svensk prinsesse og kronprinsesse av Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 på Rikshospitalet i Oslo) var Norges kronprinsesse fra 1929 til 1954.
| Märtha Kronprinsesse av Norge | |||
|---|---|---|---|
 Kronprinsesse Märtha 1929 | |||
| Født | Prinsessan Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige 28. mars 1901 Arvefyrstens palass, Stockholm | ||
| Død | 5. april 1954 (53 år) Rikshospitalet, Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat  | ||
| Ektefelle | Kong Olav V | ||
| Far | Carl av Sverige, hertug av Västergötland | ||
| Mor | Ingeborg av Danmark | ||
| Søsken | Carl Bernadotte Astrid av Belgia Margaretha av Sverige | ||
| Barn | Prinsesse Ragnhild (1930–2012) Prinsesse Astrid (1932) Kong Harald V (1937) | ||
| Nasjonalitet | Sverige Norge | ||
| Gravlagt | Akershus slott og festning | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 | ||
| Annet navn | Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra | ||
| Titler | HKH Prinsesse Märtha av Sverige og Norge (1901–1905) HKH Prinsesse Märtha av Sverige (1905–1929) HKH Kronprinsessen av Norge (1929–1954) | ||
| Fyrstehus | Huset Bernadotte Huset Glücksburg | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Märtha var datter av den svenske prins Carl og den danske prinsesse Ingeborg. Hun hadde tittel som både svensk og norsk prinsesse fram til unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Søstrene Margaretha og Astrid ble senere henholdsvis prinsesse av Danmark og dronning av Belgia. I tillegg hadde hun en lillebror, Carl.
Märtha møtte sin fetter, norske kronprins Olav, en rekke ganger opp gjennom oppveksten, men det var først mot slutten av 1920-tallet de for alvor fikk øynene opp for hverandre.[1] Under OL i Amsterdam i 1928 forlovet de seg i all hemmelighet.[2] 14. januar 1929 ble forlovelsen offentliggjort både i Sverige og Norge.
Bryllupet stod i Vor Frelsers Kirke (Oslo domkirke) den 21. mars 1929. Det var på forhånd visse som kritiserte at bryllupet ikke ble holdt i brudens hjemland, slik skikken var, men Dronning Maud forsvarte dem med at også da hennes foreldre giftet seg, ble bryllupet holdt i brudgommens hjemland, etter ønske fra kong Haakon og dronning Maud.[3] Det hadde da ikke vært holdt kongelig bryllup i Norge på 340 år.
I 1939 var Märtha og Olav på en tre måneders reise i USA, mens barna midlertidig flyttet til Slottet i Oslo for å være i nærheten av bestefaren. Norskamerikanerne i USA hadde lenge etterspurt besøk fra kronprinsen og kronprinsparet, men uten at det ble noe av. Det ble det heller ikke i 1935 da det kom en offisiell invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt. Norge fikk en ny invitasjon fra president Roosevelt i 1938 om å overvære verdensutstillingene i New York og San Fransisco, og da lot reisen seg gjennomføre. Kronprinsparet reiste gjennom det «norske Amerika», og de besøkte president Roosevelt på landstedet i Hyde Park nord for New York by. Den 5. juni 1939 holdt Märtha for første gang en offentlig tale da hun talte for 1200 kvinner samlet til lunsj på Drake Hotel i Chicago. Kronprinsparet reiste med MS «Oslofjord» fra Oslo til New York og med DS «Stavangerfjord» på tilbaketuren.[4][5]
Ved den tyske invasjonen 9. april 1940 forlot regjeringen, stortingets medlemmer og kongefamilien Oslo litt over klokken 7 om morgenen. Reisen gikk med tog via Lillestrøm og de søkte tilflukt på stasjonen der da Kjeller flyplass ble bombet. Etter opphold på Hamar reiste de videre til Elverum. Märtha og barna tok seg over grensen til Sverige med bil og videre til Sälen i Dalarna. Den svenske grensevakten ville først ikke slippe dem inn fordi han ikke trodde på identitetspapirene Märtha viste frem og de vurderte å kjøre gjennom grensebommen med makt, men grensevakten ga etter og slapp dem gjennom. Detaljene om grensepasseringen er uklare.[6][7] Soldaten Leif Markus fra Elverum var med som eskorte for kronprinsessen og barna fra Hamar til Sverige. Leif Markus returnert til Norge i forbindelse med amnesti sommeren 1940. Markus var jøde og ble deportert til Auschwitz sammen med familien og ble drept der.[8][9][10]
Stortingspresident C.J. Hambro kom også til høyfjellshotellet i Sälen. Flere regjeringsmedlemmer og utenlandske diplomater kom fra Norge til Sälen. Sälen ligger nær grensen og av sikkerhetshensyn ble kongefamiliens medlemmer 16. april i hemmelighet flyttet til Frötuna ved Uppsala der Märtha hadde slektninger. Etter et par uker på Frötuna flyttet de til Stockholm og bodde hos kong Gustaf, om sommeren flyttet de til sommerhuset i Ulriksdal. I Stockholm opptrådte Märtha mest mulig inkognito, blant annet gikk hun utendørs i alminnelige klær og hadde mørke briller, og deltok ikke i kongelige representasjoner.[7][11]
President Franklin Roosevelt inviterte sommeren 1940 Märtha og barna til USA. Kong Haakon og kronprins Olav mente Sverige ikke var et helt trygt sted fordi det hele tiden var fare for tysk innblanding. Prins Carl, Märthas far, ønsket at de skulle bli værende i Sverige. Den opprinnelige planen var å reise med den transsibirske jernbanen til østen. Roosevelt beordret skipet SS «American Legion» til Petsamo for å evakuere amerikanske borgere og de norske skulle være med (skipet ankom Petsamo 6. august). De forlot Stockholm 12. august 1940 og reiste via Haparanda og Rovaniemi. Mannerheim beordret en finsk offiser til å ledsage dem gjennom finsk område. Båten la ut fra Petsamo 15. august med 900 passasjerer og reisen til New York tok 12 dager. USA var på dette tidspunktet nøytralt og ikke i krig med Tyskland, mens Slaget om Storbritannia pågikk.[7] Båtreisen gikk langs kysten av Norge, selv om det ikke var korteste rute, i henhold til avtale mellom USA og Tyskland. Om bord i skipet var også USAs ambassadør Florence Jaffray Harriman og den danske pianisten Victor Borge.[12][13][14] Om bord på «American Legion» var en 40 millimeter Bofors luftvernkanon som britiske agenter i hemmelighet hadde kjøpt i Sverige og fraktet gjennom Sverige og Finland i stilltiende avtale med myndighetene der. Ifølge Stern ble Märtha og barna hentet av kystvakten 27. august og fraktet til Washington D.C..[15]
De ankom New York 28. august med et følge på i alt 11 personer. Secret Service hadde ansvaret for kronprinsessens sikkerhet i USA. Roosevelt besøkte de norske på Pooks Hill og skal selv ha vært i bil på leting etter passende sted å bo.[16]
Olav og Märtha knyttet en rekke kontakter med utlandet, særlig under annen verdenskrig, da kronprinsesse Märtha og barna holdt til i Washington i USA, mens kronprins Olav var i London. Kronprinsessen og barna reiste til USA i august 1940. I denne tiden etablerte kronprinsesse Märtha et godt forhold til det amerikanske presidentparet, Franklin D. Roosevelt og kona Eleanor, samtidig som hun bidro til et bedre forhold mellom utvandrede nordmenn og Norge.[17][18]
President Roosevelt medvirket til at eiendommen Pooks Hill ble stilt til disposisjon for kronprinsessen og barna ved at den norske eksilregjering i London kjøpte den store eiendommen i Maryland like utenfor Washington D.C..[19] Umiddelbart etter krigen ble både huset og landområdene solgt til private eiendomsutviklere.
Kongefamilien kom hjem til Norge 7. juni 1945. På samme tid ble hun rammet av en rekke sykdommer, og med årene ble hun svært svekket. Hun fikk kreft, og i en alder av 53 år sovnet hun stille inn den 5. april 1954 på Rikshospitalet med sine nærmeste rundt seg. Hun ble gravlagt i det kongelige gravkapell på Akershus slott.
Kong Olav lot siden datteren prinsesse Astrid fylle rollen som landets førstedame ved flere anledninger, blant annet under signingsferden i 1957.
Hvert år deles det ut midler til sosiale og humanitære formål fra Kronprinsesse Märthas minnefond, som opprinnelig ble opprettet som Hennes Kongelige Høyhet kronprinsesse Märthas fond den 1. april 1929.
.jpg)
Kronprinsesse Märtha ble 3. august 1942 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden for «innsats for Norges sak under krigen».[20]
Hun var også innehaver av St. Olavsmedaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[20]
Av utenlandske dekorasjoner var hun innehaver av Kong Georg VIs kroningsmedalje, Kong Christian Xs frihetsmedalje, Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag og Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje.[20]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
