Reichskommissariat Norwegen
nazi-tysk forvaltning av de okkuperte norske områder 1940–1945 From Wikipedia, the free encyclopedia
nazi-tysk forvaltning av de okkuperte norske områder 1940–1945 From Wikipedia, the free encyclopedia
Reichskommissariat Norwegen (RK) var det nasjonalsosialistiske Tysklands sivile forvaltningsorgan i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Dets fulle navn var Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete (Rikskommissariat for de okkuperte norske områder). Den ble styrt av rikskommissær Josef Terboven fra 24. april 1940 til han begikk selvmord 7. mai 1945. De tyske militære styrkene i Norge kapitulerte til de allierte på kommando fra den tyske generalen Franz Böhme 8. mai 1945. Kapitulasjonen av de tyske styrkene i Norge markerte slutten på Reichskommissariat.
| Rikskommissariat i Norge Reichskommissariat Norwegen Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete | |||||
| Reichskommissariat under Tyskland | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
.svg) | |||||
| Hovedstad | Oslo | ||||
| Språk | Norsk og Tysk | ||||
| Styreform | Sivil okkupasjonsforvaltning | ||||
| Rikskommissær | |||||
| - 1940-1945 | Josef Terboven | ||||
| - 1945 | Franz Böhme | ||||
| Historisk periode | andre verdenskrig | ||||
| - Josef Terboven ble innsatt som leder | 24. april 1940 | ||||
| - Den tyske kapitulasjon | 9. mai 1945 | ||||
| - Opphørte | 1945 | ||||
| Areal | |||||
| - 1945 | 323 782 km² | ||||
| Innbyggere | |||||
| - 1945 est. | 3 083 000 | ||||
| Befolkningstetthet | 9,5 /km² | ||||
| Valuta | Norsk krone (NOK) | ||||
| I dag en del av |  Norge | ||||
Høsten 1940 hadde Reichskommissariat stort sett fått sin endelige form. Organisasjonen hadde da 239 ansatte, stort sett alle tyskere.[1]
Reichskommissariatet hadde tre hovedavdelinger:
Senere ble en fjerde avdeling for teknikk og samferdsel skilt ut av næringslivavdelingen. Denne ble ledet av Willi Henne. Ved siden av hovedadministrasjonen i Oslo fantes det også lokale tjenestesteder i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Harstad, Narvik, Tromsø, Hammerfest og Kirkenes.[1]
Reichskommissariat holdt til i Stortingsbygningen i Oslo frem til februar 1945, da de flyttet til Oslo handelsgymnasiums lokaler.[2]
._Fernsprechverzeichnis_(phone_book)_Reichskommissariat_Norwegen._Photo_2017-11-30.jpg)
Forholdet mellom Reichskommissariat og Nasjonal Samling (NS) ble aldri spesielt godt. På tross av dette støttet Reichskommissariat NS økonomisk fra mai 1940.[3] Samme høst opprettet Reichskommissariat spesialavdelingen Einsatzstab Wegener – med navn etter lederen Paul Wegener – for å overvåke, finansiere og assistere Nasjonal Samling. Wegener satte sine folk i alle deler av NS-organisasjonen, og sørget også for å ettergå medlemsregisteret. Einsatzstab Wegener fant raskt ut at medlemstallene på «ca. 15 000» som Quisling hadde forelagt Hitler var oppblåste, og anslo det reelle medlemstallet til 1500.[4]
Etter statsakten i 1942 gikk lovgivende makt formelt over til Vidkun Quisling og hans statsråder. Quisling var imidlertid pålagt å følge Terbovens befalinger. Reichskommissariat fortsatte også i praksis å blande seg inn i den norske statsforvaltningens arbeid, særlig på grunn av passiv motstand mot nyordningen blant norske statstjenestemenn.[2]
Vidkun Quisling ønsket langsiktig sett at Terboven-administrasjonen skulle tilbakekalles til Tyskland, med Vidkun Quisling som eneveldig "Fører" over et selvstendig Norge som deltager av aksemaktene. Dette ble lovet av Adolf Hitler i et offentlig møte med Quisling i april 1943. Dette var første og eneste gang i historien Hitler lovet selvstendigheten til et okkupert land.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.svg)
.svg)
