Romersk arkitektur
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Romersk arkitektur menes som oftest arkitekturen i Romerriket inntil ca. 500 e.Kr.
Antikkens romere tilpasset den ytre greske arkitekturen for deres egen hensikt og den ble såpass forskjellig fra greske bygninger at det var som å skape en ny arkitektonisk stil. De to periodene er å betrakte som en felles klassisk arkitektur. Mange av de aspektene som romerne ble påvirket av gresk arkitektur kan bli sett bruken av triclinium (flertall triclinia, en formell spisestue) i romerske villaer som et sted å spise og oppholde seg. Tilsvarende sto romerne i arv til sine etruskiske naboer som skaffet dem en kilde til kunnskap om framtidige arkitektoniske løsninger, fra konstruksjonen av rundbuer til hydraulikk og vannanlegg.
Sosiale elementer som rikdom og høy befolkningstetthet i byene tvang antikkens romere til å finne opp nye arkitektoniske løsninger. Bruken av hvelvinger og rundbuer sammen med nye bygningsmaterialer bidro til oppnå hittil ukjent suksess i konstruksjoner av imponerende bygningstrukturer for offentlig bruk. Eksempler er blant annet Romas akvedukter, Diocletianus’ bad, Caracallas bad, basilikaer, og kanskje de to mest berømte av alle romerske bygninger, Colosseum og Pantheon. Disse ble reprodusert i mindre størrelse i de fleste byer av en viss størrelse i Romerriket. En del bevarte er fortsatt nesten fullstendige, som bymurene i Lugo i Hispania Tarraconensis (nordlige Spania).
