Latakia
syrisk havneby / From Wikipedia, the free encyclopedia
Latakia eller Lattakia (arabisk اللَاذِقِيَّة, al-Lādhiqīyah) er den største havnebyen i Syria, i tillegg til å være hovedstaden i Lattakia-guvernementet. Byen er i tillegg til havneby et for senter for de omkringliggende jordbruksbyene og landsbyene. Ifølge folketellingen i 2004 er folketallet i byen 383 786.[1][2] Det er den femte største byen i Syria etter Aleppo, Damaskus, Homs og Hama, og grenser til Tartus i sør, Hama i øst, og Idlib i nord.
Latakia | |||
---|---|---|---|
Land | Syria | ||
Retningsnummer | 041 | ||
Areal | 58 km² | ||
Befolkning | 700 000 (2009) | ||
Bef.tetthet | 12 068,97 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 0 meter | ||
Nettside | www | ||
Latakia 35°31′25″N 35°47′30″Ø | |||
Selv om stedet har vært bosatt siden 1000-tallet f.kr., ble den moderne byen grunnlagt på 300-tallet f.kr. under styret til selevkidene. Latakia ble så styrt av romerne, så umajjadene og abbasidene på 700-900-tallet e.kr. Under styret deres gikk bysantinerne ofte til angrep på byen, og holdt i perioder byen før de tapte den tilbake til araberne, særlig fatimidene. Etter dette ble Latakia styrt av seldsjukk-tyrkere, korsfarere, Ajjubide-dynastiet, mamelukkene, og osmanerne. Etter første verdenskrig ble Latakia en del av det franske mandatet i Syria, hvor den tjente som hovedstad i et selvstendig område bosatt av alawitter. Dette selvstendige området ble Alawitterstaten i 1922, og erklærte seg selv flere ganger selvstendig før det ble innlemmet i Syria i 1944.