Kirkeveien (Oslo)
gate i Oslo From Wikipedia, the free encyclopedia
Kirkeveien (1–183, 40–172[1]) er del av Ring 2 i Oslo. Den går fra Frogner plass på Frogner via Majorstuen, Marienlyst, Fagerborg, Adamstuen, Lindern til Ullevål sykehus-området. Kirkeveien går i øst over i Griffenfeldts gate (krysset med Geitmyrsveien og Kierschows gate). Vest for Suhms gate på Marienlyst ligger gaten i bydel Frogner, øst for Suhms gate i bydel St. Hanshaugen.
| Kirkeveien | |||
|---|---|---|---|
 Kirkeveien fra Frogner plass mot Majorstuen | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Kirkeveien (1–183) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Frogner, Majorstuen, Marienlyst, Fagerborg, Adamstuen, Lindern | ||
| Bydel | Frogner, St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1865 | ||
| Tilstøtende | Ring 2, Frogner plass, Frognerveien, Thomas Heftyes gate, Halvdan Svartes gate, Frognerparken, Sigyns gate, Gyldenløves gate, Munthes gate, Fuglehauggata, Professor Dahls gate, Middelthuns gate, Maries gate, Arbos gate, Majorstuveien, Sørkedalsveien, Bogstadveien, Valkyriegata, Ole Vigs gate, Trudvangveien, Hammerstads gate, Schønings gate, Åsaveien, Suhms gate, Schwachs gate, Wilhelm Færdens vei, Jonas Reins gate, Gørbitz gate, August Cappelens gate, Blindernveien, Ullevålsveien, Sognsveien, Stensgata, Thulstrups gate, Armauer Hansens gate, Fayes gate, Geitmyrsveien, Kierschows gate, Griffenfeldts gate | ||
|
| |||
 Kirkeveien 59°55′51″N 10°43′14″Ø | |||
- Se pekerside for flere forekomster av Kirkeveien.
Ved Kirkeveien ligger Frognerparken i sørvest med Vigelandsanlegget, Frognerbadet og Frogner stadion. I nordøst ligger Ullevål sykehus.
Kirkeveien var en bygdevei mellom Skarpsno og Store Ullevål gård før den i 1855 ble anlagt som gate, i forbindelse med at Vestre Aker kirke ble bygget. Samme år fikk den navn etter den nye kirken. Fortsatt kan kirken ses fra strekningen langs Frognerparken, som fondmotiv.
Kirkeveien mellom Frogner plass og Middelthuns gate ble utropt til landets nest vakreste gate i konkurransen Vakre vegers pris 2006.[2][3] Mens partallsiden (nordvest) på hele denne strekningen er preget av nevnte parkanlegg, har oddetallssiden småhusbebyggelse. Forbi Middelthuns gate overtar bygårdene. De varierer en god del i alder (fra 1890-årene til 1980-årene) og stilpreg.
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 og 1B |  | Murvilla/dobbeltvilla (ark. Søren Wiese-Opsahl) oppført 1914.[4] To etasjer med pusset fasade samt kvistetasje. Nr. 1B er fremst mot Frogner plass, med nr.1 bakom. Forretningsmannen og båtkonstruktøren Johan Anker bodde i sin tid i 1B.[5] Listeført sammen med flere andre bygninger i kvartalet.[6] |
| 5 |  | Murvilla/dobbeltvilla sammen med Sigyns gate 12 (ark. Søren Wiese-Opsahl) oppført 1914.[5] To etasjer med pusset fasade samt kvistetasje. Listeført sammen med flere andre bygninger i kvartalet.[6] |
| 5B |  | En murvilla (ark. Helliesen) ble oppført på denne adressen i 1918. Den er omregulert til Sigyns gate 3. Listeført.[7] |
| 7 |  | Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1902.[8] Vinkelformet bygg i to etasjer med pusset fasade og valmet tak. Listeført.[9] |
| 11 |  | Laftet villa fra 1898 der oppmålingssjef og reguleringssjef Hjalmar Torp (1856–1922)[10] bodde.[11][12] 2 1/2 etasjer. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[13] |
| 15 | | Listeført trevilla fra 1890 inne i kvartalet bak nr. 11.[14] |
| 17 | | Murvilla (ark. Meinich og Solbakken) inne i kvartalet bak nr. 19, oppført 1987.[15] To etasjer samt loftsetasje. Valmet tak. |
| 19 | | Villaaktig boliggård (ark. Karl Høie) oppført 1905.[16] To til tre etasjer i mur med kryssende møneretninger. Listeført. |
| 21 | .jpg) | Her stod tidligere et trehus.[17] Nåværende villaaktige boliggård (ark. Bakstad & Hovind[18]) oppført 1987.[19] To til tre etasjer i mur. Vernet etter PBL. |
| 23 |  | I nr. 23 stod i sin tid et trehus og i 23B[17] en murgård i tre etasjer (ark. Olaf Boye) som var oppført i 1897 for Egede Nissens barnehjem (senere August Herman Franckes guttehjem).[5] Bygningen ble overtatt av staten i 1939 og ombygget til kaserne for Garden. Under krigen ble bygget brukt som kaserne for Statspolitiet. Forsvaret overtok bygget etter krigen, og bygget ble revet i 1980-årene. To boligblokker (ark. Hille Melbye Arkitekter) ble oppført i 1988 på denne tomten, som er omregulert til Munthes gate 41, og nabotomten Kirkeveien 25, som er omregulert til Fuglehauggata 14. |
| 27 |  | Til denne adressen hørte en listeført halvannen etasjes murvilla (ark. Carl Konopka) oppført 1885.[20] Ordfører og riksadvokat Bernhard Getz bodde her.[5] Omregulert til Fuglehauggata 15C. |
| 29 | | På denne adressen stod tidligere flere små trehus.[17] Disse er revet, og i deres sted står den gården som har adresse Professor Dahls gate 50. |
| 36 |  | Frogner stadion hadde tidligere denne adressen, men er omregulert til Middelthuns gate 26. |
| 37 | | På denne adressen stod tidligere et lite trehus.[17] Dagens boliggård er tegnet av Ivar Eckhoff og Odd Kjellhov ved Jarle Bergs arkitektfirma og ble oppført i 1982.[21] |
| 39 |  | Her stod tidligere et trehus.[22] Der bodde Roald Larsen, som i 1924 ble europamester på skøyter på Frogner stadion rett over gaten.[5] Nåværende boliggård (ark. Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning) ble oppført i 1935.[23] Tre etasjer samt loftsetasje og underetasje. Rød tegl i fasaden. |
| 40 |  | Bolig- og forretningsgård (ark. Reidar Arnesen) oppført 1938.[24] Seks til syv etasjer i armert betong med pusset fasade (første etasje er kledd med polert stein). Forretningslokaler i gateetasjen.[25] Listeført.[26] |
| 41 |  | Til denne adressen hørte[17] en listeført boliggård (ark. Olaf Boye) oppført på slutten av 1800-tallet.[27] Den er omregulert til Middelthuns gate 13. |
| 43 | | I 1940 stod et lite trehus på denne adressen, like inntil nr. 45. Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Robert Jensen og Schlytter Thomas) er fra 1979[25] og omfatter både nr. 43 og nr. 45. Fire etasjer med rød tegl i fasaden samt enkelte høyere partier. Forretningslokaler i gateetasjen. |
| 44 | | Her stod en gård tegnet av Olaf Boye[28] som nå er revet. (Gamle kart[17] tyder dessuten på at en lignende bygning stod i nr. 46 bakom denne; nevnte adresse er faset ut.) Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Fredrik G. Lorange[29]) er oppført i 1960. Pusset fasade. Funkis. Forretningslokaler i gateetasjen. |
| 47 | .jpg) | Hjørnegård mot Maries gate (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1892.[30] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (utbygget 1983). Brukket hjørne med smijernsbalkonger. Nyrenessanse. Listeført.[31] |
| 48 |  | På hjørnetomten mot Maries gate stod rundt 1900 en trebygning.[32] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Wilhelm Kielland) ble oppført i 1939.[24] Seks etasjer med pusset fasade. Funkis. Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført.[33] |
| 49 |  | I nr. 49 stod et trehus rundt 1900.[32] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. F.S. Platou) er oppført i 1936.[24] Seks etasjer i armert betong med pusset fasade. Funkis. Forretninger i gateetasjen. |
| 50 |  | I nr. 50 stod et trehus rundt 1900.[32] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Fritz Jordan) ble oppført i 1939.[34] Seks etasjer i armert betong med pusset fasade. Funkis. Forretninger i gateetasjen. Listeført.[35] |
| 51 |  | Rundt 1900 stod et lite trehus på denne adressen litt inn fra gaten.[32] Dagens bolig- og forretningsgård ble tegnet av Bakstad & Hovind og oppført i 1970.[36] Gino Valente åpnet sin første restaurant her samme år, og gården har hatt restaurant i gateetasjen siden. En dramatisk brann i 2007 forårsaket betydelige ødeleggelser.[5] |
| 53 |  | I nr. 53 stod et trehus rundt 1900.[32] Et hybelbygg (ark. Jørgen Berner) ble oppført i 1936.[34] Seks etasjer i armert betong, hvorav den øverste tilbaketrukket. Gården ble rekvirert av tyskene under krigen, og de opprinnelige beboerne fikk flytte tilbake først sommeren 1945.[5] Listeført.[37] |
| 54 | | Boliggård (ark. Kristian Biong) oppført 1919. Fem etasjer med rød tegl i fasaden.[5] |
| 56 | | Bolig- og forretningsgård på hjørnet ved Arbos gate som også har adresse Arbos gate 2. Tegnet av Rolv Sevaldsen og 1982.[38] Seks etasjer med rød tegl i fasaden. Forretninger i gateetasjen. |
| 57 |  | Hybelhus (ark. Hjortnæs & Jordan) oppført 1930.[34] Fem etasjer i armert betong, for det meste med pusset fasade. 68 hybelleiligheter, forretninger i gateetasjen. En av hyblene ble brukt som møtested for Milorg.[5] |
| 59 |  | Vinkelgården, forretningsgård i tegnet av K. Bakke-Jacobsen og oppført i 1935.[39][5] Funksjonalistisk murgård i tre etasjer med Vinkelplassen foran. Listeført.[40] Tidligere var det populære småbutikker i bygget, men etter en restaurering i 2012–13 ble lokalene overtatt av en bank, noe som har vakt kritikk.[41][42][43] |
| 60 | | Hjørnegård ved Arbos gate tegnet av F. Selmer og oppført i 1914.[44] Murgård i fem etasjer med pusset fasade og brukket hjørne med balkonger. Loftsetasje utbygget i 2015. Forretningslokaler i gateetasjen, for øvrig boliger. Listeført. |
| 62 |  | Bygård i to deler tegnet av Olaf Boye og oppført 1897–98 for Oslo fjerde metodistmenighet.[45] Den lave delen langs Kirkeveien inneholder det som en gang var kirkelokale, og den høye langs Bogstadveien er en leiegård i fem etasjer. Menigheten fikk tidlig problemer, og eiendommen ble overdratt til Otto Treider i 1902 og kom i Frelsesarmeens eie i 1917, noe den fortsatt er. Fretex har utsalg her.[5] Listeført.[46] |
| 64 |  | Majorstuhuset (ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange), oppført 1928–32[39] og senere påbygget. Omfatter også Valkyriegata 8. Listeført.[47] |
Langs denne strekningen var det fra gammelt av bare noen få små hus langs veien.[22] I 1873 ble det på initiativ fra Jørgen Moe, som var sogneprest i Vestre Aker, anlagt en bjerkeallé langs veien. Denne ble fjernet i 1920-årene, da det var meningen at det skulle gå trikk her. Det ble det aldri noe av.[5] Dagens bebyggelse er, her som ellers i veien, ganske forskjellig på nordsiden og sørsiden. På oddetallssiden i sør er det aller av bebyggelsen bygårder fra tidlig 1900-tall (før 1930). Bebyggelsen på nordsiden (partallssiden) varierer litt mer stilmessig, men er også overveiende fra før andre verdenskrig. Vest for Marienlystjordet er klassiske bygårder, mens området øst for jordet har en rekke funksjonalistiske lamellblokker fra 1930-årene tegnet av forskjellige arkitekter og oppført mellom Kirkeveien og Wilhelm Færdens vei. Dette skal være Norges tettest utnyttede boligområde.[5] Blokkområdet er listeført[48] og utstyrt med blå skilt fra Selskabet for Oslo Byes Vel.
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 61 |  | Bygård (ark. Odd B. Pedersen) oppført 1956. Her har det vært postkontor siden 1956, opprinnelig kalt Majorstua, fra 2001 Majorstuen.[49][5] |
| 65 |  | Bolig- og forretningsgård (ark. Fredrik W. Schultz) oppført 1926.[39] Omfatter også adressene Trudvangveien 6A og 6B. Fem etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne mot Trudvangveien, der det var bokhandel til 1986.[50][5] |
| 67 |  | Boliggård (ark. Syver Muhm) oppført 1909.[51] Har også adresse Trudvangveien 5. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne. Balkonger i tre etasjer på hjørnet og mot Kirkeveien. Listeført[52] |
| 68 |  | Boliggård (ark. Georges Heinecke) oppført 1921 på hjørnet ved Ole Vigs gate.[53] Fire etasjer og loftsetasje. Avrundt hjørne i tre etasjer, brukket i fjerde. |
| 69 |  | Bolig- og forretningsgård (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1929[54] på hjørnet ved Hammerstads gate, også med adresse Hammerstads gate 14. Fem etasjer med pusset fasade. FOrretninger i gateetasjen. Milorg-leder Knut Møyen holdt til her før han rømte under dramatiske omstendigheter i 1942.[5] |
| 70 |  | Bolig- og forretningsgård tegnet av Henry Fearnley Coll, byggemeldt 1910 og oppført for arkitektens regning sammen med nr. 72. Coll drev utleie her i en årrekke.[55] Fire etasjer der de tre øverste har mye upusset tegl, mens første har kvaderpuss, samt loftsetasje. Avrundet hjørne med balkonger. Forretningslokale i gateetasjen.[50] |
| 71 | | Boliggård (ark. Carl Konopka) på hjørnet øst for Hammerstads gate oppført 1915. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Risalitt mot Hammerstads gate og balkonger mot Kirkeveien. Her var det danseskole i 1970-årene.[56] Listeført.[57] |
| 72 |  |
Bolig- og forretningsgård tegnet av Henry Fearnley Coll, byggemeldt 1910 og oppført for arkitektens regning sammen med nr. 70. Coll drev utleie her i en årrekke.[55] Fire etasjer der de tre øverste har mye upusset tegl, mens første har kvaderpuss, samt loftsetasje. I dag en ren boliggård, men det var også forretningslokaler her tidligere.[58] |
| 73 |  | Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Konopka) oppført 1915[56] på hjørnet vest for Schønings gate. Omfatter også adressen Schønings gate 36. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Risalitt mot Schønings gate, balkonger på begge fasadene. Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført.[59] |
| 74 |  | Boliggård (ark. Fredrik W. Schultz) oppført 1925[60] på hjørnet vest for Trudvangveien, også med adresse Trudvangveien 10. Schultz har tegnet hele kvartalet unntatt de to Coll-gårdene. Fire etasjer med kvaderpuss i første og upusset tegl i de øvrige. |
| 75 | | Boliggård (ark. Eilert Paulsen og Otto Erikstad) oppført 1915[61] på hjørnet vest for Åsaveien. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne. Listeført.[62] Statspolitimannen Johan Tjørn ble skutt av to personer fra Kompani Linge i gatekrysset her i 1944.[5] |
| 77 og 79 |  | Øst for Åsaveien er nr. 77 og 79, som i likhet med resten av kvartalet (oppført 1901–05) er tegnet av Morten Wagle.[63] Dette er kjent som Waglekomplekset. Bolig- og forretningsgårder i fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje (utbygget senere). Begge gårdene har hengende karnapper på hjørnet og mot Kirkeveien. Nr. 77 har balkonger mot Åsaveien, nr. 79 risalitt mot Suhms gate. Listeført.[64][65] |
| 78 |  | Nr. 78 og resten av kvartalet mellom Kirkeveien, Hammerstads gate, Harald Hårfagres gate og Trudvangveien ble tegnet av Peter Thane og oppført 1922.[61] Dette er boliggårder i fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. |
| 80 og 82 |  | To gårder tegnet av Fredrik W. Schultz og oppført 1922.[66][67] Fire etasjer samt høy kjelleretasje og loftsetasje. |
| 81–95 | | En rekke bygårder tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor (ledet av Harald Hals) og oppført 1919–22 for Jessenløkken boligselskap.[5][68][69] Jevnt over fire etasjer samt kjeller- og loftsetasjer. Mye tegl i fasaden, diverse fremspring. Listeført.[70] |
| 84 |  | Majorstuen kirke (tegnet av August Nielsen og Harald Sund, innviet 1926). Listeført.[71] |
| 86 og 88 | | Boliggård (ark. Thorvald G. Frost) oppført 1922.[72] Fire etasjer samt kjelleretasje og loftsetasje. Saltak. |
| 90 |  | Bolig- og forretningsgård (ark. Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning) oppført 1935.[54][73] 7–8 etasjer med pusset fasade. Gården strekker seg hovedsakelig nordover langs Suhms gate. Listeført.[74] Under krigen bodde flere fremtredende NS-medlemmer her, og det forekom likvidasjonsforsøk og andre aksjoner.[5] |
| 92 | | Underjordisk garasjeanlegg (ark. Hakon Kinck) oppført 1959 på Marienlystjordet. Bensinstasjon (ark. Kjell Cranner) kom til i 1969.[75] Under krigen hadde tyskerne lager og brakker her.[5] |
| 98 |  | Lamellblokk (ark. Hans S. Wang) oppført 1934.[54] 8 etasjer med 40 leiligheter samt forretningslokaler. |
| 100 |  | Lamellblokk (ark. Finn Bryn og Johan Ellefsen) oppført 1934.[76] 7 etasjer med 35 leiligheter. |
| 102 |  | Lamellblokk (ark. Olav Olson) oppført 1932.[76] 8 etasjer med 60 leiligheter |
| 104 |  | Lamellblokk (ark. Sverre Poulsen) oppført 1936.[76] 7 etasjer med 63 leiligheter. |
| 106 |  | Lamellblokk (ark. Sverre Poulsen) oppført 1936.[76] 7 etasjer med 63 leiligheter. |
| 108 |  | Lamellblokk (ark. Sverre Poulsen) oppført 1936.[76] 7 etasjer med 63 leiligheter. |
| 110 | | Lamellblokk (ark. Sverre Poulsen) oppført 1936.[76] 7 etasjer med 63 leiligheter. |
| 112 |  | Lamellblokk (ark. F.S. Platou) oppført 1936.[77] 8 etasjer med 62 leiligheter. |
| 114 |  | Lamellblokk (ark. F.S. Platou) oppført 1936.[77] 11 etasjer mot Kirkeveien, for øvrig 8. 63 leiligheter og dessuten butikker og kontorer. En fløy med to etasjer forbinder blokken med nr. 112. |
Mellom Ullevålsveien og Sognsveien er høydedraget med Vestre Aker kirke på nordsiden. Veien dreier mer mot øst-sørøst og passerer Ullevål sykehus, Geitmyra og Nordre gravlund. Sørsiden har noe bebyggelse fra 2000-tallet, men for det meste hus fra første halvdel av 1900-tallet, med områder som Lindern og Lovisenberg.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
