Leksvik
tidligere kommune i Nord-Trøndelag fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Leksvik var en kommune i Trøndelag og utgjør den østlige delen av Indre Fosen kommune. Den grenset i nord mot Verran og Inderøy og i vest mot Rissa, som den ble slått sammen med fra 2018. I sør ligger Trondheimsfjorden, og øst og sør for den ligger kommunene Frosta og Trondheim. Administrasjonssenteret var Leksvik.
| Leksvik Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Nord Trøndelag | ||||
| Status | Tidligere kommune (1838-2017) | ||||
| Innbyggernavn | leksværing | ||||
| Grunnlagt | 1838 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2017 | ||||
| Hovedstad | Leksvik | ||||
| Areal | 185,9 km² | ||||
| Befolkning | 3 531[1] (2016) | ||||
 Leksvik 63°40′36″N 10°36′36″Ø | |||||
Leksvik har et kupert landskap med flere topper opp i mot 600 meter. Det mest kuperte området finner en mellom Leksvik og Vanvikan, hvor blant annet Kjerringklumpen med sine 602 meter ligger. I vest, mot Rissa kommune ligger Storvatnet, Fosens største innsjø. I sør stuper landskapet brått ned i Trondheimsfjorden. I nordøst, områder dekket av skog og myrer, med topper opp i mot 550 meter. Her ligger også Grønsjøen og Meltingvatnet på grensen til Inderøy kommune.
Politikk
Se også: Liste over ordførere i Leksvik
Kommunestyrevalget 2015
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 36,9 | +6,7 | 713 | +190 | 10 | +3 | 2 |
| Senterpartiet | 20,7 | −2,1 | 399 | +4 | 5 | −1 | 2 |
| Høyre | 20,1 | +0,5 | 389 | +48 | 5 | 0 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 6,0 | −6,8 | 115 | −106 | 2 | −1 | |
| Venstre | 5,7 | +0,9 | 111 | +27 | 1 | 0 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 4,4 | −1,9 | 85 | −25 | 1 | −1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,2 | +0,8 | 81 | +23 | 1 | 0 | |
| Pensjonistpartiet | 2,0 | +2,0 | 38 | +38 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 71,3 % | 2 726 | 25 | 7 | |||
| Ordfører: Steinar Saghaug (H) | Varaordfører: Bjørnar Buhaug (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilder: valgresultat.no og Leksvik kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2011
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 30,2 | −2,1 | 523 | −43 | 7 | −1 | 2 |
| Senterpartiet | 22,8 | −3,1 | 395 | −59 | 6 | 0 | 1 |
| Høyre | 19,7 | +8,6 | 341 | +146 | 5 | +2 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 12,8 | −1,9 | 221 | −36 | 3 | −1 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 6,4 | −0,2 | 110 | −5 | 2 | 0 | 1 |
| Venstre | 4,8 | −0,3 | 84 | −6 | 1 | 0 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,3 | −0,9 | 58 | −16 | 1 | 0 | |
| Valgdeltakelse/Total | 63,6 % | 1 732 | 25 | 7 | |||
| Ordfører: Einar Strøm (Sp) | Varaordfører: Jahn Winge (H) | ||||||
| Merknader: Kilder: NRK og Leksvik kommune | |||||||
Bygdene
Leksvik kommune har flere små bygder. De to kirkesognene er hovedbygda Leksvik og Vanvikan som med ca. 800 innbyggere ligger sørvest for hovedsognet. Mellom disse to tettstedene ligger bygdene Seter og Hindrem, og de mindre stedene Tømmerdalen, Hoven og Aksnes. Ved Storvatnet ligger Kråkmo og Roten, mens en finner Sollia i det nordøstlige hjørnet av kommunen, og Bergbygda i det sørøstre hjørnet, begge like ved kommunegrensa til Inderøy kommune.
Leksvik kommune har to tettsteder, Leksvik med 1 113 innbyggere og Vanvikan med 742 innbyggere per 1. januar 2023[2]. Kommunesenteret ligger i Leksvik, hvor en kan finne en del høyteknologisk industri og jordbruk. I sentrumsområdet er et kommunehus, kultursal og et lite mangfold butikker fordelt på flere større bygninger. Tettstedet har en stor grunnskole, videregående skole og flere severdigheter, blant annet Leksvik kirke fra 1667 og utsiktspunktet Våttån med ruiner av en tysk base fra andre verdenskrig.
Fra Leksvik går fylkesvei 755 til Vanvikan. Den 30 km lange veien som ble bygget på 1960-tallet går forbi Hindrem og Seter hvor en finner et sports- og aktivitetssenter, ruiner av en borg, og Norges største forekomst av thulitt. Ikke langt fra Vanvikan går Nord-Europas lengste klatresti opp fjellet Munken, en klatretur på ca. 3–4 timer inkludert nedtur. Vanvikan domineres av en del industri, og har hurtigbåtforbindelse med Trondheim. Tettstedet har skole, samfunnshus og et sentrum med flere butikker.
Leksvik har lenge vært ei isolert bygd på Fosen. Landbruk var hovednæringen, og geiter ble svært viktig. Etter hvert ble Leksvik kjent som geitbygda, og hadde 5 000 geiter på det meste. Etter at den første veien kom til bygda i 1960-årene ble geitene byttet med industri. Leksvik ble ei industribygd, og har i dag flere store fabrikker, basert på høyteknologisk industri. Leksvik har i dag både grunnskole og en videregående skole. Bygda har et nyutbygget sentrum med et mangfold butikker fordelt på flere bygninger rundt en sentrumsfontene. I Trøa og ved Leksvik videregående skole finnes et idrettsanlegg, med en stor gressbane, kunstgressbane og en større hall for innendørsaktiviteter. Ved havna står et gatekjøkken.
Utdanning
Leksvik kommune har to grunnskoler: Testmann Minne skole i Leksvik har 249 elever. Skolen ligger sentralt ved Ålberg, 1,5 km nord for sentrum. Vanvikan skole ligger i Vanvikan og har 100 elever. Leksvik har også en videregående skole, Leksvik videregående skole med om lag 120 elever fordelt på 11 studieretningsfag. Skolen ligger ca. 500 meter fra Leksvik sentrum og Testmann Minne skole.
Landbruk
Leksvik har et skogsareal på ca. 155 000 daa og et jordbruksareal på ca. 22 700 daa. Dette utgjør ca. 40 % av totalarealet i kommunen. Her finnes 82 bruk med melkeproduksjon på ca. 1 100 kyr og 24 bruk med sauehold, ca. 1 540 vinterfora sauer.
Industri
Industrimiljøet i Leksvik består av ca. 20 høyteknologiske industribedrifter med til sammen omkring 600 ansatte og en årlig omsetning på ca. kr 700 millioner. Industrien står for hele 38 % av arbeidsplassene i kommunen, og omfatter sponfraskillende maskineringsbedrifter, plastindustri, sanitærarmatur og elektronikk. Det var Bjørn Lyng som satte industrieventyret i gang like etter andre verdenskrig, og dro etter hvert med seg mange andre i det storstilte utviklingsprosjektet. I dag huser kommunen industribedrifter som Oras Armatur AS, Elsafe International AS, Fosen Stein AS, Lycro AS, CNC Produkter AS og PTM Norway AS, samt en rekke bedrifter i Lyng Gruppen.
Det eldste kjente navnet på Leksvik er Ljoksa og blir nevnt i kongesagaene[bør utdypes]. Oluf Rygh mener at bygdenavnet må ha sammenheng med at en av de to elvene i bygda tidligere må ha hett Lexa.[3]
Middelalderen
Kong Sverres siste sjøslag som skjedde 8. juni 1198 sto på Strindfjorden like utenfor Hindrem i Leksvik. Sverres birkebeinerhær på 1 200 mann slo Nikolaus Arnessons baglerhær. De overlevende fra baglerhæren skal ha flyktet, men ble opphentet og drept av Sverres menn. De ble gravlagt ved Amborneset[trenger referanse], hvor ett monument står i dag. Monumentet ble reist og avduket i oktober 2005.
Man[hvem?] vet at leksværingene i tiden på 1000 og 1100-tallet soknet til Lade kirke da Leksvik tilhørte Strindafylket. Det finnes sagn ifra bygdene rundt Strindfjorden om en fryktelig storm som tok livet av 300 kirkefarende på fjorden og etter det skal det ha blitt bygd ei stavkirke ved gården Grande i Leksvik. Det første nedskrevne beviset for at det har stått kirke ved Grande nevnes i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530, som ei annekskirke under Frosta. Det var nok denne som var ei gammel stavkirke trolig bygd på 1100- eller 1200-tallet. I ei ny liste av kirker utarbeidet noen år senere blir ikke kirka på Grande nevnt, så mest sannsynlig ble kirka revet eller ødelagt på midten 1530-tallet da den første kirka ved gården Røstad sto ferdig. Den nye kirke på Røstad sto fram til dagens Leksvik Kirke ble bygd i 1667 på samme sted.
På slutten av middelalderen skal det også ha blitt bygd ei stavkirke på Hindrem som blir nevnt i Trondhjems Reformats 1589, «Hindareims kirkja». Utover mot 1650-tallet var denne kirke falleferdig og kirkebyggeren Ole Jonsen Hindrum ble engasjert til å reparerte den. Nytt tårn og spir sto ferdig i 1653, men man fryktet at kirka skulle falle sammen så man bestemte seg for å bygge ei helt ny kirke. Denne kirka sto ferdig i 1665 og var av laftet tømmer. Hindrum kirke skulle stå 1895 da den ble revet og tømret solgt til bygging av en bygård i Trondheim.
Det skal konkret ha stått to kirker til i Leksvik[trenger referanse], dog disse ikke er dokumentert[bør utdypes]. Den ene lå på gården Tetlia i Dalbygda og ble tatt av ett leirras mens den andre lå på gården Breilia øst for Storvatnet.
Tinglag
Leksvik var inndelt i to tinglag:
- Leksvik: det senere Leksvik (hoved)sogn.
- Stranden: det senere Stranden (annex)sogn.
Topografiske skildringer
Gerhard Schøning besøkte Leksvik 23. mai 1774 som en del av sin «Reise gjennom en deel af Norge».[4]
Østen for, eller i N.O. fra Lexviikens kirke, ligger et temmelig høit Biærg, kaldet Votta-Haugen, fordi her, i Ufreds Tiider, holdes en Votta eller Vare. Den 23de Maji giorde jeg dithen, i Selskab med Oberst Lieutenant Krog, en Spadser-tour, til Fots, og maatte passere en temmelig brat og vanskelig Vei, førend vi komme did op. Biærget er overalt bevoxet med skov, og Udsigten derfra er meget fri prægtig. Man kunde herfra see Staden Throndhjem ganske tydelig, og som man berettede, Grændse-Fiældene ved Suul eller deromkring. Det meeste af Lexviikens bygd, indslutte rundt om, paa de 3 siider, af skov-bevoxne Biærge, paa den fierde, af Havet eller Lexviik-Bugten saaes her underliggende, som et vidt udstrakt Theater, med adskillige Høie og dermed afvexlende Dolpe eller smaa Date derimellom.
Gerhard Schøning s.225
Læreren Christian Bernstorff Moholdt skrev flere topografiske beskrivelser av bygda i årene 1894–99[5] Han skildret et samfunn basert på primærnæringer. Leksvik sogn hadde ca. 2 000 innbyggere, mens Stranden sogn hadde ca. 1 000 innbyggere. De fleste gårdene i kommunen var ganske små, ikke over 6 skyldedaler. Kroa markerer seg som sentrum av Leksvik med et lite tettsted med 4 handelsmenn, 2 bakere, 1 smed, 2 skomakere, 1 skredder, 1 farver og over 100 andre personer.
Det er kjent at så mange som 1100 leksværinger utvandret til USA og Canada mellom 1860 og 1930 for å søke lykken der[trenger referanse]. Noen av de som utvandret, kom senere tilbake til Norge, men de fleste bosatte seg i stater som Wisconsin, Sør- eller Nord-Dakota, Minnesota, Quebec eller i byer som New York, Boston og Halifax. Leksvik Bygdelag av Amerika ble grunnlagt i september 1938. Bygdelaget ble stifta under ett stemne i Spring Grove, Minnesota der om lag 70 personer deltok.[6]
Under andre verdenskrig bygde tyskerne en base på Våttåhaugen med skytterstillinger, hule og tårn. Dette var for å overvåke trafikken på fjorden og bombetoktene fra de allierte.
Innbyggertall igjennom årene
Helt i starten av vikingtiden, omkring år 800 tror man[hvem?] at det fantes 14-15 gårder i Leksvik, Hindrem og Vanvikan med ett samlet innbyggertall på ca 150. Dette økte godt fram mot borgerkrigstiden og i 1135, da innbyggertallet i Norge var på sitt høyeste i første del av middelalderen estimeres det[av hvem?] at det bodde omkring 350 innbyggere i Leksvik. I borgerkrigstiden stagnerte befolkningsveksten, mens svartedauden i 1349 reduserte innbyggertallet i Leksvik til omkring halvparten. Inntil år 1500 ble nok befolkningen ytterligere redusert da sykdom, pest og kaldere klima slo hardt ned over Norge. I en lempfeldig folketelling i 1520 nevnes 19 bosatte gårder og husstander i Leksvik. Det var omtrent nå at befolkningen tok seg opp igjen, og i 1723 var det registret 90 bosatte gårder og husstander. Ved første folketelling i Norge, 15. august 1769 bodde det 1 195 innbyggere i Leksvik.
Ulykker og katastrofer
Et sagn forteller om et snøras som skal ha tatt livet av 5 personer ved Sesselbakkene ved Hindrem i 1757 da de krysset fjellet på vei til kirka. Det ligger en gammel minnestein på stedet, men ulykken nevnes ikke i kirkebøkene. Det mest kjente sagnet er Sagnet om Anders Soli som ble drept av ulv i 1612. På gården Hoven mellom Leksvik og Hindrem skal 4 år gamle Nils Lorentsen Søvold ha blitt tatt og bortført av en ørn i 1888, men dette ble aldri bekreftet.[bør utdypes]
Ord og våpen
Kommunevåpenet er i blått en innbøyd sølv spiss som ender i et kløverblad. Det ble godkjent i 1990 og er tegnet av Einar H. Skjervold. Den blå fargen symboliserer Trondheimsfjorden. De to utvendige vikene (buktene) på hver side av figuren kan sees som kommunens to sogn. Framspringet (ut i fjorden) mellom disse to buktene kan gi assosiasjon til Amborneset, minne om en båtstavn, eller illustrere vekst, natur, skog og jord.
- Våttån
- Amborneset
- Munken
- Leksvik kirke
- Stranda kirke
- Hindrum kirke
- Minnesmerke om Anders Solli[7]
- Bjørnåa
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
