![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Eine-Seite-aus-dem-Zhuangzi.jpg/640px-Eine-Seite-aus-dem-Zhuangzi.jpg&w=640&q=50)
Zhuangzi (bok)
Taoistisk bok / From Wikipedia, the free encyclopedia
Zhuangzi (eller Chuang-tzu) er en klassiker innenfor taoismen.[1] Den tilskrives filosofen Zhuangzi (ca 365-290 f.Kr.), og har sitt navn etter ham. Her utvikles den taoistiske mystikk videre enn i det primære taostiske verk Daodejing (Tao Te Ching) av Laozi. Boken er også kjent under tittelen Nan Hua Zhen Jing (Den sanne bok om det sørlige blomstringsland).
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Eine-Seite-aus-dem-Zhuangzi.jpg/640px-Eine-Seite-aus-dem-Zhuangzi.jpg)
Det er imidlertid bare de første syv kapitler av verket som forskere regner at helt sikkert stammer fra Zhuangzi. De øvrige kapitler synes å være yngre og stammer sannsynligvis fra Zhuangzis disipler eller tilhengere av den filosofiske skoleretning som han la grunnlaget for.[2] Den tekstversjon som er overlevert til moderne tid, stammer fra Guo Xiangs tid, det fjerde århundre. Han har omarbeidet, forkortet, kommentert og tilføyd ting til verket.
Boken er tredelt:
- De indre kapitler (1-7)
- De ytre kapitler (8-12)
- Blandede skrifter(13-33).
Verkets språkføring peker mot Sør-Kina. I motsetning til Laozi kler Zhuangzi sine meninger og erkjennelser i kunsfullt formulerte lignelser, korte avhandlinger om filosofiske problemer og anekdotepregede dialoger og fortellinger. Den formelle tekstutforming er en for datiden krevende innholdsmessig og stilistisk kompleksitet og preget av poetiske kunstgrep.
Zhuangzi lar det komme frem en skarp og poengtert kritikk av konfucianismen. Det skjer for eksempel i skildringen av humørtfylte møter mellom Konfucius og Laozi, der konfuciansk overdreven konvensjonalisme og seremoniell blottlegges. Verkets sivilisasjons- og kulturkritikk ble til et vesentlig element i kinesisk åndsliv, ved at den vektla en personlig tilbaketrekning fra samfunnslivet og inn i den idylliske natur.[2]
Den mest kjente lignelsen i Zhuangzi er den såkalte sommerfugldrømmen:
- «En gang drømte Zhuang Zhou, og ble en flagrende sommerfugl... Den visste ikke noe om Zhuang Zhou. Da han plutselig våknet, var Zhuang Zhou fullt og helt tilstede. Men nå vet man ikke om en Zhuang Zhou blir til en sommerfugl i drømme, eller om en sommerfugl blir til en Zhuang Zhou. Dersom det finnes en Zhuang Zhou og en sommerfugl, da må det være en forskjell mellom dem. Dette kaller man for tingenes forvandling.»
Til forskjell fra Daodejing avviser Zhuangzi det politiske. Zhuangzis grunnholdning er den mystiske enhet mellom Tao og alle ting, og den derav følgende holdning om alle tings iboende tilstrekkelighet.
Forbindelsen til den taoistiske tradisjon ligger bildet av Den hellige, Zhenren, et begrep som også preger Daodejing. Den/det hellige beskrives i verket som fullkommen fysisk og åndelig frihet. Denne frihet består i enheten med universet som den gjennomstrømmer. Den er ikke bundet av noen normer og er fri fra politiske, moraliske, metafysiske eller samfunnsmessige bekymringer. I sin frie ånd besitter Zhenren en fylde som gir den makt og en kosmisk dimensjon (slik rir den på vind og skyer, ilden kan ikke skade den). Men den hersker ikke, som Den Hellige i Daodejing.