Stat-kirke-utvalget, også kalt Gjønnes-utvalget etter lederen Kåre Gjønnes, var et norsk offentlig utvalg oppnevnt i mars 2003 for å utrede forholdet mellom kirke og stat i Norge. Formålet med utvalget var å gi Stortinget et grunnlag for å avgjøre om statskirkeordningen skulle videreføres, reformeres eller avvikles. Utvalget la i januar 2006 frem utredningen NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke. Et flertall i utvalget anbefalte at statskirkeordningen skulle oppheves og at Den norske kirke i stedet skulle organiseres som en lovforankret folkekirke med styringsorganer uavhengig av staten, selvstendig bestemmelsesrett i trossaker og over egen virksomhet, inkludert utnevnelse av biskoper.[1]
Utvalgets oppgave
|
Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 14. mars 2003 som følge av at Stortinget i 2002 ba om at et slikt utvalg skulle nedsettes. Det skulle ta utgangspunkt i at Den norske kirke skal fortsette å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke, og vurdere åtte forskjellige punkt:
- Statskirkeordningen i sin helhet, som den er utformet og virker i Norge.
- Mulige eller ønskelige reformer innenfor rammen av det en med rimelighet kan karakterisere som en statskirke.
- Alternativ til statskirkeordningen og overgangsordninger ved et eventuelt opphør av statskirkeordningen.
- Finansiering av kirkelig virksomhet, herunder spørsmål knyttet til medlemsavgift, livssynsavgift, skatt og statlige/kommunale bevilgninger.
- Gravferdsforvaltningen
- Ordninger for ivaretakelse av fredede og verneverdige kirker.
- Eiendomsretten til kirker og kirkegårder, andre aktuelle eiendommer, Opplysningsvesenets fond m.v. ved et eventuelt opphør av statskirkeordningen.
- Hvilke konsekvenser foreslåtte endringer i kirkeordningen antas å ha for blant annet oppslutningen om Den norske kirke, for det åndelige liv, for kirkelig undervisning og diakoni, for vår kultur og for verdigrunnlag i vårt folk.
Hovedpunkter i utredningen
Et flertall på 18 av 20 medlemmer i stat–kirke-utvalget anbefalte at den daværende statskirkeordningen ble opphevd, og at det skulle etableres en ny kirkeordning for Den norske kirke. Av flertallet anbefalte 14 medlemmer at Den norske kirke organiseres som en lovforankret folkekirke, mens et mindretall på fire anbefalte at Den norske kirke skulle organiseres som en selvstendig folkekirke.
Som en konsekvens av forslaget om en lovforankret folkekirke, ble Grunnlovens § 2 annet ledd forelått opphevet. Et flertall på 13 medlemmer anbefalte at det burde tas inn en ny verdiparagraf i Grunnloven med en særskilt henvisning til kristne og humanistiske verdier, ett medlem anbefalte en konfesjonsuavhengig verdiparagraf som henviser til anerkjente fellesverdier eller til menneskerettighetene mens fem medlemmer mente det ikke var behov for noen ny bestemmelse i Grunnloven § 2. Ett medlem anbefalte at endringen av § 2 skulle begrenses til det som måtte følge av overgangen fra statsreligion til lovforankret folkekirke.
For flertallets foreslåtte kirkeordning, en lovforankret folkekirke, anbefalte et flertall på 15 utvalgsmedlemmer at offentlige bevilgninger skulle stå for hovedfinansieringen, med statlige tilskudd som dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader for alle kirkelige ansatte og kommunale tilskudd som dekker bygging, vedlikehold, forvaltning og drift av kirkebygg. Dette skulle kombineres med et mindre medlemsbidrag for å dekke finansieringen av menighetens øvrige virksomhet. Et mindretall anbefalte at den offentlige bevilgningen i sin helhet skulle komme fra staten mens et annet mindretall anbefalte en hovedfinansiering gjennom en medlemskontingent, supplert med offentlige tilskudd til særskilte formål.
Flertallet på 17 av 20 medlemmer anbefalte at gravferdsloven skulle endres slik at hovedprinsippet er at kommunen skulle ha ansvaret for gravferdsforvaltningen, fordi gravferd er en allmenn oppgave som bør ivaretas av det offentlige.
Utvalget la til grunn at Den norske kirke ved en endret kirkeordning, i motsetning til i den gjeldende situasjon[2], blir et eget rettssubjekt, og at kirken også sentralt kan tilføres faste eiendommer og kapital. Utvalgets flertall mente eierforhold mellom Den norske kirke sentralt og lokalt bør bygge på en videreføring av grunnprinsippet om sognenes eiendomsrett til sognekirker og lokale kirkefond.
Utvalget mente at spørsmålet om eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond ikke kan avgjøres gjennom juridiske utredninger, men må avgjøres ved en politisk beslutning i Stortinget. Flertallet på 18 av 20 medlemmer anbefalte at OVF overføres til Den norske kirke. Flertallet la til grunn at en overføring av OVF til Den norske kirke ikke gir andre tros- og livssynssamfunn noe krav på tilsvarende økonomisk kompensasjon.
Høringen
Utredningen ble sendt på bred høring med høringsfrist 1. desember 2006. Alle landets kommuner, menighetsråd, kirkelige fellesråd, bispedømmeråd, biskoper, frivillige kristelige organisasjoner, berørte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, kirkelige utdanningsinstitusjoner, andre tros- og livssynssamfunn osv. var høringsinstanser.
I høringen kom det fram at drøyt 50 % av menighetsråd/kirkelige fellesråd (745 ca. 1650) ønskte fortsatt statskirke, mens snaue 40 % vil ha lovfestet folkekirke. Flertallet i Kirkemøtet gikk inn for lovfestet folkekirke, mens mindretallet ville videreføre statskirkeordningen. Det var sterkere støtte til statskirken i lokale enn i regionale og sentrale organer i Den norske kirke. Kommunene var og sterkere tilhengere av statskirkeordningen enn menighetsråd og fellesråd. Samtidig var det bred støtte til fortsatt offentlig finansiering og flertall for at den lokale kirke fortsatt skal ha ansvar for kirkegårdene og for at kirkebyggene fortsatt bør eies av lokalkirken mens at kommunene har det økonomiske hovedansvaret. Det var og klar støtte til ønsket om demokratisering.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
