Naukratis
From Wikipedia, the free encyclopedia
Naukratis (gresk: Ναύκρατις) var en antikk by i oldtidens Egypt på Kanopus-siden av Nilen, 72 km fra åpen sjø og til Alexandria, den senere hovedstaden for det greske, ptolemeiske kongedømme. Bynavnet kan løselig oversettes til «(byen som har) makt over skip» (Piemro på egyptisk, i dag Kom Gieif). Naukratis var den første og i store deler av dens tidlige historie, den eneste greske bosetning i Egypt og fungerte som en symbiotisk forbindelse for utveksling mellom egyptisk og gresk kunst og kultur.
| Naukratis | |||
|---|---|---|---|
| Ναύκρατις | |||
,_fiaschetta_in_faience_con_iscriz._augurali_in_geroglifico,_650-600_ac_ca.,_dalla_tomba_dei_vasi_greci_alla_banditaccia_01.jpg) Naukratis, gresk vase med dekorativ inskripsjon | |||
| Land |  Egypt | ||
| Høyde o.h. | -9 meter | ||
Posisjonskart   Naukratis Naukratis (Egypt) | |||
 Naukratis 30°54′00″N 30°37′00″Ø | |||
Det moderne stedet for byen har blitt et arkeologisk utgravningssted av stor betydning og kilde for ikke bare vakre kunstgjenstander som nå pryder flere museer i verden, men også et viktig kildested for noen av de tidligste greske skrifter som kjennes, frambrakt på inskripsjoner på keramikk og steintøy.
Arkeologiske bevis antyder at historien for antikkens grekere i Egypt strekker seg tilbake til minst mykensk tid og går sannsynligvis enda lengre tilbake til førgresk minorisk tid. Denne historien er utelukkende basert på handel da ingen vedvarende gresk bosetning har hittil blitt funnet fra disse kulturene
Etter at den mykensk-greske sivilisasjonen kollapset og den påfølgende greske mørketiden (ca. 1100 f.Kr. til 750 f.Kr.) kom en «renessanse» for gresk kultur som blomstret på 600-tallet f.Kr. og med den kom en fornyet kontakt med Østen og de to store elvesivilisasjonene Mesopotamia og Nilens Egypt.
De første rapporter om grekere på 600-tallets Egypt er en fortelling i Herodots Historier om joniske og kareriske pirater som på grunn av en storm ble tvunget til å gå i land på eller i nærheten av Nildeltaet. Dette knyttes til forfatningen av farao Psammetikus I da 26. egyptiske dynasti ble veltet og i desperasjon søkte farao råd hos Letos orakel i Buto i Egypt, som kryptisk rådet ham til få hjelp av «bronsemenn» som ville «komme fra sjøen». Inspirert av bronserustningene til de skipbrudne piratene tilbød farao dem belønning til gjengjeld for deres støtte i hans militærkampanje for å ta tilbake makten. Ved suksessen av denne bestrebelsen holdt han sitt ord og skjenket leiesoldatene to andeler jord[1], «leirer» (στρατόπεδα) på begge sider av pelusiske delen av Nilen.[2]
Litterære kilder
I 570 f.Kr. ledet farao Apries etterkommerne av denne leiesoldathæren som besto av rundt 30 000 mann mot en tidligere general ved navn Amasis som hadde gjort opprør. Til tross for at de kjempet tappert led de nederlag og generalen ble ny farao som Amasis II. Den nye farao avviklet «leirene» og flyttet de greske soldatene til Memfis i Egypt hvor deres ny oppgave var «å vokte ham mot innfødte egyptere».[3]
I henhold til Herodots var «Amasis partisk til grekerne og blant de gunster som han skjenket dem var at han ga dem byen Naukratis slik at de som ville kunne bosette seg i Egypt». Merk at han benytter betegnelsen «ga dem byen», noe som synes å indikere at det eksisterte en by på stedet før grekerne slo seg ned. Denne gamle byen, eller kanskje mer sannsynlig en bosetning, var uten tvil liten og bebodd av en blanding av innfødte egyptere, grekere og mulig også fønikere. Således synes det som om den byen som ble gitt til grekerne i et charter må ha skjedde i de første årene etter 570 f.Kr.[4]
Amasis omgjorde faktisk Naukratis til en betydelig handelshavn og en kommersiell forbindelse mot vest og nord. Dette skjedde sannsynligvis for å konsentrere grekernes aktiviteter på et sted under hans kontroll. Stedet ble ikke til en bosetning og en form for koloni under en bestemt stat, men var en delvis uavhengig markedsplass tilsvarende Al Mina (stedets navn i antikken er uklart) i Syria, den største handelshavnen i nordlige Syria.
I henhold til Herodotos var helligdommen kjent som Hellenion et felles foretakende som ble finansiert av ni østlige greske byer:
Arkeologiske kilder
Stedet ble gjenoppdaget av den engelske arkeologen William Flinders Petrie som gravde her i 1884–1885. Han ble etterfulgt av Ernest Arthur Gardner, og deretter av David George Hogarth i 1899 og 1903.
Det arkeologiske fokuset omfattet to områder i de nordlige og sørlige områdene. Funn lengst sør var et stort egyptisk lagerbygning eller skattkammer (merket A på skissen til høyre, opprinnelig identifisert av Petrie som «store temenos») og rett nord for dette et gresk tempel for Afrodite i murstein, grovt regnet på rundt 14 ganger 8 meter (underlig nok ikke nevnt i Herodotos' liste). Rett øst for tempelet ble det avdekket en liten fabrikk for skarabér i glassert steintøy.[6]
I den nordlige seksjonen ble det funnet flere tempelruiner (på skissen merket som E: tempel for Hera, F: tempel for Apollon, og G: tempel for Dioskurene), inkludert det som kan være det Hellenion som Herodots nevner, oppdaget av Hogarth i 1899 (rett øst for F). «Intet av keramikken funnet her trenger å ha kommet tidligere enn regimet til Amasis, slik at det kan ha vært Hellenion som ble grunnlagt her som resultatet av hans reorganisering av Naukratis’ status, mens de uavhengige helligdommer... er av tidligere dato enn byen.»[7]
I nyere tid har de amerikanske arkeologene W. Coulson og A. Leonard dannet det såkalte «Naukratis-prosjektet»[8] i 1977 som utførte undersøkelser fra 1977 til 1978 og ytterligere undersøkelser og utgravninger sør for stedet mellom 1980 og 1982 (ved støtte fra American Research Center in Egypt). Beklageligvis fant de seksjoner fra den opprinnelige nordlige helligdommen nedsunket under innsjøen som ble dannet ved at vannet steg og er løst regnet rundt 15 meter dypt.[9] Denne delen av stedet under vann har gjort videre arbeid og undersøkelser svært vanskelig, om enn ikke umulig.
Deres bedømmelse av den tilnærming og metoder som deres forgjengere benyttet var mindre enn komplementært. «Beklageligvis, mye av vektlegging fra de tidligere utgravningene var på disse religiøse strukturene på bekostning av kommersielle kvarterer og bosteder. Følgelig er vår kunnskap om den merkantile karakteren av oldtidens Naukratis, det svært tidlige aspektet av dets tidlige historie som gjorde det spesielt, har lidd meget. Videre, de senere historiske sekvenser, slik som den hellenistiske og romerske perioden, har blitt bortimot totalt ignorert.»[10]
Også nedslående var ødeleggelsen på stedet som var blitt påført av den lokale befolkningen. «Allerede i Petries dager var bortimot en tredje av halvmile til kvartmile av stedet Naukratis blitt gravet bort av lokale bønder for bruk som høyfosfatgjødsel (sebakh) på markene.» og «I de mellomliggende 100 årene eller så har sebakhin blitt fullstendig ødelagt på denne østlige delen av stedet.»[11]
Barrieren av høyvann gjorde det umulig å finne noe som var eldre enn fra Ptolemeerdynastiet. De er enig med Hogarth om at «den store temenos» til Petrie egentlig er en egyptisk bygning og at hele den sørlige seksjonen av byen faktisk synes å være ikke-gresk.[12]
Samlet har mesteparten av funnene vært vaser, noen hele, det meste fragmentert, brukt for å avgi løfter i templene, men også steinstatuetter og skarabésegler. Disse er fordelt rundt til museer og samlinger rundt om i verden, det tidligste materialet er fraktet til Storbritannia (hovedsakelig i British Museum) og senere til gresk-romerske museum i Alexandria.
Egypterne leverte hovedsakelig korn til grekerne, men også lerret og papyrus mens grekerne solgte hovedsakelig sølv, men også noe tømmer, olivenolje og vin.[13] Naukratis, og de tilknyttede greske «festningene» på Nildeltaet, slik det er vist ved nedtegnelser gitt overfor, ble en kilde til leiesoldater for faraoene i Sais (som var det greske navnet for byen egypterne kalte Zau). Disse leiesoldatene, hoplitter, hadde overlegen rustning og taktikk, og hadde også verdifull kunnskap om sjøfart og navigering.
Naukratis ble snart en inngående kilde for inspirasjon for grekerne ved at de kom i kontakt med egyptisk arkitektur og et ferdighetsnivå for skulpturer som de selv hadde tapt siden bronsealderen. Egyptiske kunstgjenstander begynte snart å flyte langs de greske handelsrutene og tilbake til hjemmene og verkstedene i den jonisk-greske verden, og via Egina, til de enkelte bystatene på det greske fastlandet. Selv om gresk kunst og ideer i sin tur gikk den andre vegen, var gresk påvirkning av den meget fremmedfiendtlige egyptiske kulturen ganske minimal[14]
Selv om Herodotos hevdet at geometri (γεωμετρία) først ble kjent i Egypt og deretter overført til Hellas[15] mener de fleste forskere i dag at det grekerne lærte heller var «utspørringsteknikker» og at det neppe fortjener betegnelsen «geometri», i betydningen rent intellektuell matematisk praksis. Faktisk var grekere som Tales fra Milet allerede dyktige i geometri før de reiste til Egypt, og det er sannsynlig at Herodots antok at siden den egyptiske γεωμετρία var eldre, måtte grekerne ha fått sin kunnskap derfra.[16]
I form av vår moderne forståelse av grekerne og spesielt i den tidlige bruken av deres begynnende greske alfabet kan funnene i Naukratis vise seg å bli grunnleggende. «Inskripsjonene på keramikken har utlevert hva som Ernest Gardner betrakter, tilsynelatende på solid grunn, til å være de eldste joniske inskripsjoner, også ditto noen inskripsjoner med alfabet fra Korint, Milos og Lesbos».[17] Av spesiell interesse er flere eksempler på en evolusjonær variasjon fra det opprinnelige fønikiske alfabetet. Mye av det har blitt lært av å sammenligne disse alfabetene med de former som de antok et århundre senere, former som var bestemt for å bli alminnelige over hele den hellenistiske verden.[18]
Naukratis var ikke bare den første greske bosetningen i Egypt, men også Egypts viktigste havn i antikken inntil Alexandria vokste fram og inntil endringene av Nilens elveløp førte til at Naukratis mistet sin betydning.
- Herodot forteller oss at de prostituerte i Naukratis var «spesielt fristende» og knytter det til historien om Charaxus (Kharaxus), bror av poeten Sapfo, som reiste til Naukratis for å kjøpe fri (for en «stor sum») kvinnen Rhodopis, en fortryllende vakker trakisk slave og kurtisane. Etter å fått sin frihet etablerte hun et hus med kvinner av dårlig rykte, bygget opp en driftig forretning og skaffet seg en liten formue. Som uttrykk for sin takknemlighet overfor gudene bestilte hun en kostbar offergave som til slutt ble satt opp i Delfi og fortsatt kunne sees i byen i Herodots samtid.[19] Fortellingen om Rhodopis betraktes som en form for omvendt Askepott-fortelling.
- En athensk kopp som er funnet på et av kultstedene har en inskripsjon fra en troende som har navnet «Herodot». Koppen har blitt datert til tiden da den store historikeren er kjent for å ha vært der og besøkt stedet.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
