Mandolin
strengeinstrument av luttfamilien / From Wikipedia, the free encyclopedia
Mandolin er et klimpreinstrument av luttfamilien, utviklet i Italia av den større mandolaen tidlig på 1600-tallet.
Mandolin | |||
---|---|---|---|
Klassifisering | strengeinstrument klimpreinstrument | ||
Hornbostel-Sachs klassifisering | 321.321-6 (napolitansk) eller 321.322-6 (flat bunn) (kordofon spilt med plekter) | ||
Spilleregister | |||
(normalstemt mandolin med 14 tverrbånd) | |||
Beslektede instrumenter | |||
mandola, oktavmandola, mandoloncello, mandobass, cister, bouzouki |
Mandoliner finnes i to svært ulike byggeformer:
- Klassisk mandolin eller napolitansk mandolin har avrundet bunn uten sarg
- Flatbunnet mandolin er bygd med sarg, og har som navnet sier en flat bunn
Til forskjell fra fiolinen er mandolinens gripebrett utstyrt med tverrbånd. Mandolinen spilles normalt med plekter. Strengeantallet har variert gjennom tidene, men i dag har de aller fleste mandoliner fire unisone strengekor. Instrumentet er stemt i kvinter lik en fiolin: g d’ a’ e’. Det tilsvarer frekvenser på 196–659,3 Hz[1]. En tidlig form som var i bruk fra rundt 1660 til 1820 kalles milanesisk mandolin. Dette seks-strengede instrumentet, som også kunne spilles med fingrene, ble stemt g h e’ a’ d’’ g’’
Mandolinen er (som fiolinen) det minste og mest populære instrumentet i en hel familie. Storebroren, mandobassen, er på størrelse med en liten kontrabass og stemmes som denne i E1–A1–D2–G2. Mandocelloen er noe mindre. I Norge har Jeff Wasserman spilte mandocello. Disse instrumentene har ikke fått masseutbredelse. Selv en del av mandolinorkestrene har foretrukket gitar og/eller kontrabass for å supplere mandolinenes høyere toner.