vann som faller ned på jorda fra skyer From Wikipedia, the free encyclopedia
Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate. Den har formene regn og snø samt de spesielle utgavene sludd, hagl, graupel og yr. Nedbør er en svært viktig del av vannets kretsløp, og er kilden til mesteparten av ferskvannet på Jorda. I fagkretser er det uenighet om hvorvidt kondensering som dugg eller rim skal regnes som nedbør.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Nedbørtyper omfatter type og fase av nedbør som faller fra atmosfæren til bakken. Regn oppstår etter tre ulike meteorologiske modeller: Konvektiv, stratiform og orografisk regn. Frossen form av nedbør omfatter snø, is, sludd, hagl og graupel. Precipitation intensity is determined either by rate of fall, or by visibility restriction.
Nedbør blir dannet når relativ varm og fuktig luft stiger. Når luften blir avkjølt begynner vanndamp å kondensere på kondensasjonskjerner og danner skyer. Når skydråpene har blitt store nok kan to prosesser føre til nedbør, koalesens og Bergeronprosessen.
Koalesens skjer når vanndråper kolliderer og vokser sammen til større dråper, eller når vanndråper fryser til på en iskrystall. På grunn av luftmotstanden er vanndråpene i en sky mer eller mindre stasjonære. Sammen med luftturbulens kolliderer vanndråpene og danner større dråper. Koalesensprosessen fortsetter fram til dråpene er blitt så store at luftmotstanden ikke kan holde på dem lenger og de faller ut av skyene som nedbør.
Bergeronprosessen er en prosess der underkjølte vanndråper fryser til på iskrystaller. Når disse iskrystallene vokser og blir tunge nok, vil de begynne og å falle og øke massen sin ved koalesens med andre iskrystaller og vanndråper. Denne prosessen er avhengig av temperatur, siden underkjølte dråper bare eksisterer i skyer som er under frysepunktet. På grunn av den store temperaturforskjellen mellom sky og jordoverflate, kan iskrystallene smelte og bli regn før den når bakken.
Konvektiv nedbør oppstår fra konvektive skyer, for eksempel cumulonimbus eller cumulus congestus, som byger. Siden konvektive skyer ikke har så stor horisontal utstrekning vil ikke en enkelt byge dekke et stort område, men de kan til gjengjeld ha svært kraftig intensitet. Konvektiv nedbør er vanligst i tropene. Hagl er alltid et tegn på konveksjon. På mildere bredder er konvektiv nedbør assosiert med kaldfronter (ofte bak fronten), bygelinjer og varmfronter med store mengder fukt.
Stratiform nedbør, også kjent som storskala nedbør eller frontnedbør, oppstår ved at luften sakte stiger sammen med synoptiske systemer som kaldfronter eller foran varmfronter.
Orografisk nedbør oppstår på losiden av fjell når større luftstrømmer kommer mot en fjellkjede og blir hevet opp i høyden. Lufta blir adiabatisk avkjølt og kondenserer. I områder av verden med forholdsvis vedvarende vindretning vil klimaet på vindsiden av fjellet ofte være vesentlig forskjellig fra klimaet på lesiden av fjellet. På vindsiden vil fjellene føre til orografisk nedbør, mens lesiden ofte blir liggende i en regnskygge med fønvind i tillegg. Et eksempel på denne effekten finnes sør i Norge der Vestlandet har et vesentlig våtere klima enn Østlandet.
Nedbør måles med ulike typer nedbørmålere, og angis vanligvis i millimeter (med en desimal). Tallet viser til hvor høyt vannet i flytende form vil stå over bakken om det ikke synker i jorda, renner vekk eller fordamper. En millimeter nedbør tilsvarer en liter per kvadratmeter. Nedbør som snø eller sludd smeltes til vann, før en måler mengden.
Nedbørmålinger skjer manuelt eller automatisk. For manuell måling kan en i prinsippet bruke en hvilken som helst beholder med rette vegger. Til offisielle målinger brukes ei spesiallagd oppsamlingsbøtte med en åpningsflate på 200-225 cm² (ulike modeller). Mange steder påmonteres bøtta en vindskjerm. Denne kan kompensere noe for vind som gjør at nedbøren treffer i skrå vinkel, slik at for lite nedbør samles opp. Noen nedbørmålere har en spesiell oppsamler for den tida av året da nedbøren i hovedsak kommer som snø.
Den oppsamlede nedbøren blir 1-4 ganger i døgnet helt over i målebeger, der en tydelig kan lese av mengden. På værstasjoner blir nedbøren målt til samme tid over hele verden, klokka 06 UTC og klokka 18 UTC. Noen få av disse måler også klokka 12 og 00 UTC. Nedbørstasjoner måler stort sett nedbør bare én gang i døgnet. I Norge har dette tradisjonelt skjedd klokka 8 klokketid (uansett årstid), men en går nå i økende grad over til å måle klokka 06 UTC også på disse stasjonene. Stasjoner i nettverket til Meteorologisk institutt rapporterer inn innmålt mengde enten i sanntid eller ved ukentlige samlemeldinger.
I værstatistikk brukes betegnelsen nedbørdøgn på 24 timer fram til klokka 06 UTC den oppgitte datoen. Dette betyr at nedbør som faller på dagtid, bokføres på påfølgende dato.
Automatiske nedbørmålinger skjer på ulike vis. Den vanligste er ved at ei oppsamlingsbøtte veies kontinuerlig, og at vekten konverteres til millimeter. Automatstasjoner gir dermed gjerne timesverdier av nedbør.
Snøfall er vanskelig å måle i kraftig vind, fordi opptil 80 % av snøen kan blåse forbi måleren. Norske forskere har utviklet en formel for korreksjon av vindpåvirkede målinger. Formelen gir kraftselskapene anledning til å regulere vannkraften bedre etter forventet forbruk og produksjon.[1][2]
I Norge er det mest nedbør på Vestlandet. Sør-Norge ligger midt i vestavindsbeltet, og mange av lavtrykkene som kommer inn mot Europa passerer i nærheten av Sør-Norge. Frontsystemene disse bringer med seg kommer ofte inn mot Vestlandet. I tillegg vil fjellene som deler Sør-Norge på langs føre til orografisk nedbør i vest. Fra september til januar regner det omtrent 2 av 3 dager på Vestlandet og i løpet av et år får enkelte steder over 3000 mm nedbør.
Nordover i landet er det derimot mye mindre nedbør, hovedsakelig fordi temperaturen er lavere her og luften kan ikke holde på så mye fuktighet som lenger sør. Østlandet har også mye mindre nedbør enn i vest, mest fordi fjellene som deler Sør-Norge fører til en regnskyggeeffekt på østsiden. De nordlige dalstrøkene på Østlandet er blant de tørreste områdene i landet på grunn av fjell både i vest og i nord.
Figuren til høyre viser månedsvis nedbør gjennom året.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
