![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c5/Manahen-Menahem.jpg/640px-Manahen-Menahem.jpg&w=640&q=50)
Menahem av Israel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Menahem (hebraisk: מְנַחֵם, Mənaḥēm, fra det hebraiske ordet med meningen «trøster»/«velstand»; gresk: Manaem (i Septuaginta);[2] latin: Manahem) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Gadi,[3] og ble grunnlegger av Gadis hus (eventuelt Menahems hus).
Menahem Konge av Israel | |||
---|---|---|---|
![]() Menahem i Promptuarii Iconum Insigniorum | |||
Født | 8. århundre f.Kr.![]() | ||
Død | Antagelig 742 f.Kr.![]() | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete | |||
Far | Gadi[1] | ||
Barn | Pekahja | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Israel | ||
Annet navn | מְנַחֵם | ||
Regjeringstid | 752–742 f.Kr. |
Menahems ti år lange kongedømme er omtalt i Andre Kongebok.[4] Da Sjallum konspirerte mot og myrdet Sakarja i Samaria, og tok selv tronen i Israel. Menahem nektet å anerkjenne tronraneren, og marsjerte opp fra Tirsa til Samaria, i underkant av 10 km vestover, beleiret Samaria, erobret festningsbyen og slo Sjallum i hjel kun en måned etter at denne hadde tatt tronen. Deretter gjorde Menahem seg til konge av Israel. I henhold til den jødiske historikeren Josefus var Menahem general i hæren i Israel.[5]
Menahem ble Israels konge i de 39. året av styret til Ussia, konge av Judea, og han styrte i ti år.[6] I henhold til kronologien til Kautsch,[7] styrte Menahem fra 743 f.Kr.; William F. Albright har datert hans styre fra 745 til 738 f.Kr. mens Edwin R. Thiele har kommet fram til årstallene 752–742 f.Kr.[8]
Menahem var i henhold til Andre Kongebok en hard mann med sadistiske trekk. Han slo brutalt ned et opprør i Tappuah (תִּפְסַח, Tipsaj)[9] Han skal ha ødelagt byen, drepte alle innbyggerne, selv skåret opp gravide kvinner. Årsaken til raseriet var at innbyggerne ikke åpnet byens porter for ham. Deretter ødela han «områdene omkring helt til Tirsa».[10] Profeten Hosea antydet drukkenskapen og skjørlevnet i ordene «Så lenge han levde, holdt han ikke opp med de syndene som Jeroboam...» [11]
Til tross for sin ondskap og at «Menahem gjorde det som var ondt i Herrens øyne», synes det som om ham døde en naturlig død og ble etterfulgt av sin sønn Pekahja.[12] Forfatteren av Kongebøkene beskrev hans kongedømme som preget av ondskap og undertrykkelse, men forfatteren har øyensynlig skrevet synoptisk av «Israels-kongenes krønike» [13] og oppgir kun kortfattede og utilstrekkelige detaljer fra Menahems styre.