From Wikipedia, the free encyclopedia
Zhuangzi (kinesisk: 庄子, pinyin: Zhuāngzǐ, Wade-Giles: Chuang-tzu, født ca. 365 f.Kr. i staten Song i oldstidens Kina, død 290 f.Kr.), dvs. Mester Zhuang var en taoistisk filosof og forfatter. Hans opprinnelige personlige navn var Zhuang Zhou. Hans hovedverk omtales ofte med hans eget navn, Zhuangzi.
Biografiske data om Zhuangzis er få og kanskje ikke pålitelige. Det meste har man fra Sima Qians historieverk Shiji. Ifølge den hjemmehørte Zhuangzi en lang tid i byen Zi Yuan, som lå under byen Meng. (Dette svarer til Shangqiu i dagens Henan, men var lenge del av Shandong.) I lang tid avslo han å ta imot de embeder han ble tilbudt. Som en følge av det, led hans familie tidvis under stor armod. Zhuangzi pleide kontakt med en rekke andre filosofer og filosofiske skoler. Han skal ha vært en elev av Tian Zi Fang, som i sin tur hadde vært en av Konfucius' disipler. Og det finnes også noen konfucianske trekk i hans skrifter på enkelte steder, som når han f.eks. omtaler Vår- og høstannalene.
Zhuangzis hovedverk var Zhuangzi. Den gjelder, etter Laozis Daodejing (Tao Te Ching), som taoismens annet hovedverk. Her utvikles den taoistiske mystikk ytterligere.
Det er imidlertid bare de første syv kapitler av verket som forskere regner at helt sikkert stammer fra Zhuangzi. De øvrige kapitler synes å være yngre og stammer sannsynligvis fra Zhuangzis disipler eller tilhengere av den filosofiske skoleretning som han la grunnlaget for. Den tekstversjon som er overlevert til moderne tid, stammer fra Guo Xiangs tid, det fjerde århundre. Han har omarbeidet, forkortet, kommentert og tilføyd ting til verket.
Boken er tredelt:
Verkets språkføring peker mot Sør-Kina. I motsetning til Laozi kler Zhuangzi sine meninger og erkjennelser i kunstfullt formulerte lignelser, korte avhandlinger om filosofiske problemer og anekdotepregede dialoger og fortellinger. Den formelle tekstutforming er en for datiden krevende innholdsmessig og stilistisk kompleksitet og preget av poetiske kunstgrep.
Zhuangzi lar det komme frem en skarp og poengtert kritikk av konfucianismen. Det skjer for eksempel i skildringen av humørtfylte møter mellom Konfucius og Laozi, der konfuciansk overdreven konvensjonalisme og seremoniell blottlegges. Verkets sivilisasjons- og kulturkritikk ble til et vesentlig element i kinesisk åndsliv, ved at den priste og mante til etterfølgelse den personlige tilbaketrekning fra verden og inn i den idylliske natur.
Den mest kjente lignelsen i Zhuangzi er den såkalte sommerfugldrømmen:
Til forskjell fra Daodejing avviser Zhuangzi det politiske. Zhuangzis grunnholdning er den mystiske enhet mellom Tao og alle ting, og den derav følgende holdning om alle tings iboende tilstrekkelighet.
Forbindelsen til den taoistiske tradisjon ligger bildet av Den hellige, Zhenren, et begrep som også preger Daodejing. Den/det hellige beskrives i verket som fullkommen fysisk og åndelig frihet. Denne frihet består i enheten med universet som den gjennomstrømmer. Den er ikke bundet av noen normer og er fri fra politiske, moralske, metafysiske eller samfunnsmessige bekymringer. I sin frie ånd besitter Zhenren en fylde som gir den makt og en kosmisk dimensjon (slik rir den på vind og skyer, ilden kan ikke skade den). Men den hersker ikke, som Den Hellige i Daodejing.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
