Norsk Luthersk Misjonssamband
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Misjonssambandet, opprinnelig Det norske lutherske Kinamissionsforbund og senere Kinamisjonsforbundet, deretter Norsk Luthersk Misjonssamband (Misjonssambandet / NLM) er en frittstående kristen, luthersk misjonsorganisasjon. Med ca. 50 000 medlemmer er organisasjonen Norges største misjonsorganisasjon. Organisasjonen ble grunnlagt i 1891 for å sende misjonærer til Kina. Da organisasjonen måtte forlate Kina etter andre verdenskrig, skiftet organisasjonen navn fra Kinamisjonsforbundet til dagens navn. Misjonssambandet driver evangeliserings- og bistandsarbeid i tre verdensdeler, ofte i samarbeid med nasjonale kirker og lokale myndigheter og organisasjoner.[1]
Norsk Luthersk Misjonssambands visjon er «Verden for Kristus», og organisasjonen vektlegger særlig arbeid blant "minst nådde" folkeslag, det vil si folkegrupper med svært få eller ingen kjente kristne troende.[2]
Misjonssambandets første generalsekretær var Johannes Brandtzæg, som også var en av stifterne av organisasjonen. Etter Brandtzæg har en rekke personer vært generalsekretærer i organisasjonen. En av de mest markante var Tormod Vågen. I nyere tid har Egil Grandhagen vært den lengst sittende generalsekretæren, med sine 19 år som organisasjonens daglige leder (fra 1982 til 2001). Ola Tulluan var generalsekretær fra 2001 til 1. september 2010, da Øyvind Åsland overtok stillingen. Åsland gikk av som generalsekretær 15. mai 2022.[3] Etter en periode med Birger Helland som fungerende generalsekretær, ble det i februar 2023 kjent at Gunnar Bråthen, som på det tidspunktet var medlem av organisasjonens hovedstyre, var ansatt som ny generalsekretær fra 1. juni 2023 i et åremål på seks år.[4] Dette var første gang Misjonssambandet ansatte generalsekretær på åremål.
Misjonssambandet er i dag en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 130 utenlandsmisjonærer som er aktive i misjonsarbeid i Afrika, Asia og Sør-Amerika.[5] Først og fremst bringes evangeliet til unådde folkeslag; men Misjonssambandet har også et langsiktig fokus på hjelpearbeid innen helse, jordbruk og skole i de områdene organisasjonen er til stede. Misjonssambandet har etter hvert trukket seg mer ut av land og områder der det har blitt etablert sterke nok lokale kirker, noe som er et uttalt mål for organisasjonen.
I Norge har organisasjonen et omfattende arbeid med rundt 2 400 foreninger og forsamlinger fordelt på syv regioner. Frem til 2010 var arbeidet i Norge organisert i 16 kretser. Generalforsamlingen i Bergen i 2009 vedtok at kretsene skulle omorganiseres til syv regioner. Dette arbeidet ble fullført i 2010, og de nye regionene er: Region øst, Region sør, Region sørvest, Region vest, Region nordvest, Region Midt-Norge, og Region nord.
Misjonssambandet har mange forsamlinger og foreninger i Norge. I den senere tid har Misjonssambandet hatt et fokus på å styrke forsamlingsarbeidet i organisasjonen. Misjonssalen i Oslo, Misjonssalen Kristiansund, Tremorkirken og Salem er eksempler på forsamlinger i Misjonssambandet.
Sentralt i Misjonssambandets ungdomsarbeid er Ung Landsmøte (UL). UL har årlig blitt arrangert i Kongeparken i Ålgård siden 2008, men i 2022 var UL i Oslofjord Convention Center i Sandefjord. Misjonssambandet arrangerer også bl.a. Sommertreff for tenåringer på ulike steder i landet, og også en nasjonal misjonskonferanse under navnet Frontline. Ungdomsarbeidet i Misjonssambandet drives av en egen ungdomsorganisasjon, Misjonssambandet ung.
Alene, eller sammen med andre, driver Misjonssambandet 36 skoler fra grunnskole- til høgskolenivå[6]. Disse er blant annet Drottningborg, Kvitsund Gymnas, Tryggheim, Lundeneset vidaregåande skole, Nordborg VGS, Fjellhaug, Fjelltun, Fjellheim, Val landbruksskole, Sygna videregående skole, Vestborg vidaregåande skule og flere andre.
Misjonssambandet driver også 26 leirsteder[7], 43 barnehager[8], to nærmiljøsentra og en av Norges største gjenbrukskjeder med 35 butikker[9].
Misjonssambandet-eide Lunde Forlag AS, etablert i 1905,[10] er et av Norges største kristne forlag. Etter å ha fusjonert med Luther Forlag (etablert i 1868) i 2015[11] og Sambåndet Forlag i 2019,[12] består Lunde Forlag AS i dag av forlagene Luther, Veritas, Sambåndet og Norsk Bibel. Gjennom Norea Mediemisjon og 27 lokalradioer drives et omfattende radioarbeid. Misjonssambandet gir ut bladet Utsyn, og Misjonssambandet ung står bak nettstedet iTro.no samt barnebladet og YouTube-kanalen intro.
Nytt Liv Media i Stavanger drev med produksjon tv-sendinger, fra 1997 til 2007. Nytt Liv Media radio startet opp med sendinger i Stavanger i 1982. I 2015 ble navnet endret til Radio Sør-Vest, og i 2018 ble det til pTro etter en fusjon med Gimlekollen Radio og Radio Gnisten. I 1997 kom tanken om å starte produksjon av TV-programmer, og den første sendingen gikk på lufta via TVVest sin kanal 27. desember 1997, senere ble de sendt på NRK2. Sendingene ble avviklet 1. mai 2007 da NRK2 sa opp avtalen med de som hadde konsesjon for lokal-TV for å starte det nye digitale bakkenettet. Nytt Liv Media-TV sendte 1 time pr. uke og nådde potensielt 300.000 seere i Rogaland.
Hovedstyret i Misjonssambandet valgte å gi sin støtte til hovedpunktet i Gjønnes-utvalgets rapport om å omgjøre den daværende statskirkeordning til en «lovforankret folkekirke» i 2007, etter å ha støttet statskirkeordningen i over 100 år. Misjonssambandet uttrykte imidlertid at den så det som problematisk dersom alle døpte, uansett kristen bekjennelse, skulle få lik innflytelse over kirkens teologiske profil. Ernst Jan Halsne, daværende leder for Misjonssambandet Norge, understreket at de ikke ønsket å svekke de kristne grunnverdiene i det norske samfunnet. Videre ga han uttrykk for at statens styring ikke var hovedproblemet for dagens kirke, men at det han så på som «bibelkritisk lære har et betydelig fotfeste innen kirkens egne rekker»[13]
Den 30. november 2007 ble det kjent at organisasjonen distanserte seg klart fra Den norske kirke, etter at Kirkemøtet hadde åpnet for homofilt samlevende prester. Man uttrykte også stor forståelse for dem som meldte seg ut av Den norske kirke. Generalsekretær Ole Tulluan uttalte at vedtaket «er begrunnet i den nødssituasjon som har oppstått i kjølvannet av det vedtaket som Kirkemøtet gjorde» og slo fast at «Bibelen taler klart om homofilt samliv».
I hovedstyrets vedtak het det bl.a.:
Hovedstyret vil uttrykke stor forståelse for at et økende antall misjonsvenner føler seg hjemløse i Den norske kirke. Vi har stor forståelse for at mange nå vurderer å si opp sitt medlemskap i Den norske kirke.
Ikke få føler at Kirken har forlatt dem. De kan ikke forsvare den kursen Kirken har tatt. De føler en inderlig anklage: Om man protesterer for all verden, følger man likevel med på ferden.[14]
Generalsekretær Ola Tulluan sa etterpå at vedtaket innebar at NLM nå vil markere mer tydelig at organisasjonen er en fri og selvstendig bevegelse på luthersk grunn, men sa at det ikke var å betrakte som et brudd. Ifølge Tulluan ønsket ikke NLM å bli et nytt kirkesamfunn, ... men...
... og da generalsekretæren utdypet overfor Misjonssambandets eget nettsted utsyn.no, antydet han muligheten for å gi egne medlemmer muligheten til en formell kirkeregistrering i organisasjonen.[16] Dette ville da likevel være et skritt som etter norsk lov innebar en opprettelse av trossamfunn. Ifølge utsyn.no gav Misjonssambandets hovedstyre ingen generell oppfordring til misjonsvenner om å forlate Den norske kirke. Styret presiserte at de lokale forholdene varierer. Men styret hadde nå vedtatt å støtte dem i organisasjonen som melder seg ut.
Under generalforsamlingen i 2015 vedtok et flertall opprettelsen av et trosamfunn. Grunnen til dette var den liberale retningen Den norske kirke hadde beveget seg i, særlig gjaldt dette utviklingen i Den norske kirkes syn på likekjønnet ekteskap.[17]
