Remove ads
Nore stavkirke ble opprinnelig reist som ei enskipet stavkirke (langkirke) med midtmast, men den har siden blitt både utvidet og ombygd til korskirke. Kirken ligger i bygda Nore i dalføret Numedal, i Nore og Uvdal kommune i Buskerud fylke. Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til år 1167, men dagens stavkirke ble nok først reist noen år senere. Nore stavkirke har kraftig preg av renessanse og rokokko. Nore sogn omtales først gang i et diplom datert 16. juni 1404 Midgaarden (DN V 435).[2]
| Nore stavkirke | |||
|---|---|---|---|
 «Nóra kyrkja» | |||
| Eier | Fortidsminneforeningen (1890–)[1] | ||
| Område | Nore og Uvdal | ||
| Plassering | Nore i Numedal | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Byggeår | Etter 1167 | ||
| Endringer | Nytt kor 1683, tverrarmer 1709 og 1714, våpenhus 1723, sakristi 1772 | ||
| Kirkegård | Gammel kirkegård | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | romansk | ||
| Teknikk | stavverk | ||
| Byggemateriale | tre | ||
| Takrytter | åttekantet | ||
| Portal | vestportal i skipet, sørportal i koret | ||
| Skip | korskirke, opprinnelig enskipet av midtmasttypen | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | 1655 omarbeidet 1731 | ||
| Døpefont | I kleberstein med tresokkel | ||
| Alter | Alter med dekorert panel og baldakin. Altertavle malt 1704 antakelig av Niels Bagernes nattverdsmotiv | ||
| Diverse | 3 gallerier | ||
| Beliggenhet | |||
 Nore stavkirke 60°09′52″N 9°00′37″Ø | |||
| Nore stavkirke på Commons | |||
Nore stavkirke kalles også Nore gamle kirke og har 150 sitteplasser. Kirken ligger rett nord for Nore prestegård (gnr. 180/1 i Nore og Uvdal) og har adkomst fra fylkesvei 40 (Norevegen) nordfra, via bro over Norefjorden til fylkesvei 2798 (Fjordvegen), som også har tilkomst fra sørfra via bro over Kravikfjorden lenger sør i Numedalslågen.
Et stykke ut i siste halvdel av 1800-tallet ble det behov for ei større kirke i sognet, men kirkelyden klarte ikke å bli enige om hvor den nye kirken skulle ligge. Det førte til at det ble bygget to kirker; ei i den nordre delen av sognet (Skjønne kirke) og ei nær dagens stavkirke (Nore kirke). Begge disse kirkene sto ferdige og ble innviet i 1880. Planen var å rive stavkirken, men professor Lorentz Dietrichson kom kirken til unnsetning og det ble bestemt at den skulle bevares på stedet. Han kjøpte den selv i 1888, men to år senere overdro han rettighetene til Fortidsminneforeningen, som fortsatt er eier av Norge stavkirke.
Remove ads
Nore stavkirke og middelalderske kirkegård ligger på en slette langs vestbredden av Norefjorden, som utgjør en naturlig del av Numedalslågen. Kirkegården er omgitt av et steingjerde, som har port mot kirkebakken i vest. I tidligere tider gikk ferdselsåra op Numedalen på vestsiden av fjorden over kirkebakken. På nordsiden av porten inn til kirkegården er det reist ei stenhelle med jernring til å binde hest i. Jernringen har innskriften «Anno 1695 S TORESØN».[3]
Det ble foretatt en arkeologisk utgraving under stavkirken i 1968–1969, hvor det ble avdekket graver som var av eldre dato enn stavkirken der. De nyoppdagede gravene synes å være en del av en kristen gravplass og antyder at det kan ha stått ei kirke der før nåværende stavkirke ble reist. Disse eldre gravene er orientert med fotenden noe mer sørvendt enn graver som har blitt anlagt der i stavkirkens tid, og antyder at en eventuelt eldre kirke på plassen har hatt en litt annen orientering enn dagens stavkirke. Myntfunn fra denne utgravningen bekrefter at kirken var i bruk før andre kvartal av 1200-tallet tok til.[3]
Remove ads
I middelalderen besto stavkirken av et skip som målte 5 x 6,4 meter og et kvadratisk kor som målte 2,25 x 2,25 meter, med en noe smalere apsis mot øst. Kirken hadde også opprinnelig svalgang hele veien rundt, inkludert et bislag med hevet tak over skipets vestportal. Midt på skipets to langvegger har det på hver gått ut en 1,2 meter dyp og 2,5 meter bred tverrarm med apsis (0,80 meter i diameter) ytterst. Det har vært uklart om disse tverrarmene er opprinnelige eller om de ble tilført kirken i middelalderen. Kirkens korsformede grunnplanen har tilsammen seksten søyler i midtskipet og fløyene, samt at det midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel. Midtmasten går fra gulv til møne og er cirka 8 meter høy, med et sirkulært tverrsnitt på cirka 42 cm i diameter. Den har opprinnelig stått på en bjelke som har hatt opplegg i østre og vestre grunnstokk. Bjelken er imidlertid fjernet, og masten hviler nå på et fundament av stein. Fra stavlegjene i skipets 4 vegger går 4 bindbjelker til midtmasten.[3]
Biskop Jens Nilssøn (1538–1600) nevner kirka i sine opptegnelser, da han drar gjennom dalen med sitt følge helt mot slutten av 1590-årene (på sidene 6 og 362).[4] Koret ble utvidet til samme bredde som skipet i 1683, om enn med noe lavere høyde.[4] Det tidligere koret var smalere. Utvidelsen ble utført som stavverk og med anvendelse av gamle veggplanker.[4][3] Kirken har sannsynligvis også opprinnelig hatt svalgang helt rundt, men det stykket med svalgang med frittstående mannshøye søyler som fortsatt sto på kirkes østside i 1886 var av nyere dato og kan ha blitt oppført samtidig med korets utvidelse.[4] Skipets opprinnelige dimensjoner er identiske med skipet i Tuft stavkirke.[4]
Tverrfløyene er oppført i lafteverk og kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.
Vestportalen i skipet har to utskårne vangeplanker som går fra svill til stavlegje og opptar overstykkene i en not. Åpningen har vært flankert av halvsøyler, men de er blitt forhugget for den nåværende dør, som har sin toppkarm like under halvsøylenes kapiteler. Portaloverstykkene består av tre utskårne planker som er tappet inn i vangenes not. Døren har opprinnelig sittet på innsiden, men slår nå utover. Ombyggingen av døren kan ha skjedd i 1824, da det ble betalt «For at vende Kirkedørene».[3]
Koret har sørportal, som kan ha blitt overført dit fra det opprinnelige koret. To vangeplanker bærer et overstykke, men øvre del av overstykket og vangen er skadet av et vindu. Åpningen har vært flankert av lisener med kapiteler, og over kapitelene har vanger og overstykke bevart deler av en arkivolt. Både lisener og arkivolt har hatt plan fremside med skåren dekor som nå er sterkt forhugget.[3]
Vinduene er sekundære. Opprinnelig har kirken kun hatt små, cirka 6—7 cm i diameter store, runde glugger, høyt plasserte på veggene for lys innvendig.[3]
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi.
Remove ads
Kirken er bygget med gallerier. Vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655.
Midtmasten
Hjørnestav
Portalen i våpenhuset
Utskjæringer på ytterveggen
Sakristiet i lafteverk.
.jpg)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads