Demokrati
styreform der folket har direkte eller indirekte innflytelse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Vanligvis benyttes begrepet i en noe snevrere betydning, der det betegner et system som det man har i de fleste vestlige land, hvor folket stemmer inn representanter i en riksforsamling samtidig som man har visse grunnleggende rettigheter i form av ytringsfrihet, eiendomsrett, politisk frihet og likestilling.
Ordet demokrati stammer fra antikkens Hellas og kommer av gresk fra δῆμος dēmos folk, og κρατία kratía styre. Det betegnet da en styreform som stod i motsetning til aristokrati (elitestyre).
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/2019_Democracy_index.svg/320px-2019_Democracy_index.svg.png)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5a/Forms_of_government_2021.svg/640px-Forms_of_government_2021.svg.png)
Oransje - Parlamentarisk republikk.
Grønn - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system.
Gul - Presidentrepublikk med delt utøvende makt.
Blå - Presidentrepublik med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform.
Rødt - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt.
Magenta - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament.
Lilla - Absolutt monarki.
Brun - Republikk med ettpartisystem.
Olivengrønn - Militærdiktatur.
Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto».