit des Lois, Lovenes ånd, fra 1748, og påvirket også utformingen av USAs grunnlov.[2][3]
Polybios | |||
---|---|---|---|
![]() Stele av Polybios, mulig representasjon | |||
Født | Πολύβιος, Polýbios Ca. 200 f.Kr. Megalopolis, Arkadia | ||
Død | Ca. 118 f.Kr. Hellas | ||
Beskjeftigelse | Historiker, militært personell, skribent ![]() | ||
Far | Lycortas | ||
Nasjonalitet | Greker | ||
Språk | Gresk, latin | ||
Polybios var en høyættet romanisert greker som satte seg som mål å skrive historien for sine greske landsmenn om Romerrikets framvekst til det hadde underlagt seg middelhavsområdet. Hans fokus var kampen mot Kartago, men omfattet også den romerske seier over Makedonia og Hellas. Romas framvekst førte til at middelhavsområdets politiske senter forskjøv seg fra Hellas, Makedonia og Anatolia til Roma, og ett av Polybios’ mål var å gjøre sine landsmenn kjent med den romerske verdensmakten.[4]