Pantheon (Roma)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pantheon, Alle guders tempel, er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monumenter fra den romerske keisertidsarkitektur. Den ble trolig bygget i 120-årene av keiser Hadrian. Den norske forskeren Lise Hetland har disputert på at bygget ble reist av betong med teglsteinforskalling (opus testaceum) stemplet i årene 114, 115 og 116, og hun mener at det kan være reist under keiser Trajan, ikke keiser Hadrian som man tidligere hevdet.[4] Senere ble Pantheon utbedret av Septimius Severus ca. 200. Pantheon har inspirert en rekke senere byggverk; paviljongen i Frognerparken fra 1824 er en malt miniatyrkopi av kuppelen.
| Pantheon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Italia[1][2] | ||
| Sted | Roma | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Museum | ||
| Arkitekt | Apollodorus fra Damaskus | ||
| Stilretning | Romersk arkitektur | ||
| Etablert | 2. århundre (Julian) | ||
| Bygningsdata | |||
| Lengde | 35 meter | ||
| Bredde | 54,5 meter | ||
| Gulvareal | 2 000 kvadratmeter[3] | ||
| Kart | |||
 Pantheon 41°53′55″N 12°28′37″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
En dedikasjon oppgir Agrippa, Augustus' svigersønn som byggherre i år 27 f.Kr., men denne bygningen er helt forsvunnet, selv om en inskripsjon på fasaden fremdeles forteller at det var «Marcus Agrippa, sønn av Lucius, reiste dette i sitt tredje konsulat». I år 80 ble det ødelagt, gjenoppbygd under Domitian, ødelagt av lynnedslag i år 110, og deretter gjenoppbygd igjen. I år 609 fikk pave Bonifatius VI Pantheon som gave av den bysantinske keiser Fokas. Bygningen ble innviet som Maria-kirke 13. mai. I den anledning sørget paven for å lagre 28 vognlass med relikvier fra kristne martyrer i Pantheons katakomber, og tempelets navn var nå «Santa Maria ad Martyres». Innvielsesdagen, 13. mai 609 eller 610, ble feiret som en årlig martyrfest inntil pave Gregor III flyttet den til 1. november, hovedsakelig fordi høsten med sine velfylte matlagre er en bedre tid for bespisning av store pilegrimsflokker; men først i 835 krevde pave Gregor IV at Ludvig den fromme skulle innføre allehelgensdag i hele sitt kongerike (Frankrike, Tyskland og den nordlige delen av Spania).
I 663 fjernet den bysantinske keiser Constans II de forgylte taksteinene. Gregor III dekket taket med bly i stedet.[5] Da Bernini lagde sine snodde søyler til høyalteret i Peterskirken i 1632, lot pave Urban VIII smelte om bronsebjelker fra Pantheons forhall. At bygningen ennå står, skyldes rett og slett at den ble vigslet til kirke i 609/10. Like fullt ble den utvendige marmor-bekledningen fjernet i middelalderen.[6]
Pantheon er sammensatt av to bygningselementer, en søylefasade (forhall) med en klassisk tempelgavl av den tradisjonelle typen med arkitrav og en kuppelformet sylinder. Den siste er bygget i typisk, romersk materiale: opus testaceum (betong med teglforskalling). Ytterveggene var opprinnelig marmorkledte. Kuppelen har samme diameter som høyde (43,30 meter) og er innebygget i muren slik at bare den øverste delen er synlig utenfra. Kuppelen er den største som ble reist i romertiden overhodet. Da arkitekten Filippo Brunelleschi skulle tegne kuppelen til Firenzes domkirke mer enn tusen år senere, klatret han, skjult av nattemørket, opp på Pantheons tak for å studere bygningsteknikken,[7] og etter Firenze-domen kom Michelangelos kuppel i Peterskirken. Bak tempelgavlen er en søylebåret forhall som oppleves utadvendt.
Pantheon er en gravplass for kunstnere, maleren Rafael ligger begravd her. Over hans grav står en statue av jomfru Maria av kunstneren Lorenzetto og utstyrt med ansiktstrekkene til Rafaels forlovede, Maria Bibbiena. Også Italias konger etter 1870 ligger gravlagt her - Vittorio Emanuele II og Umberto I med sin dronning Margherita. Årsaken er det dårlige forholdet mellom stat og kirke etter Italias forening, slik at paven ikke ønsket å stille hovedkirkene til rådighet som gravsted for kongene. I stedet ble Pantheon tatt i bruk.
Inne i rotunden finner vi verdens største uarmerte betonghvelv med en diameter på 43,30 meter. Sylinderen er oppdelt i to soner, en nedre som er rikt artikulert og en strengere øvre som leder til kassettetaket i kuppelen. Totalhøyden er lik diameteren, 43,30 meter.
I den nedre sonen er det syv nisjer, en hovednisje og tre mindre på hver side av den. Opprinnelig stod det statuer av de syv planetgudene her, en i hver nisje, mens en åttende nisje rommer bronseporten fra Hadrians tid, som fremdeles tjener som inngangsdør. Hver dag klokken tolv lager solen en lyssirkel rett over inngangsdøren.
Øvre sone har tolv mellomrom mellom de falske vinduene. Dette er også et kosmisk tall og viser til de tolv tegnene i zodiaken som må ha stått her. Det meste av denne sonen er rekonstruksjoner fra det 18. århundre med grunnlag i tegninger fra renessansen.
Rommet har bare én lyskilde, nemlig et rundt lysøye (oculus), som er 9 meter i diameter, midt i kuppelen. Det kan være et solsymbol.
For at vannet som regnet førte inn i bygningen via hullet i taket skulle bli drenert bort, er gulvet svakt buet med høyeste punkt i senter.
Taket i paviljongen på Utsikten i Frognerparken i Oslo er en malt kopi av taket i Pantheon i Roma.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
