norsk skipsfører og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Kjeld Stub Irgens (1879–1963) var en norsk sjøoffiser og NS-politiker fra Kvinesdal. Han var sjef for Sjøfartsdepartementet som kommissarisk statsråd og senere i Quislings NS-regjering under Tysklands okkupasjon av Norge.
| Kjeld Stub Irgens | |||
|---|---|---|---|
 Kjeld Stub Irgens om bord i Stavangerfjord. | |||
| Født | 23. mai 1879 Kvinesdal | ||
| Død | 26. aug. 1963 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Søsken | Marie Stub Irgens Haakon Irgens | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1940–1945*) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges sjøfartsminister | |||
| 1940–1944 | |||
| Regjering | Terbovens kommissariske statsråder, Quislings NS-regjering | ||
Kjeld Stub Irgens var sønn av sognepresten Jens Stub Irgens og hans kone Sophie Cathinka. Irgens var i fjern familie med biskopen Ole Irgens, politikeren Ole Irgens og politikeren Johannes Irgens.
Irgens var sjøkaptein og fikk sin i sjøforsvaret og gikk ut som premierløytnant i 1903. Fra 1913 var han ansatt i Den Norske Amerikalinje. I 1918 fikk Irgens kommando over passasjerskipet DS «Stavangerfjord»[1] og i 1921 kjøpte han på vegne av mannskapet på DS «Stavangerfjord» øya Ravnøy i Vestfold[2] som skulle gi skipsmannskapet og deres familier mulighet til å slappe av etter lange tider på havet. Den 270-dekar store øya som ligger mellom Nøtterøy og Stokke på fastlandet, ble kjøpt for 10 000 kroner og senere donert til Den Norske Amerikalinje. Rederiet eide øya til 1983 da den ble solgt til Stiftelsen Feriestedet Ravnøy.[3]
Irgens var gift med søsteren til Albert Viljam Hagelin, et annet sentralt medlem av Nasjonal Samling. Etter den tyske invasjonen ble Irgens innkalt av Hagelin og Vidkun Quisling til Hagelins suite på Hotel Continental i Oslo. Der ble han spurt om han var villig til å overtale kong Haakon VII til å frasi seg tronen og utpeke Quisling til statsminister. Irgens traff kongen ved Nybergsund 11. april, men måtte reise tilbake med uforrettet sak.[4]
Da rikskommissæren Josef Terboven dannet et kabinett den 25. september 1940, sa Irgens ja til å bli sjøfartsminister. Sjøfartsdepartementet ble opprettet spesielt for Irgens da tyskerne så på han som en som sto kong Haakon VII nær. På grunn av denne formodede nærhet til kongen ville Terboven gjerne ha ham med som en del av administrasjonen.[5] På samme tid ble han også medlem av Nasjonal Samling.
Den 12. juni 1944 ble Irgens avsatt fordi han var mer opptatt av å fremheve norsk nasjonalisme enn pangermanismen. På samme tiden ble Sjøfartsdepartementet nedlagt.
I det norske landssvikoppgjøret i 1945 ble Irgens dømt til syv år tvangsarbeid. Saken ble anket til Høyesterett som økte straffen til 15 år. Han ble benådet i 1949.
Irgens døde 26. august 1963.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
