Liste over stavkirker i Norge

En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre og er representert ved Urnes stavkirke på UNESCOs liste over verdensarven.

Listen inneholder 28 bevarte stavkirker. I tillegg vises det til Fantoft stavkirke som er en rekonstruksjon av den nedbrente kirke, Vang kirke som i dag befinner seg i Polen og to av de kirkene som ble bygget på 1600-tallet med inspirasjon fra stavkirkene, Fåvang og Vågå. I tillegg finnes flere kopier og miniatyrer som ikke medtas i denne listen. Uvdal kirke fra 1893 er bygget i dragestil og andre stilelementer, men er ikke med på listen.

Utdypende artikkel: Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker

I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge, men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen.^[1] I 1650 var det rundt 270 stavkirker igjen i Norge, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. Omkring 1800 sto det fortsatt 95 stavkirker, mens over 200 tidligere stavkirker fortsatt var kjent med navn eller i skriftlige kilder (ifølge Lorentz Dietrichson). Fra 1850 til 1885 falt 32 stavkirker, men siden den gang har bare Fantoft stavkirke gått tapt.^[2]

Noen stavkirker ble etter reformasjonen utvidet eller ombygget med laftekonstruksjon. For eksempel ble Flesberg stavkirke utvidet til korskirke med korsarmene i laftet tømmer, mens i Rømskog kirke ble skipet bygget med stavkonstruksjon erstattet av et skip i laftet tømmer.^[3] Også Hol gamle kirke var opprinnelig i stavverk, men ble ombygget eller utvidet inntil det var lite spor av stavbygningen igjen. Vågå kirke omtales til dels som stavkirke, men er resultat av omfattende ombygging med gjenbruk av materialer fra den nedrevne stavkirken.

De eksisterende stavkirkene er konsentrert om de øvre dalstrøkene på Østlandet (Gudbrandsdalen, Numedal, Hallingdal, Valdres og Telemark) og de indre fjordstrøkene på Vestlandet. Unntak er særlig de to stavkirkene som er flyttet til Bergen og Oslo, og Grip stavkirke som ligger på en fraflyttet øy i havet.^[4] Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke.^[2] For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.

Innlandet

Kirke	Bilde	Kommune	Byggeår	Funksjon
Garmo		Lom, nå på Maihaugen	1157/58	Museumskirke
Hedalen		Sør-Aurdal	1150-1200	Menighetskirke
Hegge		Øystre Slidre	Etter 1216	Menighetskirke
Høre		Vang	1180	Menighetskirke
Lom		Lom	1150-1200	Menighetskirke
Lomen		Vestre Slidre	Treverk fra 1179
Reinli		Sør-Aurdal	Etter 1326	Menighetskirke
Ringebu		Ringebu	1220	Menighetskirke
Øye		Vang	Ca. 1200	Menighetskirke

I tillegg har man:

Fåvang – nytolkning, gjenbruk
Vang – flyttet til Riesengebirge, Polen på 1800-tallet
Vågå – nytolkning, gjenbruk

Møre og Romsdal

Kirke	Bilde	Kommune	Byggeår	Funksjon
Grip		Kristiansund	1450-1500
Kvernes		Averøy	1633^[5]
Rødven		Rauma	ca. 1200

Vestfold og Telemark

Kirke	Bilde	Kommune	Byggeår	Funksjon
Eidsborg		Tokke	1200-tallet	menighetskirke
Heddal		Notodden	1200-tallet	brukskirke
Høyjord		Sandefjord	kanskje 1275	menighetskirke

Trøndelag

Kirke	Bilde	Kommune	Byggeår	Funksjon
Haltdalen		Holtålen; nå på Trøndelag Folkemuseum i Trondheim	1170	museumskirke

Vestland

Kirke	Bilde	Kommune	Byggeår	Funksjon
Borgund		Lærdal	1150–1200	museumskirke
Hopperstad		Vik	ca. 1130	museumskirke
Kaupanger		Sogndal	ca. 1190	menighetskirke
Undredal		Aurland	1147	menighetskirke
Urnes		Luster	1130	museumskirke
Røldal		Odda	1200-tallet	Menighetskirke

Dessuten Fortun på Fantoft ved Bergen; brent, gjenoppbygd som en kopi og ikke på den offisielle listen.

Viken

Kirke	Bilde	Kommune	Byggeår	Funksjon
Flesberg		Flesberg	Etter 1111	Menighetskirke
Gol		Gol, nå på Norsk folkemuseum, Oslo	Etter 1216	Museumskirke
Nore		Nore og Uvdal	Etter 1166–67
Rollag		Rollag	Før 1482	Menighetskirke
Torpo		Ål	Etter 1192
Uvdal		Nore og Uvdal	Etter 1168

Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger

[1]
Mattes, Julia (2011). Die nordischen Stabkirchen. Stuttgart.
[2]
Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.
[3]
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: Rømskog kirke, i Norges kirker, lest 24. august 2014.
[4]
Ahrens, Claus (1994): Gol stavkyrkje og dei gamle trekyrkjene.
[5]
Aksnes, Solveig Nyhus (11. desember 2019). «Eit lite hol avslørte ein stor hemmelegheit». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. desember 2019. «Lenge har ein trudd at denne kyrkja vart bygd i mellomalderen, slik som mange av dei andre stavkyrkjene i Noreg, men nye undersøkingar viser at denne kyrkja vart bygd i 1633.»

Autoritetsdata

[1] [1]
Mattes, Julia (2011). Die nordischen Stabkirchen. Stuttgart.

[Anker-2] [2]
Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.

[3] [3]
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: Rømskog kirke, i Norges kirker, lest 24. august 2014.

[4] [4]
Ahrens, Claus (1994): Gol stavkyrkje og dei gamle trekyrkjene.

[NRK2019-5] [5]
Aksnes, Solveig Nyhus (11. desember 2019). «Eit lite hol avslørte ein stor hemmelegheit». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. desember 2019. «Lenge har ein trudd at denne kyrkja vart bygd i mellomalderen, slik som mange av dei andre stavkyrkjene i Noreg, men nye undersøkingar viser at denne kyrkja vart bygd i 1633.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]