norsk diplomat, jurist og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Johannes Irgens (1869–1939) var en norsk diplomat, jurist og politiker (H). Han var Norges utenriksminister i to regjeringer fra 1910 til 1913, ambassadør 1905–10 og 1916–39, og amtmann i Hedmark 1914–16. Den lengste delen av sin virksomhet hadde han som ambassadør i Roma fra 1922 til 1939.
| Johannes Irgens | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Johannes Irgens i 1912. Foto: L. Szaciński/Oslo Museum | |||
| Født | 31. juli 1869[1] Ås kommune | ||
| Død | 29. des. 1939 (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Oslo katedralskole | ||
| Barn | Henrik Irgens Francis Irgens | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Storbånd av Den oppadstigende sols orden
Storkorsridder av Royal Victorian Order Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1909) Ridder av Nordstjerneordenen Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 Storkors av Dannebrogordenen Storbånd av Leopoldsordenen Frelserens orden Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Oranje-Nassau-ordenen Stjerneordenen Karl IIIs orden | ||
Han var sønn av dosent Marcus Fredrik Irgens og Julie Martine Nicoline Dyrgreen. Faren var dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås, og døde da Johannes var syv år. Familien flyttet da til Oslo. I 1887 ble han student fra Oslo katedralskole, studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania, og ble cand.jur. i 1892. Den 9. november 1892 giftet han seg med Minda «Lilla» Marie Gulbranson (1872-1938), datter av Minda Ramm Juell (1844-1913) og godseier cand.jur Carl August Gulbranson (1831-1910).[2] Johannes og Lilla Irgens fikk tre sønner, blant dem diplomaten Francis Irgens og den katolske presten Henrik Irgens.
I årene 1892 til 1895 var Irgens attaché med konsulatstipend i Bordeaux og senere i Antwerpen.[3] Fra 1895 arbeidet han som advokat, og ble høyesterettsadvokat i 1900.[4] Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1897.[5] I 1905 gikk han i diplomatisk tjeneste igjen, først som norsk sendemann i USA, og fra høsten som Fridtjof Nansens assistent i London. Nansen trakk seg tilbake i 1908 og Irgens overtok samme år som Norges ambassadør i London.
Fra 1910 til 1913 var han utenriksminister i først Wollert Konows regjering, deretter i Jens Bratlies regjering.[6] Fra 1916 var han norsk minister i København, og fra 1922 i Roma.
Amtmannen i Hedmark, Gregers Gram, hadde flere internasjonale oppdrag som voldgiftsdommer. I 1914 ble Irgens konstituert amtmann mens Gram meglet i internasjonale bergverkstvister i Marokko.[7][8][9][10] Gram fikk avskjed fra amtmannsstillingen i oktober 1915, og Irgens ble konstituert videre.[11]
Hans memoarer En norsk diplomats liv ble utgitt av sønnen etter hans død.[12][13]
Som vanlig er i diplomatiet, ble Irgens tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
