From Wikipedia, the free encyclopedia
Max Klinger (født 18. februar 1857 i Leipzig i Sachsen i Tyskland, død 5. juli 1920 i Großjena) var en tysk symbolistmaler, -skulptør og -grafiker.
| Max Klinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1857[1][2][3][4] Leipzig[5][6] | ||
| Død | 5. juli 1920[7][8][3][6] (63 år) Großjena[9] Naumburg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler, universitetslærer, skribent, grafiker, volunteer serving one year, exlibrisist, billedkunstner | ||
| Akademisk grad | Professor (1897–) | ||
| Utdannet ved | Petrischule Leipzig Staatliche Akademie der Bildenden Künste Karlsruhe (1874–1875) Preußische Akademie der Künste (1875–1876) | ||
| Partner(e) | Elsa Asenijeff | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[10][11] | ||
| Gravlagt | Großjena | ||
| Medlem av | Berlin-secesjonen[12] Akademie der Bildenden Künste München (1891–) Akademie der Künste Berlin (1894–) Wiener Sezession (1897–) | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1910) | ||
Max Klinger var annen sønn av såpekokeren Heinrich Louis Klinger og hans hustru Auguste Friederike Eleonore Klinger født Richter. Han gikk årene 1863–1867 på borgerskolen i Leipzig og på søndagene på tegneskolen Brauer. Deretter var han på realskolen Petrischule årene (1867 til 1873.
Han fikk sin kunstneriske utdannelse i Karlsruhe.
Som beundrer av de grafiske arbeidene til Adolph von Menzel og Francisco Goya, ble han snart en dyktig grafiker med sin egen stil.
Hans mest kjente arbeider er en serie på ti Parafraser over funnet av en hanske fra 1881. Bildene bygger på de forestillinger han gjorde seg ved å finne en damehanske ved en skøytebane. Ledemotivet gir hint om en kvinne vi aldri får se, noe som sies å foregripe både Sigmund Freuds og Kraft-Ebbings forskning om temaet seksuell fetisjisme og fetisj- objekter.
I dette tilfellet blir hansken et symbol for kunstnerens romantiske lengsler, med hansken i forskjellige tildels dramatiske situasjoner som substitutt for eieren. Semiotikere har også sett hansken som et illustrerende eksempel på en glidende signifikator hvor den signifiserte (kvinnen) ikke er tilstede eller holdes skjult. Kunstneren har også lagt inn en mannsperson som uttrykker forskjellige psykiske tilstander eller eksistensielle kriser (- og har en betydelig likhet med den unge herrn Klinger).
Klinger reiste mye rundt i Europa og besøkte de fleste kunstsentra av betydning før han slo seg ned i Leipzig fra 1893. Fra 1897 var det mest marmorstatuer han arbeidet med. Hans statue av Ludwig van Beethoven ble en integrert del av den store Wiener utstillingen i 1902.
Det var flere enn Giorgio de Chirico som hevdet at Klinger var bindeleddet fra symbolismen fra 1800-tallet og metafysisk kunst og surrealisme i det tyvende århundre.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
