britisk kjemiker og filosof From Wikipedia, the free encyclopedia
Michael Polányi (1891–1976) var en britisk lege, kjemiker, vitenskapsteoretiker og filosof.[12][13][14] Polányi er særlig kjent for sin teori om taus kunnskap (tacit knowledge) som han presenterte i sin bok The tacit dimension (1966). Hans faglige virke var preget av uvanlig bredde i naturvitenskap, samfunnsfag og filosofi.[15][16][13][17] Polányi mente at vitenskapen er et sosialt fellesskap styrt av normer og tradisjoner.[18]
| Michael Polanyi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pollacsek Mihály 11. mars 1891[1]  Budapest[2] | ||
| Død | 22. feb. 1976[3][1][4][5] (84 år) Northampton[6] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, samfunnsøkonom, kjemiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eötvös Loránd-universitetet (–1914) (akademisk grad: dr.med.)[7] Eötvös Loránd-universitetet (–1917) (akademisk grad: ph.d.)[7] | ||
| Doktorgrads- veileder | Gusztáv Buchböck (1917)[8] | ||
| Søsken | Karl Polanyi Laura Striker | ||
| Barn | John Charles Polanyi | ||
| Nasjonalitet | Ungarn (–1919)[9] Storbritannia (1939–)[10] Østerrike (1919–)[11] | ||
| Medlem av | Royal Society American Academy of Arts and Sciences Manchester Literary and Philosophical Society | ||
Polányi ble født og vokste opp i Ungarn, arbeidet en periode som forsker i Tyskland i mellomkrigstiden og utvandret på grunn av nazistene til Storbritannia i 1933.[15] Han tok avstand fra en del av den venstreorienterte tenkningen i akademia før og etter andre verdenskrig.[18]
To av Polányis medarbeidere, Eugene Wigner (som doktorstudent) og Melvin Calvin (som postdoktor), og Polányis sønn John Charles Polanyi ble tildelt nobelprisen.[19][20]
Michael Polányi ble født som Mihály Pollacsek 11. mars 1891 i Budapest som femte barnet til Mihály Pollacsek og Cecília Wohl som var sekulære jøder.[12][13][14][21] Michael Polányi døde 22. februar 1976 i Northampton, Storbritannia.[16][22] Han ble britisk statsborger i august 1939.[23]
Faren Mihály kom fra Ungvár i Karpato-Ruthenia den gangen en del av Kongeriket Ungarn. Morens familie kom fra Vilnius der hennes far var rabbiner. Foreldrene møttes i Wien og flyttet til Budapest før Michael ble født.[19][24] Cecílias far hadde sendt henne til Zürich og Wien for holde henne unna hennes russiske venner som var politisk aktive og risikerte arrestasjon.[25] Foreldrene giftet seg rundt 1880 og var relativt velstående, de hadde boliger både i Budapest og Wien.[25] Familien bodde i elegant leilighet på fasjonable Andrássy út i Budapest til 1899.[19]
Omkring 5 % av Ungarns innbyggere var på den tiden jødiske og en stor del bodde i Budapest der de utgjorde over 20 % av byens innbyggere. Jødene i Ungarn var i stor grad assimilert i ungarsk kultur.[22][26][27] I 1867 fikk jødene i dobbelmonarkiet fulle borgerretter og større muligheter til å delta i arbeids- og forretningsliv. I Ungarn ble ikke-magyrarer oppmuntret til å ta ungarsk-klingende etternavn.[25] Familien tilpasset navnet til ungarsk og Michael endret det til Polányi i desember 1919[28] (noen kilder oppgir at faren endret etternavn for barna i 1904[29][28]). “I am a Jew for purposes of persecution” (Jeg er jøde bare for at man skal kunne forfølge meg) kommenterte han som voksen.[21]
Faren Mihály var utdannet ingeniør ved ETH i Zürich og gjorde det godt som forretningsmann innenfor jernbane. Han anla omkring 1000 km jernbane i Ungarn og gikk konkurs i 1900. Faren mistet da det meste av sin formue og da faren døde i 1905 ble familiens økonomiske situasjon ytterligere forverret. Moren forble sentrum i en krets av intellektuelle og kunstnere; morens interesse for sosiale og intellektuelle tema betydelig innflytelse på den unge Michael. Hans fire eldre søsken (to brødre og to søstre) utmerket seg på ulike områder.[25][16] En søster døde i konsentrasjonsleir under holocaust.[21]
Moren hadde en bred omgangskrets og før 1919 inkluderte denne blant andre György Lukács, Béla Balázs, Oszkár Jászi og Ervin Szabó, i 1920- og 1930-årene blant andre Attila József (en ledende ungarsk forfatter) og Gyula Illyés. Moren døde i 1939 rett før utbruddet av andre verdenskrig og alle hennes barn var da i eksil.[29][31]
Michael etablerte Galilei-kretsen der broren Karl var president. Til forskjell fra Karl var Michael skeptisk til sosialistiske ideer. Michael var kjent for sin evne til fri tenkning.[14] Oppveksten i Budapest var preget av et liberal og kosmopolitisk miljø.[23] I Budapest møtte han og broren Karl blant andre Georg Lukács and Karl Mannheim.[18] I 1917, på bakgrunn av den pågående verdenskrigen, tok han til orde for å avskaffe de europeiske statene og erstatte med et felles lovbasert system.[22]
Broren Karl Polanyi ble en fremstående økonom.[32]
Via sin onkel Karl i Wien skaffet han seg attest på at han var døpt katolikk. Han konverterte han og ble døpt i oktober 1919 før han flyttet til Tyskland.[12][21] Etter første verdenskrig skaffet han seg østerriksk statsborgerskap. Han ønsket å være oppført som kristen i sitt nye østerrikske pass.[21][15] I 1921 giftet han seg borgerlig med den ungarske kjemistudenten Magda Elizabeth Kemeny (som han møtte i Karlsruhe). Magda var oppdratt som katolikk.[21][28][33][16] Deres første sønn Georg ble født i 1922, han ble økonom. Sønnene hans ble døpt som katolikker. Han argumenterte for at de europeiske jødene burde "følge ham ut av gettoen"[21] og mente sinoismen var bakstreversk.[18]
Da nazistene overtok makten i 1933 reiste Polányi til Manchester University[34][35] som opprettet en stilling for ham.[trenger referanse] Han ble britisk statsborger i 1939 rett før andre verdenskrig begynte og unngikk dermed internering.[28][33]
Sønnen John Charles Polanyi (født 1929) ble professor kjemi og tildelt nobelprisen i kjemi i 1986.[34][36]
Polanyi vokste opp i et sekulært miljø blant jødiske familier i Andrássy út, Budapest. Han gikk ikke på jødisk skole, ba ikke i synagogen, lærte ikke hebraisk og hadde ikke bar mitzvah. Uten jødisk utdanning hadde han liten kjennskap til jødisk kultur og forestilte seg jødedommen som bakstreversk og dominert av rabbinerne.[12] Polányi fremsto som en troende person påvirket av kristendom, men identifiserte seg ikke med noe spesielt kirkesamfunn. Han var opptatt av grunnleggende verdier som sannhet, rettferdighet, frihet, hjelp til trengende og skjønnhet.[15]
Hjemme lærte han og søskenene ungarsk, tysk og engelsk. Moren snakket tysk med barna. Michael og broren Karl gikk på Trefort elitegymnas i Budapest.[22][29][31] Gymnaset ble den gangen kalt «Minta Gimnázium» («Modellgymnaset») og hadde andre kjente elever som Theodor von Kármán, Peter Lax, Edward Teller og Leo Szilard.[17][15][37] Gymnaset la vekt på kreativitet fremfor flid og patriotisme.[23] Han fullførte gymnaset i 1909 og begynte på universitetet i Budapest. Han fullførte medisinstudiet i 1914. Hans interesser var mer i grunnleggende vitenskap og han begynte å studere kjemi. Han skrev sin første vitenskapelige artikkel mens han var elev på gymnaset og han skrev en vitenskapelig artikkel om medisinsk tema da han var 19 år og fersk medisinstudent.[14][22]
Polányi fikk stipend for å studere kjemi i Karlsruhe i Tyskland. Han besøkte Karlsruhe i 1912 mens han var medisinstudent og professor Georg Bredig oppmuntret ham der til å studere termodynamikk. I Karlsruhe skrev han en artikkel om termodynamikkens tredje lov (skrevet før Polányi ble tatt opp som student i Karlsruhe). Professor Georg Bredig i Karlsruhe anså seg ikke kompetent til å vurdere artikkelen og han sendt den til Albert Einstein som skal ha blitt imponert. Han innledet med dette korrespondanse med Einstein. Han tjenestegjorde som feltlege under første verdenskrig og arbeidet samtidig med flere vitenskapelige artikler.[16][12]
Den siste artikkelen, som omhandlet oppløsning av gass i faste materialer, ble innlevert som doktoravhandling i kjemi ved Universitetet i Budapest.[16][12] Han fullførte sin doktoravhandling i 1916,[38] som ble støttet av Albert Einstein, og forsvarte avhandlingen i 1919[22] (i 1917 ifølge noen kilder[39]). Under en konferanse i Berlin etter krigen ble hans nye teori om absorbsjon av gass i faste materialer fremmet i avhandlingen hardt kritisert av Einstein, Haber og andre eksperter. Trolig fordi avhandlingen fra 1916 ikke hadde fanget opp utvikling i faget i Vesten.[38] Polanyis modell for absorbsjon avvek vesentlig fra Irving Langmuirs modell (Langmuir ble tildelt nobelprisen for sitt arbeid på området).[22]
Polányi hadde en høyere administrativ stilling i staten under den demokratiske revolusjonen i 1918 og under kommunistenes Béla Kun i 1919. Han arbeidet på den tiden en kort periode for George de Hevesy. Da de konservative kontra-revolusjonære under den autoritære Miklós Horthy tok makten ble situasjonen i Ungarn vanskelig, særlig for personer av jødisk bakgrunn.[17][28][33] På grunn av den kaotiske politiske situasjonen i Ungarn etter oppløsningen av imperiet reiste han tilbake til Karlsruhe i 1919. Han fikk på den tiden interesse for hastigheten i kjemiske reaksjoner.[16]
Ved årsskiftet 1920–1921 begynte han ved institutt for fiberkjemi i Dahlem, Berlin.[21] Fibermaterialer var et viktig tema i naturvitenskap og teknisk forskning den gangen.[19] Han begynte med røntgenanalyser av blant annet cellulose og metaller, og han begynte å studere krystallstrukturer i metall. Dette arbeidet var mindre vellykket i form av anerkjennelse fra andre forskere enn hans arbeid med reaksjonshastighet. Han innledet samarbeid med mange andre forskere, til sammen hadde han nær 60 medforfattere på sine publikasjoner..[16][23]
Polányi hadde uvanlig bredde interesser og bredt virkefelt. Han begynte etterhvert å engasjere seg i sosiale og økonomiske problemer samt vitenskapsfilosofiske tema. Etter tre år ved institutt for fiberkjemi inviterte Fritz Haber ham til å ta over ledelsen av en avdeling ved institutt for fysikalsk kjemi og elektrokjemi. Haber var en fjern insitituttsjef og avdelingslederne drev instituttet nokså selvstending. I 1923 ble Polányi kvalifisert som Privatdozent ved Technische Universität Berlin på grunnlag av arbeidet med krystallstrukturer.[16][23]
I 1926 ble han utnevnt til professor med livsvarig medlemskap i Kaiser Wilhelm Gesellschaft (det senere Max-Planck-Gesellschaft) på grunnlag av arbeid med kjemisk reaksjonshastighet.[16] Polányi, Henry Eyring og Eugene Wigner (Wigner hadde Polányi som veileder på doktorgraden) regnes som grunnleggere av feltet reaksjonsdynamikk i kjemi.[23] Eyring var utdannet ved Berkeley og kom til Berlin i 1929.[22]
Nazistene hadde innflytelse også før Adolf Hitler kom til makten i 1933 og en del jødiske vitenskapsfolk ble presset ut av sine stillinger. Polányi avholdt i november 1932 et møte med flere ledende vitenskapsfolk, inkludert Max Planck og Erwin Schrödinger, med sikte på å skrive en felles protest mot utviklingen. De fremmøtte var enige med Polányi uten at det kom noe ut av initiativet. Etter kort tid trakk han seg fra stillingen ved instituttet da de nazististiske makthaverne forlangte at ikke-ariske medarbeidere skulle fjernes og sa fra seg sitt medlemskap i Kaiser Wilhelm Gesellschaft.[16]
Han fikk høsten 1933 et professorat i fysikalsk kjemi ved University of Manchester.[16] John Dalton hadde hatt samme professorat tidligere. Han hadde i juni 1932 fått et svært gunstig tilbud fra Manchester, et tilbud han avslo tidlig i midten januar 1933. Etter nazistenes maktovertakelse forlot han Tyskland og reiste til Manchester der han ble ansatt på noe mindre gunstige betingelser enn tilbudet fra året før.[22]
I Tyskland veiledet han Eugene Wigners doktoravhandling Bildung und Zerfall von Molekülen (1925). Sammen med Albert Einstein, Edward Teller og Leo Szilard advarte Wigner president Franklin D. Roosevelt om faren for at Tyskland kunne utvikle en atombombe, kjent som Einstein–Szilárds brev (1939). Wigner medvirket selv i Manhattanprosjektet.[19] Wigner ble tildelt nobelprisen i 1963.
I Manchester veiledet Polányi Melvin Calvin som ble tildelt nobelprisen i kjemi.[19] Oppholdet hos Polányi fikk stor betydning for Calvins arbeid.[20]
Polányi lærte seg godt engelsk og etter 1933 skrev han for det meste på engelsk. I årene 1933–1937 publiserte han 37 artikler om kjemisk reaksjonshastighet. Under andre verdenskrig publiserte han mest innenfor politiske og filosofiske tema. I 1944 skrev han en artikkel om patentlovgivning som han mente måtte reformeres for å fremme oppfinnelser. Et vesentlig tema i hans tekster om økonomi er hvordan individuell frihet kan sikres i et komplisert samfunn med kritikk av det umenneskelige i totalitære samfunn.[16]
I 1948 fikk han et personlig professorat i sosiale studier (ved Faculty of Economics and Social Studies) og en del av hans venner var skuffet over skiftet og mente at dette var et tap for naturvitenskapen. Hans filosofiske hovedverk, Personal Knowledge, ble utviklet som en serie på 18 forelesninger i Aberdeen i 1951–1952.[16] Han hevdet der at all kunnskap er taus (tacit) eller er basert på taus kunnskap.[15] Ifølge Polanyi kan slik kunnskaper bare erverves ved personlig erfaring.[17] Personal Knowledge inneholder mange eksempler fra vitenskapshistorien, blant annet Einsteins arbeid med relativitetsteorien. Polányi hevdet at relativitetsteorien var basert på spekulasjon og rasjonell intuisjon (ettertiden har konkludert med at Polányis beskrivelse var dekkende).[22]
Polányi fryktet en dehumanisering av vitenskap og generelt all kunnskap, det mest ekstreme utslaget av dette fant han i marxismen. Han skrev i 1940 at marxismen er en mer fullstendig og intelligent undertrykkelse enn italiensk og tysk fascisme. Han mente at intellektuelles motstand var grunn og fragmentert.[16]
Polányi besøkte Moskva i 1936 og ble sjokkert da Nicolai Bukharin argumenterte for at vitenskapen under sosialismen måtte underordne seg fem-årsplaner, vitenskapen skulle ikke lenger bedrives for sin egen del og han avviste ideen om grunnforskning som "bourgeois" ideologi. Lignende nytteperspektiv på vitenskap fremkom i Storbritannia i 1930-årene, blant annet fremmet av John Desmond Bernal og Lancelot Hogben. Zoologen John Baker tok til motmæle mot "bernalismen" og stiftet Society for Freedom of Science der Polányi var aktiv. Foreningen sto i opposisjon til sosialistiske ideer om vitenskap. Baker og Polányi ble venner og delte syn om at vitenskapen skulle være fri.[16][42][43][15] James Bryant Conant og Polányi sto for det samme synet, mens mange venstreorienterte i Europa, særlig i Storbritannia, mente at vitenskap først og fremst var teknologi.[18] Hans interesse for vitenskapspolitikk og økonomi sprang ut av diskusjoner med andre forskerer og med broren Karl.[22]
I 1951 fikk han tilbud om professorat i sosialfilosofi ved University of Chicago. Polányi ble da nektet innreise til USA på grunn av påstander om at han var kommunist.[22] Broren Karl var ikke kommunist, men kritiserte kapitalismen for dens negative konsekvenser for menneskene. Tidlig på 1950-tallet advarte Polányi om stalinisme og andre totalitære regimer. Etter forslag fra vennen Arthur Koestler sluttet han seg til den anti-kommunistiske Congress for Cultural Freedom (stiftet av John Dewey) der han satt i styret til 1968. Senere kom det, til Polányis skuffelse, frem at CIA støttet etablering og drift av denne kongressen.[19][18]
I 1958 flyttet Polányi til Merton College, Oxford, der han ble senior research fellow. Han reiste de følgende årene en god del og publiserte artikler om vitenskap, politikk og estetikk. I 1962 holdt han en forelesningsrekke ved Yale University og ga dette ut som The Tacit Dimension der han formulerte sin teori om kunnskap. Som filosof var han nokså isolert og ble gjenstand for kritikk og mistenksomhet; en del av filosofien han kritiserte, blant annet logisk positivisme, sto sterkt ved Oxford. Han mente at det var et for snevert syn på objektivitet i vitenskap. Han var skuffet og frustrert over at så få brydde seg om hans ideer. Noen av hans tekster har preg profetiske prekener og han var lite presis i definisjoner og begrepsbruk.[16][15]
De siste årene arbeidet han blant annet sammen med Harry Prosch med sikte på å samordne innsikter fra estetikk, epistemologi, teologi og kulturstudier. Boken Meaning ble publisert kort tid før han døde.[15]
Polányi var en kritiker av positivisme, utilitarisme og marxisme.[44] Positivismen antar at objektiv observasjon av målbare objekter og sammenhenger, uten ytre påvirkning og forutinntatte holdninger, gir kunnskap og viten. Polányi hevder at mennesket av natur ikke bare er "rasjonelle maskiner", og at det er umulig å studere detaljer helt adskilt fra virkeligheten.[45] Positivismen kan derfor føre til en subjektiv forståelse av verden når den ikke tar hensyn til den tause kunnskapen som ligger under og ikke så lett kan identifiseres eller forklares. Polányi argumenterte mot kravet om at viten skal være upersonlig, helt objektiv og eksplisitt, og for at metafysiske verdier som sannhet, rettferdighet, godhet og toleranse er avgjørende for et fritt samfunn og fri tenkning.
Polányis beskrivelse av erkjennelsesprosessen samsvarer ikke med den rasjonalistiske vitenskapsfilosofiens krav. Hans tilnærming har preg av noe ugjennomsiktig og ubestemt. Polányi hadde ikke en fagfilosofisk tilnærming og interesserte seg lite for en kunnskapsteoretisk tilnærming. Hans interesse var (i likhet med Thomas Kuhn) hvordan oppdagelser blir til, ikke hvordan sannhet etableres. Fra Polányis perspektiv kunne ikke den tradisjonelle vitenskapsfilosofien forklare vitenskapelige oppdagelser slik han selv erfarte det som forsker. Han avviste at hans vitenskapssyn fremmet subjektivisme.[38]
Polányis beskrivelse av sosiale prosesser i vitenskap gjenfinnes senere hos Thomas Kuhn. Robert K. Merton, samtidig med Polányi, beskrev forskningen som et sosialt fenomen. Karl Popper var kritisk til Polányis og Kuhns beskrivelse av stabile og motstandsdyktige forestillinger i vitenskapene. Popper anså Kuhns og Polanyis perspektiver som i strid med hans egen vektlegging av skepsis.[23]
Polányi korresponderte og diskuterte med mange ledende vitenskapsfolk i samtiden. Karl Mannheim, hans jevnaldrende flyktning fra Budapest, møtte han i London ved flere anledninger. Trolig hadde de møtt hverandre som studenter i 1915 da de begge var til stede ved søndagsdiskusjoner hjemme hos filmteoretikeren Béla Balázs i Budapest.[46]
I 1962 ble han æresmedlem i American Academy of Arts and Sciences.[trenger referanse] Polanyi korresponderte med Karl Popper, også han flyktning fra nazistene. De hadde ulike vitenskapsfilosofiske perspektiver og Popper mente at Polanyis posisjon innebar kognitiv relativism og irrasjonalisme.[47] Popper og Polányi møttes og diskuterte felles tema etter at Popper ble ansatt ved London School of Economics. Etter at Polányi tydelig inntok en annen vitenskapsteoretisk holdning hadde de lite kontakt.[48] Polanyi korresponderte med Friedrich von Hayek i 30 år. Hayek hjalp både Popper og Polányi med deres vitenskapelig arbeider på 1940-tallet.[49]
Han var æresdoktor (Hon.D.Sc. og Hon.LL.D.) ved:[16]
Polányi ble medlem (fellow) av Royal Society i 1944. Han ble utnevnt til livsvarig medlem av Max-Planck-Gesellschaft i 1949.[16][22]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
