norsk botaniker From Wikipedia, the free encyclopedia
Knut Fægri (senior) (1909–2001) var professor i botanikk og paleoøkologi ved Universitetet i Bergen. Knut Fægri regnes som en av de mest betydelige botanikere i det 20. århundre og han var en markant samfunnsdebattant og usedvanlig formidler. Fægri var også sentral i opprettelsen av Studentersamfunnet i Bergen (1934), hvor han senere var formann og ceremonimester. Knut Fægri sen. er far til Knut Fægri jr., professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.
| Knut Fægri | |||
|---|---|---|---|
 Knut Fægri ca. 1935 Foto: Ukjent / Oslo Museum | |||
| Født | 17. juli 1909[1][2] Bergen | ||
| Død | 10. des. 2001[1][2] (92 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, professor, økolog | ||
| Utdannet ved | Bergen Katedralskole | ||
| Barn | Knut Fægri jr. | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Bonnevieprisen (2000) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1982) St. Olavs Orden | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Bergen (1948–1979) (verv eller stilling: professor) Universitetsmuseet i Bergen (1946–) | ||
| Fagfelt | Botanikk,[3] paleoøkologi[3] | ||
Han var sønn av major Ole A. Fægri (1875–1962) og Gudrun Stoltz (1881–1940). Han giftet seg i 1941 med museumsbestyrer Nancy Meyer (1912–2007). Deres sønn Knut Fægri jr. (født 1946) ble professor i kjemi ved Universitetet i Oslo. Moren var halvsøster til botanikeren Jørgen Brunchorst (1862–1917) og morfaren var i planteskolebransjen, så Fægri fattet tidlig interesse for botanikk. Han tok examen artium ved Bergens katedralskole i 1926 og begynte sine formelle biologistudier ved Bergens Museum etter dette. Forskerkarrieren skjøt fart på slutten av 1920-tallet med studier av plantene ved Jostedalsbreen og Nigardsbreen i Luster. Han tok doktorgraden i 1934 på et arbeide om langtidsvariasjon og plantesuksesjon ved Jostedalsbreen.[4]
Fægri var ansatt ved ved Christian Michelsens Institutt (1934–1946), Bergen Museum 1946–1948) og Universitetet i Bergen fra starten i 1948. I mange år var han også formann i Studentersamskipnaden i Bergen (SiB). Han gikk av med pensjon i 1979 men beholdt sitt kontor på Botanisk Institutt ved Universitetet i Bergen inntil sin død.
Fægri ble i 1999 betegnet som en av verdens mest betydelige botanikere i det 20. århundre (The Millenium Botany Award).[5] Det skyldtes ikke minst to av fagbøkene han skrev. Den ene om pollenanalysen som metode,[6] den andre om pollineringsøkologi (plantenes seksualliv)[7] Begge disse bøkene er blitt stående som internasjonale klassikere i botanisk faglitteratur og begge kom i flere reviderte utgaver på flere språk. Utover disse to fagbøkene hadde Fægri en enorm produksjon av fagbøker og populærvitenskapelige arbeider. Blant dem flere bøker om krydder, en bok om Henrik Wergelands blomster og et stort bokverk med tittelen Norges Planter. Han var den første som foreslo å bruke lav til å alderbestemme nakent berg og er dermed en av grunnleggerne av lichenometrien. Fægris bibliografi utarbeidet ved Fægris død inneholder 570 punkter.[8]
Fægri var i tredve år redaktør for det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen, utgitt av Universitetet i Bergen i samarbeid med Universitetsforlaget. Han ga mange foredrag og forelesninger. Standard forfatterforkortelsen Faegri blir brukt for å sitere denne personen ved botanisk navnsetting.[9]
Fægri var en meget engasjert samfunnsdebattant og hadde ofte kontroversielle synspunkter i samfunnsdebatten. For eksempel dro han i 1950–årene igang en stor debatt om naturisme i Norge og opptrådte senere naken i svensk fjernsyn under en debatt om temaet. Han tok i 1960–årene også til orde for en mer liberal narkotikapolitikk med avkriminalisering av marihuana som han mente staten ikke skulle legge seg borti om folk brukte. Han fremhevet bl.a. alkohol som betydelig farligere enn cannabis.[10]
Fægri ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Uppsala 1977 og mottok Millennium Botany Award i 1999.[11][12] Han ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1979 for sitt mangesidige virke for norsk vitenskap. I tillegg er han utnevnt til ridder av Hans Majestet Pinnsvinets orden for sin innsats for Studentersamfunnet i Bergen og "Keiser" av Pingvinordenen ved Det Akademiske Kvarter i Bergen for sin tidlige innsats for studentkulturen i byen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
