Morten Emil Adler Wagle (født 9. januar 1865, død 30. august 1941) var en norsk arkitekt og bridgepioner. Han var sønn av snekkermester Carl Loven Wagle, bror til byggmester Lorentz Christian Wagle (1850–1918)[4], onkel til bridgeskribenten Erling Wagle og grandonkel til biskop Finn Wagle.
Quick Facts Født, Død ...
Close
Wagle var elev ved Kristiania tekniske skole i 1880–84.[5] Han etablerte seg som arkitekt i Kristiania i 1897. Wagle tegnet for en stor del boligbygg — både villaer og bygårder — ofte i nybarokk eller jugendstil, med innslag av nyklassisisme i de senere byggene. Hans hovedverk blant boliggårder er det såkalte Waglekomplekset, som opptar hele kvartalet mellom Kirkeveien, Suhms gate, Jacob Aalls gate og Åsaveien i Oslo.
Wagle hadde også oppdrag i Drammen, der han stod for oppførelsen av Harmonien og Børresen skole (opprinnelig et hjem for foreldreløse barn).
Wagle vant i 1928 den første av Aftenpostens årlige bridgeturneringer, regnet som en forløper til NM i bridge. Han var aktiv som bridgelærer og foredragsholder, og var en av stifterne av Norsk Bridgeforbund. Han gav ut en bridgebok[6] i 1934 og hadde fast bridgespalte i Dagbladet inntil nevøen Erling overtok.[7]
(I Oslo med mindre annet er nevnt.)
- Ombygging av IOGT-huset, Keysers gate 1 (1898)[8][9]
- Villa i Frognerveien 53 (1899)
- Monumentalbygget Harmonien, Øvre Storgate 10, Drammen (ca. 1900)[10]
- Schibyegården, Østerdalsgata 4–6 (1901)[11]
- Frittstående bygård, Tidemands gate 3 (1901–03)[12]
- Leiegård i Bogstadveien 13 (1902)[13][14]
- Bygninger for Erik Børresens stiftelse, i dag Børresen skole, Hauges gate 100, Drammen (1898–1903)[15][16]
- Waglekomplekset = alle gårder i kvartalet Kirkeveien 77–79, Jacob Aalls gate 44–46, Åsaveien 15–17 og Suhms gate 16 (1901–04)[11]
- Murvilla, Gyldenløves gate 41 (1909; tilbygget ved Arnstein Arneberg i 1917)[17][18]
- Murvilla, Eckersbergs gate 22 (1910)[11][19]
- Murvilla, Tidemands gate 23 (1911)[11][20]
- Bankbygg for Stjørdalens Sparebank, Stjørdalshalsen (1911)
- Påbygg på Oscars gate 25 (1913)[21]
- Frittliggende leiegårder, Gyldenløves gate 31, 33, 35 og 37 (1912–16)[11][22][23]
- Leiegård, Suhms gate 3 (1914)[24]
- Hotell Rose, villaleiegård, Drammensveien 97 (1923; senere varierende bruk)[25][26]
- Trevilla, Prinsessealleen 9 (1923)[11]
- Leiegårder, Hjørungavåggata 1 og 3 (1930 og 1927)[27][28][29]
Keysers gate 1 (ombygget 1898–99)
Frognerveien 53 (1899) ble oppført som villa og har vært brukt som moské og barnehage.
Østerdalsgata 6 (1901)
Tidemands gate 3 (1901–03)
Bogstadveien 13 (1902)
Jacob Aalls gate 44 (1902–03), en del av Waglekomplekset
Gyldenløves gate 41 (1910)
Eckersbergs gate 22 (1910)
Gyldenløves gate 31 (1912–16)
Gyldenløves gate 33 (1912–16)
Gyldenløves gate 35 (1912–16)
Gyldenløves gate 37 (1912–16)
Drammensveien 97 (1923)
Hjørungavåggata 3 (1927)
Hjørungavåggata 1 (1930)
(no) «Keysers gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) «Tidemands gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) «Bogstadveien 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. Kulturminnesøk daterer gården til 1905 uten å oppgi arkitekt.
(no) «Tidemands gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) «Drammensveien 97». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) «Hjørungavåggata 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) «Hjørungavåggata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.