From Wikipedia, the free encyclopedia
Nadia Juliette Boulanger (1887–1979) var en fransk komponist, pianist, dirigent, musikkteoretiker og musikkpedagog.
Nadia Boulanger Juliette Nadia Boulanger | |||
---|---|---|---|
Født | Juliette Nadia Boulanger 16. sep. 1887[1][2][3][4] 9. arrondissement i Paris (Paris)[5] Paris[4] | ||
Død | 22. okt. 1979[1][2][3][4] (92 år) 9. arrondissement i Paris[5][4] | ||
Beskjeftigelse | Pianist, organist, dirigent, komponist, musikkforsker, pedagog, musikkpedagog, musikkteoretiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
Far | Ernest Boulanger | ||
Søsken | Lili Boulanger | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre[6] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences (1962–) Polens komponistforbund (æresmedlem) | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Prix de Rome (1908)
Storoffiser av Æreslegionen (1977–) Howland Memorial Prize (1962) Den hellige Carls orden Kroneordenen Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres | ||
Periode | klassisk musikk | ||
Sjangre/ former | Klassisk musikk | ||
Instrument | Orgel | ||
IMDB | IMDb | ||
Nadia Boulangers far, komponisten, dirigenten og sanglæreren Ernest Boulanger (1815–1900), ga henne orgel- og komposisjonsundervisning fra hun var i niårsalderen. Allerede fra 1903 var hun stedfortredende organist for Gabriel Fauré i Eglise de la Madeleine. Som sekstenåring i 1904 vant hun sine første priser i orgelspill, akkompagnement og komposisjon, og i året 1908 vant hun andrepris i komposisjon i det store Prix de Rome.
Pianisten Raoul Pugno (1852–1914) hjalp Nadia Boulanger fram, og under hennes ledelse oppførte han hennes rapsodi for piano og orkester. De komponerte også i fellesskap en rekke verk, som sangsyklusen Heures claires. Etter hans død komponerte Nadia Boulanger lite og egnet seg mer til pedagogikk, orkesterledelse og formidling av søsteren Lilis musikk, som Nadia regnet som mye bedre enn sin egen.
Nadia Boulanger, som likte å bli titulert «Mademoiselle», debuterte som dirigent rundt 1912. Hun var den første kvinne som dirigerte en rekke større symfoniorkestre, New York Philharmonic, Boston Symphony Orchestra, Philadelphia Orchestra, Hallé Orchestra i Manchester og BBC Symphony Orchestra. Som dirigent var hun særlig kjent for sine oppsetninger av moderne verk og tidligmusikk.
Under andre verdenskrig var hun lærer i USA. Da hun vendte tilbake i 1946 fikk hun et professorat ved Conservatoire National, hvor hun underviste til sin død. Hennes kanskje viktigste rolle var som leder ved det amerikanske konservatorium i Fontainebleau, et åpent, engelskspråklig sommerakademi av internasjonalt format.
Nadia Boulangers bosted i Paris var en møteplass for det franske musikkliv. I det såkalte Boulangerie fant man blant annet Aaron Copland, Maurice Ravel, Arthur Honegger, Leonard Bernstein og Thea Musgrave, som hun gav undervisning i harmonilære, komposisjon, kontrapunkt, musikkanalyse og instrumentering. Leiligheten i Rue Ballu rommet et Mutin-Cavaillé-orgel.
Hun er gravlagt på Cimetière de Montmartre.
Boulangers mest kjente verk er operaen La Ville Morte. Hun skrev tallrike sanger og kammermusikalske verk, og en rapsodi for piano og orkester. Musikken hennes er rik på kromatikk, men er likevel tonal.
Hun var svært påvirket av Claude Debussy og var en stor tilhenger av Igor Stravinskij. Premiéren på Stravinskijs kammerkonsert Konsert i Ess-dur (Dumbarton Oaks) i 1938 i Washington, D.C. ble ledet av Boulanger.
Boulanger var en av de mest etterspurte komposisjonslærerne på 1900-tallet. Verken Boulanger selv eller hennes assistent og venn Annette Dieudonné holdt oversikt på hvem som studerte hos Boulanger, og det er dessuten nesten umulig å vite nøyaktig hva den enkelte ble undervist i. Alt i alt regner man med at hun underviste et svært stort antall musikere fra Europa, Australia og Canada, og 600 amerikanske musikere.
Sanger og kammermusikk: Fünf Mélodies (1909), Les Heures Claires (1909), Sieben Mélodies (1922) for mezzosopran og klaver; Vers la vie nouvelle for klaver (1916); Tre stykker for cello og klaver (1913). Melinda Paulsen mezzosopran, Angela Gassenhuber klaver, Friedemann Kupsa cello. TROUBADISC TRO-CD 01407
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.