From Wikipedia, the free encyclopedia
Magdalénienkulturen (fransk Magdalénien) er en benevnelse for en av de senere steinalderkulturer i senpaleolittisk tid i vestlige Europa, datert til rundt 17 000-11 000 f.Kr. (Weichselistidens siste fase). Magdalénienkulturen har sitt navn fra funnstedet La Madeleine, en hule ved Vézèreelven i Dordogne i Frankrike. Benevnelsen Magdalénien ble utformet av den franske historikeren Gabriel de Mortillet i 1869.[1]
Opprinnelig ble den kalt for L'âge du renne («reinsdyrets tidsalder») av Édouard Lartet og Henry Christy, de første som systematisk utgravde denne typen for arkeologisk funn, i deres publikasjon i 1875. Magdalénienkulturen er synonymt i manges oppfatning med reinjegere, men disse kulturene inneholder også omfattende bevis på jakt etter kronhjort, villhest og andre større pattedyr som eksisterte i Europa mot slutten av siste istid. Kulturen var geografisk svært utbredt, og senere madeleinesteder har blitt funnet fra Portugal i vest til Polen i øst.
Mange grottemalerier i Frankrike og Spania er tilskrevet magdalénienkulturen. Grottekunsten, rundt 120 funnseder, synes å ha nådd et høydepunkt i blant annet Altamira og Lascaux. Mindre kunstneriske objekter ble framstilt i bein, horn, elfenbein, og stein (ristninger og skulpturer). Ved slutten av epoken ebbet også kunstframstillingene ut.
Omkring 18 000 f.Kr. begynte isbreens avsmeltning i det skandinaviske området. Tundraen bredte seg nordover i de nye, isfrie områdene i tiden fram til 13 000 f.Kr. Skogen bredte seg nordover. Etter hvert ble de skogbevokste områdene nord for Alpene mindre attraktivt for steppedyrelivet. Dyrene søkte seg lengre nordover og kom ikke så langt sørover som tidligere. Det fikk også innflytelse på menneskenes livsmønster. Som jegere og samlere fulgte de dyrene nordover. Den livsform som kan bli studert i hva de etterlot seg i form av redskaper er hva som kalles magdalénienkulturen. Den særpregede redskapskulturen synes å ha utviklet seg i Frankrike omkring 18 000-16 000 f.Kr. Særlig etter 13 500 f.Kr. synes det som om magdalénienfolket har bredt seg utover det meste av det gamle området langs en 400 km bredt belte fra Frankrike i vest til Wisłaelvens øvre løp i øst.
Magdalénienkulturen er karakterisert av en redskapsindustri som produserte knivblader for varebyttehandel. Denne epoken er teknologisk sett den rikeste og merkeligste som er kjent fra jegerfolkenes steinalder. Det gjelder ikke minst om det sammenlignes med delvis langt yngre fangskulturer. De oppfinnelser som ble gjort unider eller umiddelbart forut den aktuelle tidsepoken, og som det nå finnes rike vitnemål om, var både tallrike og epokegjørende. Noen av dem bidro til å revolusjonere fangsmetodene og skapte betingelser for en økning i folketallet. Fire redskapstyper kan omtales:
Med denne utrustningen ble det mulig å utnytte tilgangen på fangst i elver, innsjøer og i havet langs kysten på et helt annet vis enn tidligere. Pil og bue bidro sterkt til å endre jaktteknikken slik at det ble lettere å overleve. Det var også andre, mindre framskritt. En syl med et øye (synål) var en slik oppfinnelse.
Det sjeldnes mellom tidlig, mellomste og sen magdalénienkultur. Disse er videre inndelt i to faser, en eldre og en yngre, således skilles det mellom seks faser:
Periode | Tidlig magdalénienkultur | Mellomste magdalénienkultur | Sen magdalénienkultur |
---|---|---|---|
Fase | I-II | III-IV | V-VI |
Tidsrom | ca.17 000-ca.13 500 f.Kr. | ca.13 500-ca.11 000 f.Kr. | ca.11 000-ca.9 500 f.Kr. |
Klimaperiode | Weichselistid, eldste dryas | Bøllingtid (eldre dryas) | Allerødtiden (tiden før yngre dryas) |
Plantevekst | løss-steppe | løss-steppe | åpen bjørkeskog |
Dyreliv (jaktvilt) | rein, urokse, bison, elg, villhest | rein, urokse, bison, elg, villhest | rein, urokse, bison, elg, villhest |
Typelokalitet | La Madeleine | Gönnersdorf | Princevent |
Magdalénienkulturen er betraktet som avløser av solutréenkulturen og utgjorde grunnlaget for/kilden til Hamburgkulturen (kastespyd med skråretusjerte flintspisser) i nordvestlige Europa og ŝwidrykulturen i nordøstlige Europa (hovedsakelig Polen). I Frankrike og nordlige Spania ble magdalénienkulturen avløst av aziliankulturen.
Magdalénienkulturen strakte seg over tidsrommet ca. 17 000-11 000 f.Kr. mot slutten av siste istid.[2] Kulturen er også inndelt i eksempelvis seks faser i henhold til kronologisk betydning. De tidligste fasene er gjenkjent av varierende samsvar av knivblader og særskilte varianter av skrapere; de midtre fasene er markert av fremkomsten av en mikrolittiske komponenter (det vil si svært små steinredskaper, som regel av flintstein, eksempelvis spyd- og pilespisser); og de senere faser framtoningen av harpuner med jevne eller ujevne mothakker gjort av bein, gevir og elfenbein.[3]
Det er omfattende akademisk diskusjon om det nøyaktig vesen av den tidligste sammenkomster av kulturen, og det er et åpent spørsmål om hva som er de første faser av kulturen. Funn fra skogen Beauregard i nærheten av Paris har ofte blitt fremmet som tilhørende den tidligste magdalénienkulturen.[4] De tidligste magdalénienfunnstedene er alle funnet i Frankrike.
Mot slutten av magdalénienkulturen viste steinteknologien en tydelig tendens mot økt mikrolittiske redskaper. Harpuner av bein og pilspisser er de mest særskilte kronologiske markørene innenfor de ulike epokefasene. Foruten flintredskaper, er kulturen best kjent for deres detaljerte arbeid i bein, gevir og elfenbein som tjente både for estetiske og funksjonelle hensikter, inkludert gjennomhullete staver som arkeologene har en fransk betegnelse for, bâtons de commandement («kommandostav»), hvis funksjon er fortsatt uklar. Andre eksempler på kulturens bærbare kunstgjenstander var små figurer og innviklet graverte prosjektilspisser, foruten også gjenstander som fungerte som personlige smykker i form av strandskjell, perforerte rovdyrtenner (antagelig som halsbånd) og fossiler.
Strandskjellene og fossilene som er funnet ved kulturens bosteder kan bli sortert til relativt presise områder for opprinnelse, og har blitt benyttet for støtte antagelsen av magdalénienkulturens sesongmessige jeger-samler-vandringer, og kanskje også handelsruter. Grotter som berømte Lascaux inneholdt de beste kjente eksemplene av magdalénienkulturens hulemaleri. Altamiragrotten i nordlige Spania, med omfattende og varierte former for mobile kunstobjekter, har blitt forstått som å være et sted preget av at tallrike små grupper av jegere-samlere fra fjern og nær kom sammen.[5]
I nordlige Spania og sørvestlige Frankrike ble kulturen etterfulgt av azilienkulturen. I nordlige Europa var det et noe annet bilde med forskjellige varianter av federmesserkulturen. Det har blitt foreslått at framstående senglasiale funnsteder i sørvestlige Storbritannia også kan bli tilskrevet magdalénienkulturen, inkludert de kjente stedet Kent's Cavern, en grotte i Devon, men det er åpent for debatt.[6]
I de siste faser av kulturen skjedde det en økt befolkningekspansjon fra sørlige og sørvestlige Europa utover store deler av nordlige og nordøstlige Europa, dokumentert i blant annet funn av kastespyd med særegne flintspisser. Boplasser er funnet i Danmark, blant annet på Sjælland og stedvis i Skåne. I Norge er senpaleolittisk bosetning kun med rimelig sikkerhet funnet på Galta-boplassen i Rogaland.[7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.