Einstein–Szilárds brev
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Einstein–Szilárds brev var et brev som ble sendt til USAs president Franklin D. Roosevelt den 2. august 1939. Brevet var signert av Albert Einstein, men var hovedsakelig skrevet av Leó Szilárd i samråd med de ungarske fysikerene Edward Teller og Eugene Wigner. I brevet ga råd til Roosevelt om at det nasjonalsosialistiske Tyskland muligens kunne forske på bruk av kjernefysisk fisjon for å skape en atombombe og antydet at USA burde begynne å studere muligheten selv. Brevet ble sendt straks før den tyske invasjonen av Polen og Alexander Sachs møtte Roosevelt etter invasjonen for å snakke om saken.[1]
Bakgrunn for brevet var blant annet at Niels Bohr og Enrico Fermi diskuterte tyske fysikeres forsøk på å utnytte energien i uran. Ved Columbia University i New York ble den tyske forskningen replisert. Til journalister løy Bohr og Fermi da de i 1939 hevdet at det ville ta flere tiår å lage en atombombe. Fermi fryktet at Tyskland var i ferd med å lage en atombombe. På Fermis initiativ møttes en gruppe ledende fysikere: Leo Szilard, Edward Teller, Eugene Wigner og Victor Weisskopf. Alle var anti-nazister. "The Fermi Five" mentet at de trengte hjelp for å nå frem hos amerikanske myndigheter og kom til at Albert Einstein (også han anti-nazist) var deres beste håp. De tok kontakt med Einstein i juli 1939 og overbeviste ham om at voldsmakt mot Tyskland var nødvendig og velbegrunnet. Einstein signerte brevet. Szilard tok kontakt med sin venn Alexander Sachs som hadde direkte adgang til president Roosevelt. Sachs overbragte brevet og Roosevelt ga saken videre til general Edwin M. Watson.[2]
Brevet advarte om at:
I løpet av de siste fire månedene har det vært gjort sannsynlig — gjennom arbeidet til [Frédéric] Joliot [-Curie] i Frankrike samt [Enrico] Fermi og Szilárd i Amerika — at det kan bli mulig å sette opp en nukleær kjedereaksjon i en stor masse av uran, der store mengder energi og store mengder av nye radium-liknende elementer vil bli generert. Nå virker det nesten sikkert at dette vil kunne oppnås i nærmeste fremtid.
Dette nye fenomenet vil også føre til bygging av bomber, og det er trolig – skjønt mye mindre sikkert – at ekstremt kraftige bomber av en ny type dermed kan bli konstruert. Et enkelt bombe av denne typen, båret av båt og eksploderte i en havn, kan godt ødelegge hele havnen sammen med noe av det omkringliggende området. Imidlertid kan slike bomber godt vise seg å bli for tunge for transport med fly.
Brevet var undertegnet av Einstein den 2. august og levert til Roosevelt ved økonom Alexander Sachs. Men Sachs be forsinket til 11. oktober på grunn av presidentens opptatthet av Adolf Hitlers invasjon av Polen, som hadde startet andre verdenskrig. Etter å ha hørt Sachs' sammendrag av brevet, autoriserte Roosevelt etableringen av en rådgivende komité for uran. Komiteen møttes første gang 21. oktober og ble ledet av Lyman James Briggs, direktør for National Bureau of Standards. Seks tusen dollar var budsjettert for nøytroneksperimenter utført av Fermi ved University of Chicago.
.jpg)
Brevet har ofte blitt sett på som opprinnelsen til Manhattanprosjektet, en vellykket militært forskningsprosjekt, som utviklet atomvåpen som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945, under andre verdenskrig. Veien, fra brevet til bombene, er atskillig lengre enn bare dette: den rådgivende komité for uran forfulgte ikke utviklingen av et våpen kraftig, og minst to andre organisasjoner erstattet den (National Defense Research Committee og Office of Research and Development) før arbeidet med fisjonsforskning til slutt ble erstattet av Manhattan Engineering District i 1942 og ble et fullskala bombeutviklingsprogramm.
Einstein arbeid ikke selv på bombeprosjektet. Imidlertid, og i henhold til Linus Pauling, angret han senere på at han hadde undertegnet brevet.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
