Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt i Norge mandag 12. september 2011. I 195 kommuner var valglokala også åpne søndag 11. september i heile eller deler av kommunen.^[1] Det var mulig med forhåndsstemming fra onsdag 10. august fram til og med 9. september. I utlandet og på Svalbard og Jan Mayen var det mulig å stemme fra 1. juli.^{[N 1]}

Kommunestyrevalget 2011

12. september 2011
59505
Valgdeltakelse	63,84 % av 3,8 millioner stemmeberettigede
Parti	Ap	H	FrP
Stemmer	31,7 %	28 %	11,4 %
Parti	Sp	V	KrF
Stemmer	6,7 %	6,3 %	5,6 %
Parti	SV	Rødt
Stemmer	4,1 %	1,5 %
‹ 2007  2015 ›

Stemmeurne

Stemmeavlukke

Ti kommuner hadde ei forsøksordning som gjorde det mulig å avgi forhåndsstemme elektronisk over internett, mens tjue kommuner gjennomførte ei forsøksordning med stemmerettsalderen nedsatt til 16 år. Forsøka med direkte ordførervalg ved kommunevalg, som enkelte kommuner gjennomførte fra 1999 til 2007, blei ikke videreført ved dette valget.

Det blei valgt totalt 10 785 kommunestyrepresentanter til 429 kommunestyrer og 728 representanter til 18 fylkesting.^{[N 2][N 3]} I Oslo blei det også avholdt direkte valg til 15 bydelsutvalg. Samtidig med kommune- og fylkestingsvalget, blei det avholdt kirkevalg for menighetsråda, bispedømmeråda og (indirekte) også til kirkemøtet i Den norske kirke. Aust-Agder fylke avholdt i tillegg ei rådgivende folkeavstemning over et forslag om å slå sammen de to Agder-fylka.^{[N 4]}

Totalt 3 799 182 personer hadde stemmrett ved kommunestyrevalget og 3 789 746 ved fylkestingsvalget 2011.^[2] Valgdeltakelsen var på 63,8 prosent ved kommunestyrevalget og 59,2 prosent ved fylkestingsvalget. Dette var en framgang på henholdsvis 2,6 og 1,7 prosentpoeng sammenlikna med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007.

210 ulike partier og grupper stilte lister ved kommunevalget, mens 21 partier og grupper stilte ved fylkestingsvalget. Generelt sett blei valgets vinnere Høyre og Arbeiderpartiet. Taperne var Sosialistisk Venstreparti (SV) og Fremskrittspartiet. SV gjorde sitt dårligste valg noensinne, med henholdsvis 4,1 prosent i kommunevalget og 4,3 prosent i fylkestingsvalget. Fremskrittspartiet gikk tilbake 6,1 prosentpoeng til 11,4 prosent i kommunevalget. Miljøpartiet De Grønne blei representert i mange av de store byene, inkludert Oslo og Bergen, og fikk til sammen 17 mandater (ei økning på 12 fra 2007)^[3]

Resultatsammendrag

Kommunevalget

Kommunestyrevalget. Største parti etter kommune.

  Sosialistisk Venstreparti

  Arbeiderpartiet

  Senterpartiet

  Kristelig Folkeparti

  Venstre

  Høyre

  Fremskrittspartiet

  Felleslister / bygdelister / valglister / andre partier og lignende.

Kommunestyrevalget. Valgdeltakelse per kommune.

  under 50 %

  50,0 - 54,9 %

  55,0 - 59,9 %

  60,0 - 64,9 %

  65,0 - 69,9 %

  70,0 - 74,9 %

  75,0 - 79,9 %

  80,0 % - 100,0 %

Resultater per mandag 31. oktober klokka 13.25.^[4]

• Valgdeltakelse: 2 450 591 (64,5 %) frammøtte; 2 425 289 (63,8 %) godkjente stemmer

Liste	Opptalte stemmer	%-vis fordeling	Kommune (2007)	Storting (09)
Arbeiderpartiet[5]	767 641	31,7	2,0	-3,6
Høyre	678 732	28,0	8,8	10,9
Fremskrittspartiet	275 559	11,4	-6,1	-11,0
Senterpartiet	163 382	6,7	-1,2	0,7
Venstre	152 055	6,3	0,5	2,5
Kristelig Folkeparti	135 157	5,6	-0,7	0,2
Sosialistisk Venstreparti	98 667	4,1	-1,9	-1,7
Rødt[6]	37 363	1,5	-0,2	0,4
Andre	116 733	4,8	0,9	-

Fylkestingsvalget

Største parti per fylke i fylkestingsvalget 2011.

  Høyre

  Arbeiderpartiet

Resultater per tirsdag 1. november klokka 14.28.^[7]

• Valgdeltakelse: 2 244 739 (59,2 %) godkjente stemmer

Liste	Opptalte stemmer	%-vis fordeling	Fylke (2007)	Storting (2009)
Arbeiderpartiet	745 087	33,2	2,4	-2,2
Høyre	620 504	27,6	8,9	10,4
Fremskrittspartiet	263 915	11,8	-6,8	-11,2
Senterpartiet	141 514	6,3	-1,6	0,1
Kristelig Folkeparti	129 932	5,8	-0,9	0,2
Venstre	127 226	5,7	0,1	1,8
Sosialistisk Venstreparti	96 890	4,3	-2,2	-1,9
Rødt	38 723	1,7	-0,3	0,4
Miljøpartiet De Grønne	28 952	1,3	0,7	0,9
Pensjonistpartiet	20 840	0,9	-0,2	0,5
Kystpartiet	8 446	0,4	-0,1	0,2
Demokratene i Norge[8]	6 033	0,3	0,3	0,3
Sunnmørslista	5 718	0,3	0,0	0,3
Kristent Samlingsparti	4 829	0,2	0,1	0,1
Byluftlisten	1 436	0,1	0,1	0,1
Norges Kommunistiske Parti	1 282	0,1	0,0	0,0
Samefolkets parti	1 233	0,1	0,0	0,1
Vestfoldlisten mot bomringer	844	0,0	0,0	0,0
Samfunnsdemokratane	799	0,0	0,0	0,0
Samfunnspartiet	289	0,0	0,0	0,0
Det Liberale Folkepartiet	247	0,0	0,0	0,0
Andre			-0,4	-0,2

Forsøksordninger

Kommunene som deltok i forsøka ved valget:

  

Deltok i elektronisk valg.

  

Deltok i stemmerett for 16-åringer. Longyearbyen er ikke avmerka, men deltar i forsøket.

  

Deltok i begge forsøka.

Ved dette valget blei det gjennomført to forsøk:

• forsøk med elektronisk valg i 10 kommuner, der det var mulig å avgi forhåndsstemme over internett
• forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år (født i 1995 eller før) i 20 kommuner.

E-valg

I ti kommuner var det mulig å avgi forhåndsstemme over internett. 56 kommuner blei invitert til å delta, og 35 takka ja. Av disse blei så Bodø, Bremanger, Drammen, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Tynset, Vefsn og Ålesund, samt en bydel i Oslo, plukka ut til deltaking.^[9] Oslo og Drammen trakk seg seinere med begrunnelse i manglende hemmelighold rundt stemmegivninga. I stedet blei Sandnes tatt inn som forsøkskommune.

For å kunne telle opp stemmene fra et e-valg trengs det en elektronisk nøkkel. Denne er delt i ti deler, og det blei oppretta ei nøkkelgruppe, der hvert medlem hadde sin del. Det var ett medlem fra hvert av ni partier og en administrativt tilsatt. Etter valget måtte gruppa møtes for at opptellinga skulle kunne starte.^[10]

På landsbasis blei det avgitt 22,2 prosent forhåndsstemmer. Alle e-valg-kommunene hadde høyere tall enn dette. Bodø og Hammerfest lå høyest, med 41,4 prosent forhåndsstemmer (av disse var henholdsvis 29,1 og 25,9 prosentpoeng avgitt elektronisk).^[11]

Forsøk med stemmerettsalder nedsatt til 16 år

I en del kommuner hadde også 16- og 17-åringer stemmerett ved kommunestyrevalget i 2011. Alle landets kommuner blei invitert til påmelding, og 143 kommuner søkte om å få delta. Blant disse blei tjue plukka ut, basert på kommunestørrelse (innbyggertall), geografi, politisk sammensetning, lokalisering, alderssammensetting og kommunens politikk for å involvere ungdom.^[12]

I fem av de tjue kommunene var valgdeltakelsen større blant de unge velgerne enn blant dem med ordinær stemmerett. Tabellen nedafor viser antall frammøtte i prosent av personer med stemmerett i de enkelte forsøkskommunene.^[13]

Kommune	Fylke	Unge	Ordinære	Alle
Marker	Østfold	73,2	64,8	65,0
Lørenskog	Akershus	55,0	64,8	64,4
Hamar	Hedmark	59,9	67,2	67,0
Vågå	Oppland	71,3	67,4	67,6
Sigdal	Buskerud	62,0	63,2	63,2
Re	Vestfold	45,3	64,7	64,0
Porsgrunn	Telemark	51,3	61,0	60,7
Grimstad	Aust-Agder	59,5	62,5	62,4
Mandal	Vest-Agder	59,2	63,2	63,0
Gjesdal	Rogaland	54,7	65,9	65,4
Stavanger	Rogaland	61,5	62,7	62,7
Austevoll	Hordaland	62,2	73,9	73,4
Luster	Sogn og Fjordane	82,2	73,3	73,6
Ålesund	Møre og Romsdal	48,0	60,4	60,0
Osen	Sør-Trøndelag	58,6	73,8	73,3
Namdalseid	Nord-Trøndelag	68,9	64,6	64,7
Tysfjord	Nordland	59,0	77,9	77,2
Kåfjord	Troms	64,1	63,0	63,1
Hammerfest	Finnmark	44,8	56,8	56,4
Kautokeino	Finnmark	59,1	65,2	65,0

Foreløpige analyser har vist at det blei valgt inn flere unge representanter i kommunestyrene i forsøkskommunene. I snitt har kommunestyrene etter valget ni prosent unge mellom 18 og 29 år, ei økning på to prosent sammenlikna med forrige periode. I prosjektkommunene har denne gruppa 14 prosent, en økning på fire prosentpoeng.^[14]

Forsøk med lavere stemmerettsalder blei også prøvd ved valget til Longyearbyen lokalstyre på Svalbard i oktober 2011.

Direkte ordførervalg

Forsøka med direkte ordførervalg, som blei gjennomført i enkelte kommuner ved kommunevalga fra 1999 til 2007, blei ikke videreført ved dette valget. I Nesodden kommune blei det imidlertid samtidig med kommunevalget avholdt rådgivende folkeavstemning om hvem som bør være ordfører, jf. omtalen av kommuneresultatet.

Lister og kandidater

Det var stor variasjon i antallet lister i de enkelte kommunene, fra to lister i Utsira, Modalen, Røyrvik, Fosnes, Træna, Røst og Lebesby til heile 15 lister for velgerne i Bergen og Oslo. I Utsira blei Ungdomslista endatil danna på oppfordring fra sittende ordfører, etter at den tidligere konkurrerende lista ikke klarte å stille nok kandidater. Utsira hadde dermed to lister, begge med toppkandidater som var medlemmer av Arbeiderpartiet.^[15]

Tabellen under viser hvor mange reine lister partia hadde i de ulike fylkene. Kolonnen «Komm andre» viser hvor mange kommuner som hadde ei eller flere lister som hører inn under kategorien «Andre» (felleslister og lokale lister). For Oslo er bydelslistene (maksimum 15) tatt med.

	Fylke	Antall kommuner	A	SV	R	Sp	KrF	V	H	Frp	Dem	MdG	P	KSP	Kyst	NKP	Andre	Totalt	Komm andre
00	Fylkesting	18	18	18	18	18	18	18	18	18	17	18	13	14	18	7	6	237	6
01	Østfold	18	18	11	4	17	17	15	17	17	2	3	5	2	1	0	4	133	3
02	Akershus	22	22	22	13	22	21	22	22	22	1	8	7	0	0	0	4	186	4
03	Oslo + bydeler	16	16	16	16	14	16	16	16	16	1	16	5	1	1	1	1	152	1
04	Hedmark	22	22	20	1	21	9	16	17	16	1	4	8	0	0	0	12	147	12
05	Oppland	26	26	17	3	25	9	13	21	16	0	3	3	0	0	0	16	152	13
06	Buskerud	21	21	13	6	18	16	15	20	20	1	3	1	0	0	0	7	141	6
07	Vestfold	14	14	11	5	14	12	14	13	13	0	3	1	2	3	0	6	111	5
08	Telemark	18	18	11	4	18	16	13	15	14	1	3	1	0	0	0	4	118	4
09	Aust-Agder	15	15	4	1	15	13	12	14	13	0	1	3	0	1	0	6	98	5
10	Vest-Agder	15	15	7	1	15	14	12	15	13	7	2	5	0	0	0	6	112	5
11	Rogaland	26	24	19	5	24	24	20	24	24	2	5	5	3	1	0	7	187	5
12	Hordaland	33	31	16	14	29	28	27	32	26	5	6	1	1	3	1	16	236	14
14	Sogn og Fjordane	26	26	19	2	26	19	23	26	14	0	1	0	0	2	0	6	164	6
15	Møre og Romsdal	36	35	20	3	33	31	31	35	35	3	1	1	2	1	0	13	244	12
16	Sør-Trøndelag	25	23	16	2	22	18	16	23	19	4	3	4	1	1	1	19	172	12
17	Nord-Trøndelag	23	23	17	2	21	14	20	16	15	1	2	0	0	0	0	8	139	7
18	Nordland	44	41	29	11	37	22	21	28	34	0	4	1	0	6	0	35	269	22
19	Troms	25	24	17	3	22	9	12	20	19	0	2	0	0	9	2	14	153	12
20	Finnmark	19	19	12	0	11	5	8	18	13	0	0	0	0	4	0	17	107	9
99	Landet	462	451	315	114	422	331	344	410	377	46	88	64	26	51	12	207	3258	163

Antall lister per kommune ved kommunevalget 2011

   2 lister

   3 lister

   4 lister

  5 lister

   6 lister

  7 lister

  8 lister

  9 lister

  10 lister

  11 lister

  12 lister

  13 lister

  14 lister

   15 lister

De største partia hadde dette antallet reine kommunevalgslister:^[16]

Parti	2011	2007	Endring
Arbeiderpartiet	418	420	-2
Senterpartiet	391	394	-3
Høyre	377	374	+3
Fremskrittspartiet	344	336	+8
Venstre	311	298	+13
Kristelig Folkeparti	298	317	-19
Sosialistisk Venstreparti	282	310	-28
Rødt[17]	81	78	+3
Miljøpartiet De Grønne	55	15	+40
Pensjonistpartiet	47	47	0
Kystpartiet	33	?	?
Demokratene	29	?	?

• 
  Sosialistisk Venstreparti

    Reine lister

    Felleslister
• 
  Arbeiderpartiet

    Reine lister

    Felleslister
• 
  Senterpartiet

    Reine lister

    Felleslister
• 
  Kristelig Folkeparti

    Reine lister

    Felleslister
• 
  Venstre

    Reine lister

    Felleslister
• 
  Høyre

    Reine lister

    Felleslister
• 
  Fremskrittspartiet

    Reine lister

    Felleslister

På de innleverte kommune- og fylkeslistene var det i alt 66 383 personer oppført, 3295 færre enn valget i 2007. Det var 210 ulike partier og grupper som stilte lister ved kommunevalget, og 20 partier/grupper ved fylkestingsvalet.

Kjønnsfordelinga på kommunelistene var nokså likt med 2007: 58,2 proent menn og 41,8 prosent kvinner. På fylkeslistene var kvinneandelen 44,1 prosent. Det var menn på førsteplass på 72,1 prosent av kommunelistene og på 68,8 prosent av fylkeslistene.

Gjennomsnittsalderen til kommunestyrekandidatene på valgtidspunktet var 49 år (kvinner 48 år og menn 50 år) og for fylkestingskandidatene 49 år (kvinner 47 år og menn 50 år). Heller ikke her var det vesentlig endring fra 2007.^[18]

Ved terrorangrepet på AUFs sommerleir på Utøya 22. juli blei femten av Arbeiderpartiets kandidater drept. Etter valgloven var det ikke høve til å erstatte disse med andre, men det blei åpna for at kommunene/fylkene (i samråd med pårørende og partiet lokalt) kunne trykke nye stemmesedler uten de aktuelle navna. Dette blei gjort i Porsanger, Sula og Ørsta. Personstemmer på avdøde kandidater tas uansett ikke med i valgoppgjøret.^[19]

Valgresultatet

Kommunestyrene

Ved kommunestyrevalget blei Arbeiderpartiet som vanlig størst med 31,7 prosent, en framgang på 2,0 prosentpoeng fra 2007. Resultatet er partiets beste i kommunevalg sia 1987. Høyre hadde kraftig framgang, opp 8,8 poeng til 28,0 prosent, og gjenerobra plassen som landets nest største parti. Dette var partiets nest beste kommunevalg etter andre verdenskrig; bare 1979 var bedre (29,2). Fremskrittspartiet gikk sterkt tilbake, ned 6,1 prosentpoeng til 11,4. Det er et svakere resultat enn ved alle de tre forrige kommunevalga, og partiet er på samme nivå som på 1990-tallet.

Med 5,6 prosent kom Kristelig Folkeparti for første gang etter krigen under seks prosent av stemmene. Senterpartiet må tilbake til 1951, da navnet ennå var Bondepartiet, for å finne et svakere resultat enn årets 6,7 prosent. Venstres 6,3 prosent er derimot partiets beste kommunevalgsresultat etter partisplittelsen i 1972.

Sosialistisk Venstreparti fikk 4,1 prosent. Det er partiets svakeste oppslutning, likt med 1979. Rødts resultat er på det jamne, rundt der Rød Valgallianse har ligget de siste tjue åra. Miljøpartiet De Grønne hadde stor økning i antall lister og fikk tredobla oppslutninga si, som likevel fortsatt er under prosenten på landsbasis.

Størst framgang for et parti som stilte liste både i 2007 og 2011, hadde Venstre i Eid med 31,9 prosentpoeng og Høyre i Eidsberg med 30,5 poeng. Blant de større kommunene var Høyres framgang i Tromsø (opp 24,6 poeng) den tydeligste. Motsatt var det størst tilbakegang for Arbeiderpartiet i Gamvik (ned 34,3 prosentpoeng) og for Senterpartiet i Lom (ned 32,2).^[20]

Fylkestinga

Tabellen under viser partias prosentvise andel av stemmene ved det enkelte fylkestingsvalg.

Kolonnen for «andre» gjelder: Oslo = Det Liberale Folkepartiet, Vestfold = Vestfoldlisten mot bomringer, Hordaland = Byluftlisten, Sogn og Fjordane = Samfunnsdemokratene, Møre og Romsdal = Sunnmørslista, Nordland = Samfunnspartiet.

	Fylke	A	SV	R	Sp	KrF	V	H	Frp	Dem	KSP	Kyst	MdG	NKP	P	Same	Andre	Sum
1	Østfold	40,1	3,0	1,1	5,4	5,8	3,7	25,1	12,9	0,2	0,3	0,2	0,8	0,0	1,4	0,0	0,0	100
2	Akershus	31,0	4,2	1,1	3,0	3,3	6,2	36,4	11,8	0,2	0,2	0,1	1,4	0,0	1,2	0,0	0,0	100
3	Oslo	33,1	6,3	3,6	0,5	2,4	8,2	35,7	7,0	0,1	0,1	0,0	2,5	0,1	0,3	0,0	0,1	100
4	Hedmark	45,9	4,4	0,8	11,0	3,2	4,6	17,0	8,4	0,2	0,0	0,1	1,0	0,0	3,2	0,0	0,0	100
5	Oppland	44,1	3,9	1,1	13,7	3,4	5,0	17,8	7,8	0,2	0,3	0,1	1,1	0,0	1,4	0,0	0,0	100
6	Buskerud	34,8	3,2	1,1	6,1	3,5	4,9	33,9	11,0	0,2	0,2	0,1	0,8	0,1	0,0	0,0	0,0	100
7	Vestfold	31,9	3,8	1,4	3,7	5,0	4,3	33,6	12,7	0,2	0,4	0,2	1,1	0,0	0,8	0,0	0,8	100
8	Telemark	37,8	4,1	1,6	7,8	7,1	4,4	22,3	12,4	0,3	0,4	0,1	1,1	0,0	0,7	0,0	0,0	100
9	Aust-Agder	26,8	4,0	1,2	6,2	12,0	6,3	26,3	13,7	0,3	0,0	0,1	0,7	0,0	2,4	0,0	0,0	100
10	Vest-Agder	23,5	2,8	0,9	4,6	18,9	4,5	24,6	14,2	2,1	0,0	0,2	1,6	0,1	2,0	0,0	0,0	100
11	Rogaland	27,4	2,9	0,6	5,7	10,9	4,7	28,9	15,8	0,1	0,4	0,2	0,8	0,1	1,6	0,0	0,0	100
12	Hordaland	27,8	4,0	1,9	5,1	8,1	6,5	28,8	14,0	0,4	0,3	0,3	1,6	0,1	0,6	0,0	0,6	100
14	Sogn og Fjordane	27,0	4,3	1,6	25,7	6,6	7,4	16,9	7,6	0,0	0,4	0,3	0,6	0,0	0,0	0,0	1,6	100
15	Møre og Romsdal	25,7	3,1	0,6	8,9	8,7	7,5	22,0	16,4	0,2	0,4	0,2	0,5	0,0	0,5	0,0	5,2	100
16	Sør-Trøndelag	40,5	5,3	2,0	7,3	3,8	5,1	23,0	9,1	0,5	0,2	0,2	1,7	0,1	1,2	0,0	0,0	100
17	Nord-Trøndelag	42,9	5,4	0,7	19,7	3,9	4,9	12,6	8,5	0,2	0,3	0,2	0,7	0,0	0,0	0,0	0,0	100
18	Nordland	35,6	5,2	3,7	7,8	3,6	4,0	21,3	15,2	0,2	0,0	1,2	1,0	0,1	0,7	0,0	0,3	100
19	Troms	31,0	5,4	3,6	8,5	3,9	4,1	23,5	15,5	0,1	0,2	2,9	1,3	0,1	0,0	0,0	0,0	100
20	Finnmark	39,6	6,1	0,9	3,9	3,2	4,8	20,4	9,6	0,1	0,4	6,4	0,6	0,0	0,0	4,0	0,0	100
99	Total	33,2	4,3	1,7	6,3	5,8	5,7	27,6	11,8	0,3	0,2	0,4	1,3	0,1	0,9	0,1	0,4	100

Representanter

Tabellen nedafor viser antall innvalgte representanter i kommunestyrer (K) og fylkesting (F) fordelt på parti og kjønn. Talla baserer seg på hvilken liste representanten stod på ved valget. Kandidater på felleslister er ført som «andre».

Parti	Menn (K)	Kvinner (K)	I alt (K)	Kvinneandel (K)	Menn (F)	Kvinner (F)	I alt (F)	Kvinneandel (F)
A	1896	1482	3378	43,9	128	125	253	49,4
SV	177	185	362	51,1	16	14	30	46,7
R	38	19	57	33,3	2	3	5	60,0
Sp	863	557	1420	39,2	37	24	61	39,3
KrF	416	237	653	36,3	25	21	46	45,7
V	389	251	640	39,2	23	18	41	43,9
H	1519	828	2347	35,3	110	78	188	41,5
Frp	837	306	1143	26,8	60	32	92	34,8
Dem	8	0	8	0,0	1	0	1	0,0
Kyst	26	15	41	36,6	2	1	3	33,3
MdG	13	5	18	27,8	1	0	1	0,0
P	38	12	50	24,0	3	0	3	0,0
Andre	450	218	668	32,6	3	1	4	25,0
Total	6670	4115	10785	38,2	411	317	728	43,5

Andelen kvinner i kommunestyrene er om lag på samme nivå som i forrige periode.

Det er innvalgt 268 innvandrere, 45 flere enn ved forrige valg. Dette utgjør 2,5 prosent av det totale antallet representanter. 67 prosent av disse (180 representanter) har bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS. De øvrige 88 har bakgrunn fra EU/EØS, Nord-Amerika og Oseania. SV har med 5 prosent størst andel innvandrere blant sine representanter, etterfulgt av Arbeiderpartiet med 4 prosent og Høyre med 2 prosent. Minst andel av de større partia har Senterpartiet med 0,4 prosent. I A og H har innvandrerrepresentasjonen økt ett prosentpoeng fra forrige periode, mens SVs andel har gått ned med to prosentpoeng.

De aldersmessig største gruppene i kommunestyrene er 40–49 år og 50–59 år, med henholdsvis 29 og 26 prosent. I velgerbefolkninga utgjør disse gruppene 19 og 17 prosent. Menn i gruppa 40–59 år utgjør høsten 2011 35 prosent av alle innvalgte, men bare 18 prosent av innbyggere med stemmerett. Lavest representasjon har kvinner på 60 år (4 prosent) og unge under 30 år (5 prosent av representantene). Det er små endringer i alderssammensetninga sammenlikna med 2007-valget.

55 prosent av de kvinnelige representantene har fullført høyere utdanning av lavere eller høyere grad. For menn er tilsvarende tall 41 prosent. SV har flest representanter med høyere utdanning, 75 prosent. For Frp er tallet 23 prosent. 42 prosent av kommunestyrerepresentantene har ei årsinntekt på over 500 000 kroner, ei økning på 19 prosentpoeng fra 2007.

44 prosent av kommunestyrerepresentantene blei gjenvalgt, 47 prosent av mennene og 39 av kvinnene. Høyest andel gjenvalgte var det i Møre og Romsdal og Østfold med henholdsvis 50 og 48 prosent. Lavest andel gjenvalgte var det i Oslo og Troms, med 31 og 39 prosent.^[21]

Ordførere

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Norge 2011–2015

Tabellen viser ordførere og varaordførere fordelt på parti. Partiplassering er basert på valglistas navn, slik at valgte fra felleslister står oppført under «andre».

Parti	Ordførere	Varaordførere	Fylkesordførere	Fylkesvaraordførere
A	154	107	8	3
SV	3	11	0	0
R	0	1	0	0
Sp	86	71	2	4
KrF	17	37	0	6
V	6	32	0	2
H	119	88	8	1
Frp	11	48	0	2
P	0	2	0	0
Andre	33	32	0	0
Sum	429	429	18	18

Sammenlikna med 2007-valget var det Høyre og Senterpartiet som økte sin andel av ordførere. Høyre fikk 44 nye ordførere, mens Sp fikk tre nye. Høyre er dermed det nest største ordførerpartiet. Arbeiderpartiet tapte 25 ordførere i forhold til sist valg, men blei fortsatt størst målt etter ordførertall. Lokale lister fikk i alt 17 ordførere mot åtte i 2007. De tre regjeringspartia fikk til sammen 57 prosent av landets ordførere mot 62 prosent forrige gang.

Ordførervalga gav Norge 96 kvinnelige ordførere (22 prosent), en mindre enn ved 2007-valget. Arbeiderpartiet har flest med 34 kvinnelige ordførere (17 færre enn sist), mens Høyre har 32 (20 flere enn sist). Senterpartiet har 16 kvinnelige ordførere (som sist), Kristelig Folkeparti har 5 (tre færre), Venstre Har to (en i minus). SV har en som sist, mens Fremskrittspartiet mista den ene de hadde.

Høyre og Frp fikk flest nye varaordførere med henholdsvis 33 og 12 nye. På den andre sida tapte A, KrF, Sp og SV henholdsvis 16, 14, 12 og 11 varaordførere i forhold til 2007.

73 kommuner har ordfører og varaordfører fra samme parti: 47 fra A, 16 fra Høyre, 9 fra Sp og en fra Venstre. Ved forrige valg hadde 85 kommuner «ettpartiledelse». I 135 av kommunene kommer både ordfører og varaordfører fra regjeringskoalisjonen (A, Sp, SV). I 140 kommuner er det kombinasjoner som krysser grensene for dagens regjerings- og opposisjonspartier. Sp og Høyre deler toppverva i 44 kommuner, mens Høyre og A har delt makta i 40 kommuner.

Høyre og A fikk ved 2011-valget åtte fylkesordførere hver, mens Sp fikk de to resterende. Høyre vant dermed to, A og Sp opprettholdt sitt antall, mens KrF mista sine to fylkesordførerverv til Høyre (Vest-Agder og Hordaland).

Ved konstitueringa av kommunestyrene etter valget i 2011 blei det valgt i alt 3176 formannskapsmedlemmer, herav 59 prosent menn (om lag det samme som ved valget i 2007). Fire av ti formannskapsmedlemmer blei gjenvalgt, 65 prosent av disse var menn.

Folkeavstemning

I Aust-Agder fylke var det samtidig med valget rådgivende folkeavstemning over et forslag om å slå sammen de to Agder-fylkene.^{[N 5]} Resultatet blei 32,2 prosent for sammenslåing og 65,3 prosent mot, med 2,6 prosent blanke stemmer.^[22]

Kommunevis blei resultata disse:^[23]

Kommune	For	Mot	Avgitte stemmer
Arendal	17,2	80,4	19476
Birkenes	66,8	30,6	1583
Bygland	60,5	36,7	633
Bykle	53,3	41,4	473
Evje og Hornnes	75,3	21,8	1548
Froland	9,7	89,0	2363
Gjerstad	9,7	87,6	1225
Grimstad	38,6	57,3	9033
Iveland	69,3	26,3	654
Lillesand	78,9	19,1	4686
Risør	18,8	79,1	3395
Tvedestrand	17,0	80,3	2947
Valle	72,6	25,4	615
Vegårshei	10,5	88,1	1107
Åmli	20,4	77,2	958

Det var altså svært ulik oppfatning kommunene imellom. Kommunene Iveland, Birkenes og Lillesand sendte etter valget søknad til staten om å bli overflytta til Vest-Agder.^[24]

Se også

• Kommune- og fylkestingsvalg
• Valgordning i Norge
• Skolevalget i Norge 2011
• Underartikler om lokale valgresultatet, se boks nederst

Noter

1. Også i Fastlands-Norge var det mulig med tidligstemming mellom 1. juli og 9. august. Dette var imidlertid ei mer beskjeden ordning enn vanlig forhåndsstemming, idet den enkelte velger måtte ta kontakt med sin kommune for å gjøre avtale om stemming. Se Du kan stemme allerede fra 1. juli, på valg.no; besøkt 15. august 2011.
2. Oslo er i denne sammenheng bare regnet som kommune.
3. Inderøy og Mosvik kommuner blei slått sammen med virkning fra 2012 og skulle dermed bare velge ett felles kommunestyre.
4. Se fylkeskommunens nettsider om dette Arkivert 10. oktober 2011 hos Wayback Machine..
5. Se fylkeskommunens nettsider om dette Arkivert 10. oktober 2011 hos Wayback Machine..

Referanser

1. Kommunal- og regionaldepartementet: Informasjon om antall valgdager, antall representanter som skal velges og valgkretser. Kommunestyrevalg.
2. Tall fra Kommunal- og regionaldepartementets resultatsider; besøkt 27. desember 2011.
3. Gjennombrudd Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. Hentet fra mdg.no 17.09.11
4. Kilde for valgresultater: Kommunal- og regionaldepartementets valgsider, valg.no: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 13. september 2011..
5. Det norske Arbeiderparti vedtok våren 2011 å skifte navn til Arbeiderpartiet. Navneskiftet blei imidlertid vedtatt for seint til at det nye navnet kunne benyttes på stemmesedlene i 2011. Jf. Kommunal- og regionaldepartementet: Behandling av listeforslag – partibetegnelse og partilogoer; besøkt 19. juni 2011.
6. Rødt stilte ved valget i 2007 under navnet Rød Valgallianse.
7. Kilde for valgresultater: Kommunal- og regionaldepartementets valgsider, valg.no: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 18. september 2011..
8. Partiets registrerte navn er endra fra Demokratene ved tidligere navn til Demokratene i Norge denne gangen. Departementets offisielle resultatsider regner dette som to ulike partier, noe som gjør at 2011-resultatet ses på som framgang (fra null). Demokratene fikk imidlertid 0,3 prosent av stemmene også ved kommunestyrevalget i 2007 og 0,1 prosent ved stortingsvalget i 2009. Om en velger å ta hensyn til dette, må også tallet for «andre» nederst i tabellen justeres.
9. Kommunal- og regionaldepartementet: 11 kommunar får prøve e-val i 2011.
10. «Nøkkelgruppa for e-valet utnemnd», på valg.no; besøkt 15. august 2011.
11. Statistisk sentralbyrå: Økning i valgdeltakelsen; besøkt 27. desember 2011.
12. Kommunal- og regionaldepartementet: Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2011.
13. Tall fra valg.no.
14. «Fleire unge politikarar der unge røyster», pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet 19. desember 2011; besøkt 28. desember 2011.
15. NRK Rogaland: Her styrer AP, uansett valgresultat
16. Talla, som er generert fra Statistisk sentralbyrås statistikkbank, avviker i noen tilfeller noe fra opplysninger i pressa og på partienes nettsteder.
17. 2007-talla gjelder Rød Valgallianse.
18. Kommunal- og regionaldepartementet: Statistikkark («nøkkeltall» fra valg.no; besøkt 15. august 2011.
19. «Valglister etter terroraksjonen», på valg.no; besøkt 16. august 2011.
20. «Valgets største vinnere og tapere», nrk.no 13. september 2011; besøkt 23. april 2013.
21. Kilde for opplysningene om kommunestyrerrepresentantene: «Ingen økning i kvinneandelen», artikkel på Statistisk sentralbyrås nettsted, oppdatert 20. desember 2011; besøkt 1. januar 2012.
22. Resultatside Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine. på nettstedet til Aust-Agder fylkeskommune. Resultatet blei godkjent i valgstyremøte tirsdag 4. oktober 2011.
23. Tall fra fylkeskommunens nettsted. Prosentene gir ikke 100 som sum, da det også forekom blanke og forkasta stemmer.
24. «Vil vest i aust», Aftenposten 10. oktober 2011.

Eksterne lenker

• Valgportalen valg.no
• Valgloven