Johannes Irgens

Johannes Irgens (1869–1939) var en norsk diplomat, jurist og politiker (H). Han var Norges utenriksminister i to regjeringer fra 1910 til 1913, ambassadør 1905–10 og 1916–39, og amtmann i Hedmark 1914–16. Den lengste delen av sin virksomhet hadde han som ambassadør i Roma fra 1922 til 1939.

Johannes Irgens
Johannes Irgens i 1912. Foto: L. Szaciński/Oslo Museum
Født		31. juli 1869[1] Ås kommune
Død		29. des. 1939 (70 år) Oslo
Beskjeftigelse		Politiker, jurist, diplomat, advokat
Embete		Norges utenriksminister (1910–1913)
Utdannet ved		Universitetet i Oslo Oslo katedralskole
Barn		Henrik Irgens Francis Irgens
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		12 oppføringer Storbånd av Den oppadstigende sols orden Storkorsridder av Royal Victorian Order Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1909) Ridder av Nordstjerneordenen Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 Storkors av Dannebrogordenen Storbånd av Leopoldsordenen Frelserens orden Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Oranje-Nassau-ordenen Stjerneordenen Karl IIIs orden
Johannes Irgens på Commons

Liv og virke

Han var sønn av dosent Marcus Fredrik Irgens og Julie Martine Nicoline Dyrgreen. Faren var dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås, og døde da Johannes var syv år. Familien flyttet da til Oslo. I 1887 ble han student fra Oslo katedralskole, studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania, og ble cand.jur. i 1892. Den 9. november 1892 giftet han seg med Minda «Lilla» Marie Gulbranson (1872-1938), datter av Minda Ramm Juell (1844-1913) og godseier cand.jur Carl August Gulbranson (1831-1910).^[2] Johannes og Lilla Irgens fikk tre sønner, blant dem diplomaten Francis Irgens og den katolske presten Henrik Irgens.

I årene 1892 til 1895 var Irgens attaché med konsulatstipend i Bordeaux og senere i Antwerpen.^[3] Fra 1895 arbeidet han som advokat, og ble høyesterettsadvokat i 1900.^[4] Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1897.^[5] I 1905 gikk han i diplomatisk tjeneste igjen, først som norsk sendemann i USA, og fra høsten som Fridtjof Nansens assistent i London. Nansen trakk seg tilbake i 1908 og Irgens overtok samme år som Norges ambassadør i London.  

Fra 1910 til 1913 var han utenriksminister i først Wollert Konows regjering, deretter i Jens Bratlies regjering.^[6] Fra 1916 var han norsk minister i København, og fra 1922 i Roma.

Amtmannen i Hedmark, Gregers Gram, hadde flere internasjonale oppdrag som voldgiftsdommer. I 1914 ble Irgens konstituert amtmann mens Gram meglet i internasjonale bergverkstvister i Marokko.^{[7][8][9][10]} Gram fikk avskjed fra amtmannsstillingen i oktober 1915, og Irgens ble konstituert videre.^[11]

Hans memoarer En norsk diplomats liv ble utgitt av sønnen etter hans død.^[12][13]

Utmerkelser

Som vanlig er i diplomatiet, ble Irgens tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke:

• 1906: ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden^[14]
• 1909 kommandør med stjerne av St. Olavs Orden^[14]
• 1930: Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930
• Storkors av den danske Dannebrogordenen
• Storkors av den belgiske Leopoldsordenen
• Storkors av den greske Frelserens orden
• Storkors av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
• Storkors av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen
• Storkors av den rumenske Stjerneordenen
• Storkors av den britiske Victoriaordenen
• Storkors av den spanske Karl IIIs orden
• 1. klasse av den japanske Den oppadstigende sols orden
• Ridder av den svenske Nordstjerneordenen