![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/%25D0%259B%25D0%25B8%25D1%2581%25D0%25B5%25D0%25BD%25D0%25BA%25D0%25BE_%25D0%259C%25D0%25B8%25D0%25BA%25D0%25BE%25D0%25BB%25D0%25B0_%2528cropped%2529.jpg/640px-%25D0%259B%25D0%25B8%25D1%2581%25D0%25B5%25D0%25BD%25D0%25BA%25D0%25BE_%25D0%259C%25D0%25B8%25D0%25BA%25D0%25BE%25D0%25BB%25D0%25B0_%2528cropped%2529.jpg&w=640&q=50)
Mykola Lysenko
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mykola Vitalijovytsj Lysenko (ukrainsk: Микола Віталійович Лисенко, født 22. mars 1842 i Hrynky, død 6. november 1912 i Kyiv)[15] var en ukrainsk dirigent, komponisk og pianist.
Mykola Lysenko | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. mars 1842[1][2][3][4]![]() Hrynky (Kremenchug Uyezd, Guvernementet Poltava, Det russiske keiserdømmet)[5][6][3] | ||
Død | 6. nov. 1912[1][3][4][7]![]() Kyiv[8] | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, klassisk komponist, pianist, musikkpedagog, etnomusikolog, komponist ![]() | ||
Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig (1866–1868)[6][5][9] Universitetet i Kyiv (1861–1864)[10][6][9] Universitetet i Kharkiv (1860–1861)[3][6] | ||
Ektefelle | Olha Antonivna Lypska | ||
Far | Lysenko Vitaly | ||
Søsken | Sofiia Starytska Andrew Lyssenko | ||
Barn | Ostap Lysenko[11] Katerîna Masleannîkova Mariana Lîsenko Halyna Lysenko-Shylo | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Baikowe-gravlunden[12] | ||
Medlem av | Ukrainian Club[13] | ||
Periode | Romantisk musikk,[14] musikalsk nasjonalisme | ||
Musikalsk karriere | |||
Pseudonym | Боян | ||
Sjanger | Opera,[14] folkemusikk,[14] akkompagnert sang,[14] symfonisk musikk[14] | ||
Instrument | Piano,[14] pipeorgel | ||
Aktive år | 1869– | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
Bønn for Ukraina, Taras Bulba, Natalka Poltavka, Nocturne, Koza-Dereza | |||
Mykola Lysenko anses å være far til all moderne ukrainsk klassisk musikk. Hans produktive livsverk la grunnlaget for videre utvikling og utvidelse av ukrainsk musikkultur.[16]
Han er ofte sett på som en grunnlegger av nasjonal musikktradisjon gjennom nasjonal vekkelse som Grieg i Norge, Dvořák i Tsjekkia, Jean Sibelius i Finland, Elgar og Delius i England og Albeniz i Spania.[trenger referanse]
Han hadde stor betydning for grupper av ukrainske komponister, inkludert Stetsenko, Stepovyj, Kosjyts og Ljudkevytsj.[17] En samling av Lysenkos verk i 22 bind ble utgitt i Kyiv i 1950–59.