fransk forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Marie Darrieussecq (født 3. januar 1969 i Bayonne i Frankrike) er en fransk forfatter. Hun underviser i litteraturhistorie i Lille.
Marie Darrieussecq | |||
---|---|---|---|
Født | 3. jan. 1969[1][2][3][4] (55 år) Bayonne (Frankrike)[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, psykoanalytiker | ||
Utdannet ved | École normale supérieure (1990–1994) Université Paris-Diderot (1997) (akademisk grad: ph.d.) | ||
Doktorgrads- veileder | Francis Marmande[6] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk[7] | ||
Utmerkelser | Prix Médicis (2013) (for verk: Men)[8] Prix du jeune écrivain de langue française (1988) | ||
Nettsted | http://www.mariedarrieussecq.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Darrieussecq ble født i 1969 og vokste opp i en liten landsby i baskisk område, nær Bayonne. Hennes var tekniker,. Moren var professor for fransk litteratur. Dermed utviklet Marie allerede i tidlig barndom en intreresse for litteratur.[trenger referanse]
Hun har gått på École normale supérieure. Deretter studerte hun fransk litteraturhistorie på Sorbonne Nouvelle (Université de Paris III) og på Jussieu (Université de Paris VII) och disputerte i 1997 på en avhandling om Georges Perec, Michel Leiris, Serge Doubrovsky og Hervé Guibert. Hun underviste i litteraturhistorir i Université de Lille 1994–1997.
Mens hun fullførte sin doktoravhandling i fransk litteratur fullførte hun også sin første roman, Truismes, som ble utgitt i september 1996. Etter at denne boken fikk suksess og ble blant annet oversatt til norsk, sluttet hun sin forelesningsjobb ved Universitetet i Lille III for å konsentrere seg om sitt forfatterskap. Hennes første ektemann var en matematiker og hennes andre er en astrofysiker. Hun fødte en sønn i 2001 og en datter i 2004. Hun ble tildelt Prix Médicis i 2013 for romanen Il faut beaucoup aimer les hommes.
Det er flere gjentagende temaer i hennes romaner. Det vesentlige tema er forsvinning og fravær.[trenger referanse] Et annet tema er havet som en form for «minnebank».[trenger referanse] Det mest opplagte gjentagende trekket er en kvinnelig hovedfigur.[trenger referanse] Spørsmålet om identitet og tilhørighet er også et trekk hun kommer tilbake til. Hun har uttalt at «skriving er for meg en humanisme: det er om å forlate ens skinn og gå imot det Andre.»[trenger referanse] Innenfor dette har hun fokusert på den traumatiske legemlige omformingen og undersøkelsen av psykologiske grenser.[trenger referanse] Metamorfoser og spøkelser går således bokstavelig igjen i hennes romaner.[trenger referanse]
Hun støttet Ségolène Royals kandidatur ved presidentvalget i 2007.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.