From Wikipedia, the free encyclopedia
Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.[2]
| Oluf Rygh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1833[1] Verdal | ||
| Død | 19. aug. 1899[1] (65 år) Nome | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, forhistoriker, filolog, historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Trondheim katedralskole | ||
| Far | Peder Strand Rygh | ||
| Søsken | Karl Ditlev Rygh Evald Rygh | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Universitetets Oldsaksamling fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867.[3] Hans verk Norske Oldsaker fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny matrikkel for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann namnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med Sophus Bugge og Johan Fritzner. i dansketiden hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Rygh gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15- og 1600-tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materialet for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.
Rygh besøkte lærerskole og sesjoner hvor han møtte personer fra hele landet og noterte hvordan de uttalte gårdsnavn.[4]
Rygh ga det innsamlede materialet som 18-binds verket Norske Gaardnavne. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra 1897 til 1924, og ble ikke ferdigstilt før lenge etter Ryghs død.[4] Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale.
Oluf Rygh var bror av arkeologen Karl Ditlev Rygh og juristen Evald Rygh, som begge var høyrepolitikere. Søsteren Petra var gift med proprietær og ordfører i Verdal Martin Daniel Müller. Deres far var stortingsrepresentant Peder Strand Rygh.
Utvalg av viktigste publikasjoner:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
