Silhuett
From Wikipedia, the free encyclopedia
Silhuett er bildet av en figur der omrisset er det som forklarer figuren. Framstillingsmåten likner et skyggebilde. Betegnelsen stammer fra det franske «a là Silhouette».
Sihuetter brukes særlig om portretter av personer framstilt som en mørk profil mot en lys bakgrunn, gjerne klippet ut av svart papir eller malt med fin pensel. Formgrepet er også brukt i fotografiske silhuetter der omrisset av en mørk forgrunn danner en tydelig figur mot en lysere bakgrunn, for eksempel trær, bygninger eller mennesker i motlys. Enkle piktogramer av gjenstander og figurer på skilt er gjerne framstilt som silhuetter.
Silhuett-portretter var særlig populære på 1700-tallet fram til daguerreotypier og fotografier ble vanlige inn på 1800-tallet. Silhuettkunstnere reiste også i Norge og lagde portretter som oppdrag, særlig for velstående personer. Det er idag bevart mange silhuetter både på museer og hos private.