Hosea
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hosea (hebraisk: הוֹשֵׁעַ – Hôšḗaʿ, «frelse»; gresk: Ὡσηέ – Hōsēé; i bibeloversettelsen fra 1930 Hoseas) var en av tolv profeter i oldtidens Israel en gang på 700-tallet f.Kr. og var forfatter av en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente med spådommer som bærer hans navn, Hoseas bok. Han var en av de tolv profetene i jødedommen, også kjent som de tolv mindre profeter i kristendommen.[4] Hosea er blitt forstått som en dommedagsprofet, men under hans budskap om ødeleggelse er det også et løfte om gjenreising. Talmud hevdet at han var den største profeten i sin generasjon.[5] Mens Amos fokuserte på sosial rettferd, etterlyste Hosea større inderlighet i israelittenes tro. Hosea synes å ha vært virksom i rundt seksti år og var den eneste profeten i Israel på hans tid som etterlot en skriftlig spådom.
Hosea | |||
---|---|---|---|
Født | 784 f.Kr.[1] Det forente kongedømmet Israel | ||
Beskjeftigelse | Profet | ||
Ektefelle | Gomer | ||
Far | Beeri | ||
Barn | Lo-Ammi[2] Lo-Ruhama[3] | ||
Gravlagt | Safed old cemetery | ||