Knud Ibsen
far til Henrik Ibsen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Knud Plesner Ibsen (1797–1877) var en norsk kjøpmann og trelasthandler i Skien, og var far til dikteren Henrik Ibsen.
Knud Plesner Ibsen | |||
---|---|---|---|
Født | 3. okt. 1797![]() Skien | ||
Død | 24. okt. 1877![]() Skien | ||
Beskjeftigelse | Handelsmann ![]() | ||
Ektefelle | Marichen Altenburg[1] | ||
Far | Henrich Ibsen | ||
Mor | Johanne Plesner | ||
Søsken | Henrik Johan Paus Christian Cornelius Paus Christopher Blom Paus Mariane Paus Johanne Caroline Paus | ||
Barn | 6 oppføringer
Henrik Ibsen[2]
Hedvig Ibsen[2] Ole Paus Ibsen[2] Johan Andreas Altenburg Ibsen[2] Nicolai Alexander Ibsen[2] Johan Altenburg Ibsen[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Lunde kirkegård Lie kirkegård |
Knud Ibsen ble oppfostret av moren Johanne og stefaren Ole Paus på gården Rising i Gjerpen; i 1825 etablerte han selvstendig forretningsvirksomhet i Skien og giftet seg med stefarens niese Marichen Altenburg, som han var oppvokst sammen med. De fikk seks barn, hvorav Henrik Ibsen var den eldste som vokste opp. Knud Ibsen overtok Altenburggården og flere eiendommer og forretninger i Skien fra svigermoren Hedevig, og var i 1820- og 1830-årene en av Skiens ledende yngre forretningsmenn. I 1830-årene fikk han økonomiske problemer, og familien flyttet ut til lystgården Venstøp et par år. Ibsen flyttet tilbake til Skien i 1843 og prøvde seg med vekslende hell på nye forretninger, samtidig som han søkte ulike offentlige stillinger. Fra begynnelsen av 1850-årene gikk familien Ibsen etterhvert økonomisk og sosialt i oppløsning; ektefellen og to av barna ble med i den fundamentalistiske lammersbevegelsen, mens Knud var registrert som fattig og etterhvert levde alene, forsørget av sine yngre brødre Henrik, Christian og Christopher Paus som da var blant byens ledende menn. Knud Ibsen møtte aldri sønnen Henrik igjen etter 1850, men uttrykte på sine eldre dager ofte stolthet over sønnens litterære berømmelse.
Knud Ibsen anses av litteraturforskere tradisjonelt som modell for de tre skikkelsene «Jon Gynt» (1867), «Daniel Hejre» (1869) og «Gamle Ekdahl» (1884); Henrik Ibsen bekreftet også selv å ha brukt sin familie som forbilde for «skildringen af livet i den rige Jon Gynts hus» og kunne avsløre at «Mor Åse» var basert på moren. Som «Jon Gynt» skildres Knud Ibsen uten sympati av sønnen, mens «i gamle Ekdals skikkelse ser dikteren på sin far, den forkomne Knud Ibsen, med et forsonende og medfølende blikk».[4] Jørgen Haave skriver at historien om familien Ibsen, og i særdeleshet Knud Ibsen, «handler om en patrisierfamilie som kollapser under etableringen av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge i årene fra 1814 til 1905».[5] Det finnes ingen bevarte portretter av Knud Ibsen, men samtidige har beskrevet hans utseende og hans livsglade og spøkefulle, skarpe og vittige personlighet.