Marichen Altenburg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Marichen Cornelia Martine Altenburg (1799–1869) var mor til dikteren Henrik Ibsen. Hun vokste opp i Altenburggården i Skien som datter av kjøpmann og skipsreder Johan Altenburg (1763–1824) og Hedevig Paus (1763–1848). Ibsenforsker Jørgen Haave beskriver Marichen Altenburg som en representant for patrisierklassen i Skien, en klasse som gradvis kollapset i løpet av hennes levetid.[4]
Marichen Altenburg | |||
---|---|---|---|
Født | 24. apr. 1799 Skien | ||
Død | 3. juni 1869 (70 år) | ||
Ektefelle | Knud Ibsen | ||
Far | Johan Andreas Altenburg | ||
Mor | Hedevig Christine Paus | ||
Barn | 6 oppføringer
Henrik Ibsen[1]
Hedvig Ibsen[1] Ole Paus Ibsen[1] Johan Andreas Altenburg Ibsen[2] Nicolai Alexander Ibsen[1] Johan Altenburg Ibsen[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Lunde kirkegård Lie kirkegård | ||
I 1825 giftet hun seg med sin «sosiale fetter» Knud Ibsen. Begge ektefellene tilhørte den tett sammenvevde Pausfamilien på Rising og i Altenburggården, det vil si storfamilien til søskenparet Hedevig og Ole Paus, og Knud var oppvokst på Rising som Ole Paus' stesønn. Knud var også biologisk halvbror av Marichens jevngamle «sosiale bror» Henrik Johan Paus – oppkalt etter Knuds far – som vokste opp i Altenburggården. Samme år som giftermålet etablerte Knud selvstendig virksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien med lillebroren Christopher Blom Paus – Marichens fetter – som assistent, og Marichen flyttet da inn hos dem i Stockmanngården. Senere overtok Knud og Marichen Altenburggården og andre eiendommer fra hennes mor. Tidlig i 1830-årene var Knud en av Skiens mest velstående kjøpmenn. Etterhvert fikk han økonomiske problemer, men han holdt seg i flere år flytende gjennom å ta opp store lån. Familien måtte selge Altenburggården i 1835 og flyttet året etter ut til den herskapelige lystgården Venstøp, der de bodde til 1843. I 1843 flyttet familien Ibsen til et hus på Snipetorp som de fikk låne av Christopher Blom Paus. Der bodde Knud og Marichen til 1865. Knud forsøkte seg frem til 1850-årene med en viss suksess i ulike forretninger og yrker, men i 1850-årene gikk familien Ibsen økonomisk og sosialt i oppløsning. Marichen Ibsen ble på sine eldre dager meget religiøs og sluttet seg til Lammers-bevegelsen. De siste årene bodde hun hos datteren Hedvig mens Knud bodde alene på hybler i Skien.
Marichen Altenburg har av Ibsenforskere tradisjonelt vært regnet som en viktig inspirator for hennes sønns mange «iherdige portretter av lidende kvinner» og for Ibsens interesse og sympati for kvinners situasjon.[5] Henrik Ibsen har gitt henne et litterært minnesmerke ikke minst i form av portrettet av henne som «Mor Åse» i Peer Gynt, som Ibsen bekreftet var basert på moren,[6] og visstnok som Inga fra Varteig i Kongs-Emnerne. Nyere Ibsenforskning har stilt spørsmål ved mange antagelser om Marichen og hennes ektemann Knud i eldre Ibsenbiografier.[4] En silhuett av henne og familien i Altenburggården fra rundt 1820 er det eneste portrettet som eksisterer av noen av Ibsens foreldre.